MINI: Små DVD-plater blir et av opptaksmediene i de nye HD-opptakerne som kommer. (Bilde: orv)
HDV:Sonys proprietære HD-format for vanlige DV-kassetter har stor suksess.
Tabell AVC-HD
TIL HD:SD-kort og Memory Stick vil bli tatt i bruk i fremtidige AVC-HD opptakere.
AVC-HD logo

Hjemmevideo i HD-kvalitet

Ny DVD

Selv om mange av de nye AVC-HD -videokameraene vil bruke 8 cm DVD, akkurat som mange av dagens SD-videokameraer, vil det ikke være mulig å legge platen rett i dagens DVD-spillere. De kan rett og slett ikke dekode det nye formatet. Derfor vil de nye videokameraene også kunne ta opp i SD-format som kan spilles av på dagens utstyr.
Sannsynligvis vil fremtidige DVD-spillere kunne gjøre det og helt sikkert de kommende Blu-Ray-spillerne. Siden både Sony og Panasonic er i Blu-Ray-leiren, vil de kunne nekte lisens til det konkurrerende HD-DVD-formatet og gi dem et skudd for baugen.

Norske hjem fylles raskt opp med store, flate TV-skjermer, og på de fleste nye står det magiske ordet HD-Ready. Det betyr at de er i stand til å gjengi en oppløsning som langt overgår det vanlige TV-sendinger eller DVD-er kan tilby.

De første sendingene har allerede begynt på satellitt, og det er ventet at det vil komme mange kanaler med slikt høyoppløselig innhold de neste par årene. Etter 2010 er det også snakk om HD-TV i bakkenettet som nå endelig er vedtatt.

I år kommer også etterfølgeren til DVD, men dessverre i form av to konkurrerende formater; HD-DVD og Blu-Ray. Hvem som vinner, er uklart, men begge vil gi folk film i ypperste HD-kvalitet.

En slik HD-flom utløser selvfølgelig også et behov for å gjøre egne opptak, og nå blir det for alvor fart i denne utviklingen.

HDV

Sonys HDV er det første formatet for opptak i HD-kvalitet beregnet på hjemmebrukere. Denne nye standarden som Sony lanserte for et år siden, og som de er alene om på markedet, er basert på den vanlige DV-teknologien med båndkassetter.

Den vanlige DV-standarden tar opp vanlig TV-oppløsning som nå ofte kalles SD, for Standard Definition. SD i det europeiske fjernsynsformatet PAL er på 720 ganger 576 punkter. HD-TV, derimot kommer i to varianter. Den ene er på 1920 ganger 1080 punkter, mens den andre er på 1280 ganger 720 punkter.

I praksis er det ikke så stor forskjell på kvaliteten, fordi det første formatet er linjeflettet (interlaced). Det betyr at bildet deles i to halvdeler som sendes annenhver gang med hver 540 punkter, eller linjer, vertikalt.

Fire ganger SD

HDV gjør opptak i såkalt 1080i, hvor i står for interlaced. Den horisontale delen av bildet er begrenset til 1440 punkter, men ekspanderes i programvare til 1920 punkter ved avspilling.

Bildene som lagres er altså nesten fire ganger så store som i SD, men bitraten på båndet er den sammen som ved opptak i SD; 25 Mbit/s. Hvordan går det an?

Når bildene lagres på et DV-bånd, komprimeres de med omtrent samme metode som er blitt standard på en PC, nemlig JPEG. De lagres i en form av denne kompresjonsteknologien som kalles M-JPEG, der M står for Motion.

MPEG-2 komprimering

Elektronikken i kameraet komprimerer hvert bilde til cirka femteparten.

I de ti årene DV-kameraer har vært på markedet har mpeg-kompresjon utviklet seg kraftig. Her komprimeres ikke bare hvert bilde, men det fjernes også unødig informasjon i bildene som følger etter hverandre.

Resultatet er mye høyere kompresjon uten at det går ut over kvaliteten. Hemmeligheten med HDV er at det benyttes mpeg-2 for å komprimere opptaket i stedet for M-JPEG, og resultatet er at du får HD på samme bitraten som SD.

Bare Sony

HDV er blitt svært populært. I Japan har HDV-modeller allerede 20 prosent av markedet, i Norge rundt 5 prosent. Dessverre har ikke Sony lisensiert bort teknologien og er alene om å produsere slike videokameraer.

