IKKE BRA: Forskningsrådet kan ikke finansiere falsk forskning, og frykter jukseavsløringer skal skade norsk forsknings omdømme. (Bilde: Wittenberg University)

Her studerer ingeniøreliten

  • Karriere

Sivilingeniørstudiet i nanoteknologi topper listen over de 25 mest ettertraktede teknologistudiene i Norge.

Ettertraktet

For å slippe gjennom nåløyet der må du ha hele 67,3 poeng, viser fersk opptaksstatistikk fra Samordna opptak.

Studiet er dermed blant de mest ettertraktede studiene totalt sett i Norge.

NTNU i Trondheim dominerer øvre del av listen. Teknologibastionen på Gløshaugen har ni av de ti mest ettertraktede studiene på listen.

Nest vanskeligst å komme inn på er det såkalte indøk-studiet – altså industriell økonomi og teknologiledelse – som har en inntaksgrense ved årets opptak på 65,3 poeng.

Se de 25 mest ettertraktede studiene her

Utenfor Trondheim

Sivilingeniørstudiet i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger har høyest poengkrav blant de andre lærestedene som tilbyr ingeniørstudier.

Der er kravet 55,2 poeng.

Byggeteknikk og arkitekturstudiet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) følger deretter. Studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Oslo er også inne på listen.

Samtidig er det lett å komme inn på ingeniørstudier ved en rekke høyskoler her i landet.

Alle kommer inn på disse studiene ved høyskolene i Agder (med ett unntak), Bergen, Buskerud, Gjøvik, Narvik, Oslo (med to unntak), Telemark, Vestfold, Østfold og Ålesund.

Ikke i krise

Flere søker seg til ingeniørstudier, viser statistikken fra Samordna opptak.

Etter årets suppleringsopptak viser tallene at 6,8 prosent søkte på ingeniørstudier i år enn i fjor. For sivilingeniørstudier er veksten 2,1 prosent.

Teknologifagene er altså ikke rammet av krise.

Tendensen understrekes ved at også realfagene, som lenge har vært upopulære blant søkerne, har en vekst i antall søkere. 1,1 prosent flere søkte seg til tallstudiene i 2007 i forhold til året før.

De 25 mest studiene med høyest poengkrav

Får seg jobb

Steinar Simonsen, organisasjonssjef i NITO, ser to hovedgrunner til den positive utviklingen.

- Vi har i mange år drevet en holdningskampanje blant ungdommen for å få dem til å se at ingeniøryrket er et interessant yrke. Dette arbeidet begynner nå heldigvis å bære frukter. Vi har fått opp interessen blant de unge, sier han.

Han mener interessen for ulike fag til en viss grad går i bølger. Det henger blant annet sammen med arbeidsmarkedssituasjonen.

- Det er mangel på ingeniører, og arbeidsmarkedet er meget godt for tida. Etterspørselen etter folk med ingeniørutdanning er stor. Dette har ungdom fått med seg, sier Simonsen.