Norads hovedmål er å bidra til bærekraftig utvikling og økonomisk vekst i Norges samarbeidsland.
- For å klare dette, må energi til akseptable priser være tilgjengelig. Derfor er energiproduksjon basert på forsvarlig ressursforvaltning en avgjørende forutsetning, sier spesialrådgiver Even M. Sund i Norad.
Størstedelen av den forventede veksten i verdens energiproduksjon vil skje i utviklingsland. I svært mange år må vi fortsatt regne med at kommersiell energi - elkraft - må skaffes fra kjente kilder som kull- og vannkraft.
- Bioenergi kan få økt betydning også kommersielt. Parallelt satser vi på å hjelpe landene til å forvalte drikkevannressursene bedre, sier han.
Utvikle, ikke utnytte
På spørsmål om norske bedrifter er sterkt inne i bildet, svarer han: -Vårt poeng er å drive hjelp til selvhjelp. Det betyr ikke nødvendigvis at nordmenn skal være inne som mer enn rådgivere og planleggere. Vi skal utvikle, ikke utnytte, poengterer Sund.
Å planlegge og prosjektere er nordmenn flinke til, men i konkret utbygging bør landene selv bidra mer aktivt. Sund viser til et eksempel:
- NVE er aktivt med på å prosjektere vasskraft i bistandslandene, Norsk Vannbygningskontor deltar i egnede spesialprosjekt. Generelt er det slik at industri og næringsliv inviteres til å delta. Aktive medspillere velges som før på basis av anbudsinnhenting, i samarbeid med myndighetene i det aktuelle landet. Absolutt ingen ting sier at norske selskap skal gjøre jobben. Men selvsagt er erfarne utbyggere med i bildet, som for eksempel Norplan, NorConsult og flere.
Må skape rammebetingelser
Næringsutvikling forutsetter gunstige og fungerende rammebetingelser. Med rammebetingelser forstår Norad samfunnsmessige forhold som direkte eller indirekte påvirkes av politiske beslutninger.
Norad står på for å skape bedre rammebetingelser, slik at landene bedre kan utvikle sitt næringsliv. Her er også ambassadene viktige medspiller.
- Sentralt for et lands utvikling er private investeringer, både innen- og utenlandske. Vi har erkjent at bistand som gir økt næringsvirksomhet, kan gjøre et land interessant for private investorer.
Næringsutvikling har i årenes løp blitt drevet fram av kombinasjoner av myndigheter, private aktører og sivile organisasjoner. Men i løpet av de siste par ti-år har markedet fått hovedrollen som drivkraft i utviklingen, også i de fleste utviklingsland. Statens rolle er ikke mindre viktig. Den har likevel endret seg fra å være aktivt næringsdrivende til å være premissleverandør, og forvalter av nasjonale interesser i relasjon til et privat næringsliv.
Må finansiere mer selv
Private bedrifter har i de senere år blitt mer interessante i forbindelse med bistand til næringsutvikling. En av årsakene er økt forståelse for at redusert fattigdom og økt levestandard bare kan oppnås ved vekst i sysselsetting og produksjon av varer og tjenester.
Norad legger svært stor vekt på næringsutvikling. Den økte oppmerksomheten har satt landenes egen finansiering i fokus.
- Fokus gjelder blant annet å skaffe økte skatteinntekter, å gi bedre sparemuligheter for befolkningen og å skaffe lokal investeringskapital. Økonomien er i ubalanse i flere av Norads samarbeidsland , sier Sund.
Ond sirkel
Bistand er ment å supplere innenlandsk sparing, eksportinntekter og statens inntekter. Det er en tendens hos flere samarbeidsland til synkende innenlandsk innsats; denne nedgangen erstattes av bistand. Norad ser at den negative utviklingen i innenlandsk sparing, sammen med voksende bistandsavhengighet, har bidratt til svakt styresett ("governance" ).
Det har oppstått en ond sirkel der hjelpen er knyttet til lav sparing og begrenset vekst. Dette fører til enda mer bistand og ytterligere økt bistandsavhengighet.
Offentlige inntekter fra skatter og avgifter må til for å redusere avhengigheten. Mottakerlandene må i stigende grad lukke gapet mellom offentlige utgifter og inntekter. Innkreving av skatter, avgifter og lisenser for bruk av naturressurser må forbedres.
Bredden i skatte- og avgiftsbasen må sikres. Det må sikres at innkrevingen øker i takt med den økonomiske veksten. Enkelte skatter og avgifter er en arv fra kolonitiden og hemmer næringsvirksomhet. Eksemper her er importavgift på utstyr, eksportavgift og omsetningsavgift.
