Hindrer havari

Teknologibedriften SensIT AS i Trondheim har de siste månedene testet sitt nye system for trådløs temperaturovervåking på veiv- og krysshodelager i større dieselmotorer i samarbeid med en av verdens ledende produsenter av slike motorer, Wärtsilä Corporation i Finland. – Gjennom disse testene har vi fått bevist at systemet faktisk kan forhindre at større dieselmotorer havarerer. Samarbeidet har resultert i en rammeavtale for kommersielle leveranser av systemet til Wärtsilä, sier daglig leder Steinar Fossen i SensIT AS.

Motorhavarier ombord i skip koster hvert år milliardbeløp. – Siden vi ikke har direkte konkurrenter på denne typen direkte temperaturovervåking, kan vi i samarbeid med vår partner – Kongsberg Maritime Ship Systems AS – lykkes internasjonalt med systemet, sier Fossen.

Store verdier

Ved et motorhavari ombord i et større skip kan inntil 70 prosent av motorens verdi gå tapt. Beløpene blir raskt store når en motor koster fra 10 til 50 millioner kroner. I en motor er veivakselen, som Fossen karakteriserer som motorens hurtigpumpende hjerte, den mest kritiske og kostbare delen. En skadet eller havarert veivaksel vil nesten alltid medføre svært omfattende reparasjonsarbeider.

– Derfor har vi fokusert på å utvikle et system som kan tilby direkte overvåking av temperaturen i veivlagrene. På denne måten kan vi gi en tidlig varsling om et begynnende motorhavari og dermed forhindre at det oppstår omfattende skader på veivakselen.

Varmgang

Havaristatistikk utarbeidet av Det norske Veritas for perioden fra 1990 til 1996 viser at overoppheting av veivlagrene er den direkte foranledningen til hele 14 prosent av rapporterte maskinhavari på firetakts mellomhastighets motorer. For hurtiggående firetakts motorer utgjør denne havariårsaken hele 17 prosent.

– Dette viser klart at den type overvåking som i dag benyttes som følge av påbud fra de maritime klasseselskapene, ikke gir en god nok sikkerhet mot denne type havari. Selv om vi nå har utviklet et system som kan bidra til å redusere risikoen for store og omfattende motorskader, ligger det imidlertid betydelige utfordringer i å få de store motorprodusentene til å konstruere inn systemet fra begynnelsen. På dette området vil vi nå prioritere ressursene fremover, sier Fossen.

Eksportprodukt

Selv om vi i Norge har et sterkt maritimt miljø, er det paradoksalt nok et svært begrenset hjemmemarked for vårt produkt. Vi må ha aksept for å gjennomføre en konkret installasjon fra den aktuelle motorleverandøren – og det finnes som kjent ikke så mange slike aktører i Norge i dag, påpeker Fossen.

– For å kunne lykkes har det derfor vært et bevisst valg fra vår side å søke å inngå allianser med aktører som allerede har relasjoner med disse leverandørene. I denne sammenheng var det naturlig for oss å innlede et samarbeid med Navia Maritime/Autronica. Når Navia/Autronica nå er kjøpt opp av Kongsberg Gruppen, tror vi at dette vil bidra til ytterligere å styrke våre muligheter. Dette sammen med at vi nå må sørge for å informere sentrale og retningsgivende norske rederier og skipsverft – slik at de kan begynne å etterspørre systemet hos motorleverandørene – vil bli viktig i en innledende fase av markedslanseringen.

Stort marked

Hvert år produseres 10 – 12.000 nye motorer, noe som betyr at det teoretisk sett eksisterer et nymarked på 60 – 80.000 sylindere som har behov for den overvåkingen SensIT kan tilby. I tillegg til dette kommer et stort antall motorer som har behov for å få ettermontert systemet. Dette er motorer som både benyttes som fremdriftsanlegg i skip og i forbindelse med landbasert strømproduksjon.

– Selv om vi her snakker om et enormt stort markedspotensial, er det imidlertid slik at vi må lære å krype før gi kan gå. Det er derfor viktig at vi nå ikke gaper for høyt, men gir oss selv tid til skalere opp både antall installasjoner og et nødvendig produksjonapparat, sier Fossen. Han påpeker samtidig at det finnes en rekke andre anvendelsesområder for teknologien. Ett eksempel er systemer for temperaturovervåking i girkasser som benyttes i vindmøller.

Teknologien kan dessuten benyttes til langt mer enn å måle temperatur. Ett eksempel Fossen trekker frem, er momentmåling. I den sentrale elektronikkenheten i systemet genereres det en lav energi/høyfrekvent radarpuls, som overføres til den trådløse sensoren via en stasjonær nærfeltsantenne.

Når den trådløse sensoren passerer den stasjonære antennen, blir den truffet av radarpulsen. Den trådløse sensoren genererer da umiddelbart et signal som reflekteres tilbake til elektronikkenheten. Den eksakte temperaturen beregnes på bakgrunn av unike karakteristika ved det reflekterte signalet. Den beregnede temperaturen overføres videre til det overordnede overvåkingssystemet.