VIKERSUND: Det er mye som er gammelt i Vikersundbakken. I Skiflygingskroa har gamlekara bak disken nok stekt en del vafler i løpet av livet, og selve stillaset i bakken har stått siden 1965.
Men i dag var det ubønnhørlig slutt. For stillaset, i alle fall.
Eksploderte
Nøyaktig klokken 12.10 i dag lød nemlig alarmen i bakken, etterfulgt av et relativt markant drønn. Sekunder etter hadde hele stillaset veltet, og ikke lenge etter det igjen var entreprenør Hæhre i gang med å fjerne restene av den gamle Vikersund-bakken.
Nå skal det nemlig bygges nytt og enda større i Vikersund. Fra dagens K185 håper man på at en regelverksendring neste uke skal gi fem meter ekstra vertikalhøyde mellom hoppkanten og unnarennet, noe som vil gi en ny K på 195 meter.
Bakkestørrelsen vokser fra dagens 207 til 225 meter, noe som gjør bakken til verdens største, foran Planicas 215 meter.
– Dette var rett og slett vidunderlig. Nå har vi jobbet med dette i så mange år, og endelig er vi i gang med å bygge ny bakke, sier Per Willy Holseter, styreleder i Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, som eier Vikersundbakken.
Krysser grenser
– Dette skal bli verdens største bakke. Hvorfor vil man bygge så stort?
– Det er fem skiflygingsbakker i verden, og vi som eier anlegget registrerer at både lokalsamfunn, skiforbund og Norge som sådan ønsker å være ledende på skiflyging, og vet at det er nye grenser som må krysses, sier Holseter.
Bedre vind
Tilløpet i den nye bakken skal vris litt mot høyre, samtidig som unnarennet flyttes mot venstre. Det skal gjøre vindforholdene i bakken bedre, og er en av hovedårsakene til at man bygger nytt.
Den nye bakken bygges for øvrig uten stillas - selve terrenget skal derimot heves 7-8 meter med stein fra resten av bakken.
– Vi som bakkeeiere ser til sikkerheten, og en del av formålet med utbyggingen er at hopperen skal kunne lande trygt, selv om han setter ny verdensrekord. Det primære for oss er at hopperen ikke skal skade seg, og at gjennomføringen av rennet skal kunne gå til rett tid. Derfor trenger vi bedre vindbeskyttelse over kulen. Stillaset vi hadde, var bygget i 1965, tatt i bruk i 1966, og det hadde ikke en tilfredsstillende standard til å kunne sikre gjennomføringen av et hopprenn, sier Holseter.
Delvis klart til prøve-VM
Prosjektet har en total kostnadsramme på 80 millioner kroner. Fase 1, som skal være ferdig i tide til prøve-VM i Vikersund vinteren 2011, beløper seg til 46 millioner, og har som formål å sette bakken i idrettsfunksjonell stand. Fase 2, som går frem til skiflygings-VM i 2012, tilfører en del andre fasiliteter, som blant annet heis opp til tårnet.
– Dommertårnet er egentlig en del av fase 2, men slik det ser ut nå, vil det også bli tatt til prøve-VM.
Jobben er gitt som en totalentreprise til firmaet Hæhre, og Holseter sier at de har gått gode for at prosjektet skal være klart til prøvemesterskapet neste år.
– Hæhre har bygd om denne bakken tidligere, og er godt kjent både med fjell, terreng og hvordan man bygger bakker, sier han.