Selv om HDV er den eneste måten vanlig folk kan gjøre opptak i HD på uten å sprenge bankkontoen, er det neppe dette formatet som har fremtiden for seg.

HDV er båndkassettenes siste krampetrekning, og selv om de ikke kommer til å forsvinne fra jordenes overflate, vil de nok få samme skjebne som VHS-kassetter og datadisketter.

Felles standard

I Norge er fortsatt 65 prosent av camcordersalget basert på DV-bånd, men andelen faller raskt. Fremtiden ligger ikke i lineære opptaksmedier som bånd, men i ikke-lineære medier som harddisker, flashminne og DVD-plater.

Denne utviklingen er allerede tydelig på videopptakere med SD-kvalitet som bruker mpeg-2 for å lagre på slike medier. Og det stopper selvfølgelig ikke her.

Opptak i HD er neste skritt, og nå har Sony og Matsushita, som eier Panasonic, gått sammen om en standard, AVC-HD.

AVC

AVC er en forkortelse for Advanced Video Coding, og er siste skrik i videokoding med svært høy kompresjon. Bak AVC finner vi et samarbeid mellom to grupperinger som har jobbet med videokoding i en årrekke.

Den ene kommer fra televerdenen, og har utviklet videokoding for videokonferanser. Den andre kommer fra filmsiden som har utviklet kodeker for lagring av video. Mest kjent her er mpeg-2, som er formatet som brukes på DVD-er til film.

Standardene de to grupperingene har utviklet har vært ganske like og den aller siste er altså praktisk talt helt lik, men ingen ting skal være enkelt. Selv om de to grupperingene har fått et felles barn, bruker de fortsatt sine egne navn.

Navneforvirring

Derfor heter AVC på telespråket H.264 fordi den er utviklet av ITUs (Telecommunication Standardization Sector) ekspertgruppe for videokoding. Som ISO-standard heter den MPEG-4 Part 10 fordi den er utviklet av Moving Picture Experts Group, altså MPEG.

Denne kompresjonsteknologien vil også bli brukt i det norske bakkenettet neste år og vil gjøre at det blir plass til enten flere kanaler eller bedre kvalitet på dem som sendes på den samme bitraten i forhold til mpeg-2 som blant annet brukes i Sverige.

AVC-HD

Fordi AVC er en vesentlig mer effektiv måte å komprimere på enn mpeg-2, egner formatet seg ypperlig til bruk for opptak i HD. Slike opptak kan i beste fall ta ned mot halvparten av plassen ved samme kvalitet.

Det finnes enda ingen videoopptakere basert på det nye formatet, men man trenger ikke være synsk for å skjønne at de kommer fort fra de to selskapene som står bak AVC-HD. Panasonic har allerede sagt at de har tilpasset SD-minnnekort (Her står SD for Secure Digital og ikke Standard Definiton). Og Sony kommer garantert til å følge opp med Memory Stick.

Slike kort er i dag på 4 GB og de legger raskt på seg. Det betyr sikkert at det vil dukke opp HD-kameraer basert på flash-kort, og i løpet av et par år vil det nok bli mulig å gjøre opptak i AVC-HD med en vanlig stillkamera.

Høy kvalitet

AVC-HD formatet støtter en bitrate opptil 18 Mb/s med full 1920x1080 oppløsning. Likevel er det usikkert om det kommer slike produkter, i det minste i starten. Det er mer sannsynlig at de vil få samme oppløsning som HDV som er på 1440x1920 punkter.

Formatet vil også støtte 1280x720p, der p står for progressiv og betyr at alle punktene i bildet overføres samtidig. Alle de nye opptakerne vil få det nye HDMI-grensesnittet som også er et av kravene til en HD-Ready flatskjerm TV. Det vil også komme kodeker til PC-er som lett kan installeres slik at videoen kan ses på PC-en.

Spilletiden på en ettlags 8 cm DVD-plate vil ligge på rundt 15 minutter i høyeste oppløsning, men den kan økes betydelig ved å redusere bitraten. I kameraer med harddisk vil opptakstiden være mange timer i høyeste oppløsning.

Det er ventet at de nye videokameraene kommer på markedet i andre halvår.