Hermod ble Grane

Grane-feltet bygges ut med en integrert bore-, bolig- og produksjonsplattform.

Dekket på 22.000 tonn hviler på ett åttebens stålunderstell, vekt 18.000 tonn. Dekket er bygget i tre deler. En boremodul - Aker Stord, en bolig- og utstyrsmodul - Kværner Rosenberg og en integrert dekk- og prosessmodul fra Kværner Egersund.

Produksjonskapasitet er på 214.000 fat olje dagen. Oljen skal fraktes i rør til Stureterminalen, hvor det er bygget et eget mottaksanlegg for Grane-oljen. Videre er det en gassforbindelse til Heimdal for å forsyne reservoaret med gass som trykkstøtte for oljeutvinningen.

Tidlig i prosessen vurderte Norsk Hydro å bruke CO 2 fra gasskraftverk til trykkstøtte. Men lisensinnehaverne mente at CO 2 injeksjoner ville vært for risikabelt.

Produksjonsstart er høsten 2003. I alt er det boret og klargjort 12 brønner før stålunderstell og dekket kommer på plass. Dermed kan Hydro komme raskt i gang med oljeproduksjonen og inntjeningen på investeringen til 14,4 milliarder kroner.

Oljen fra Grane skiller seg fra andre oljer som produseres på sokkelen ved at den er særdeles tyktflytende. Store mengder energi gå derfor med til å varme oljen i prosessen.

Under normal drift er forbruket på plattformen 32 MW, som dekkes av to turbiner på hver 28 MW. Ved bortfall av en turbin kan plattformen drives videre, men med redusert drift på enkelte deler.

Grane, som ligger i blokk 25/11, består av følgende produksjonslisenser: PL 001 som ble tildelt Esso allerede i 1965, PL 169 B1 -B2 tildelt 2000 til Norsk Hydro.