(Bilde: Rambøll)

REVHEIM

Her skal de bygge Stavangers nye knallgrønne bydel

Revheim

  • Planområdet på Revheim er det største av de gjenværende­ hovedutbyggingsområdene i Stavanger­, med et areal på cirka 780 dekar.
  • Området ligger rundt fem kilometer fra Stavanger­ sentrum, og dagens arealbruk domineres av jordbruksarealer, idrettsbaner, International School of Stavanger (ISS), noe nærings­virksomhet, samt bussdepot for transport­selskapet Boreal AS.
  • Kommunen ønsker å bygge 4000 boliger her, to barnehager, barneskole, sykehjem, utvidelse av den internasjonale skolen, et arealkrevende idrettsprogram, lokalsenter med handel og næring­ og bussdepot for Boreal.
  • Det er en overordnet ambisjon for Revheim å skape en så grønn bydel som mulig.
  • Planen skal til politisk behandling i januar.

I en minibusstur fra Arlanda flyplass befinner studie­gruppen fra Stavanger seg i Hammarby Sjöstad­, med kanalen blinkende i høstsolen utenfor Skanskas prosjektkontor.

Tre etasjer opp er de framme. Gruppen samles­ rundt et stort, hvitt bord, med en modell av bygge­prosjektet i midten, forventningsfulle til dagens presentasjon.

Representanter fra Stavanger kommune, det fylkes­kommunale busselskapet Kolumbus, bussoperatør Boreal­, biogassleverandør Lyse, arkitekt, Enova og Transnova er her, for å høre om Stockholms nye boligprosjekt generelt­, og det nye bussdepotet midt i boligområdet, spesielt.

Målet er å få inspirasjon til det største gjenværende hovedutbyggingsområdet i Stavanger.

Revheim, Stavanger

Revheim ligger i bydelen Madla i Stavanger og består i dag av jorder og dyrket mark. I tillegg finner du blant annet den internasjonale skolen her, noen fotballbaner og en rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Men 780 dekar på Revheim står foran omveltende planer­. Planleggingen av en ny bydel med 4000 boliger er godt i gang, og Stavanger kommune har store ambisjoner for området. Det skal bli en så energieffektiv og grønn bydel som mulig:

«Det må sikres et godt bomiljø gjennom kvalitative og holdbare løsninger, som også er energi- og kostnads­effektive i et livsløpsperspektiv. (…) med den overordnede ambisjonen om å skape en så grønn bydel som mulig.»

Prosjektleder Håvard Bergsagel og arkitekt Claus Sigurd­ Petersen i byplanavdelingen i Stavanger forklarer at det nye boligområdet vil få den høyeste boligtettheten til nå i Stavanger, omtrent på nivå med det man finner på Grüner­løkka i Oslo.

– Det gjør at vi må tilføre andre kvaliteter til boligområdet som gjør det attraktivt, sier Bergsagel til Teknisk Ukeblad.

Les også: 1. januar blir Oslo 37 centimeter høyere

780 dekar: Den rødstiplede linjen viser området som nå skal bygges ut til en ny bydel i Stavanger. Stavanger kommune

Grønn, grønnere, grønnest

I områdene nærmest hovedveien vil bebyggelsen være tettest, mens de mer usentrale delene av Revheim vil bli grønnere.

Her vil eksisterende grøntområder brukes til å bygge parker og aktivitetsområder, og det skal opparbeides turforbindelser. En elv, som i dag er myr og små bekker, skal bygges opp og legges som en kanal gjennom området.

– Vi vil kombinere en grønn struktur med urbane elementer, og få det til å fungere som en bærekraftig helhet, forklarer Bergsagel.

Revheim er også et av to pilotprosjekter for Breeam Communities i Stavanger. Det er den ledende kvalitets­referansen for å designe områder med høy miljøstandard. Kommunen vil i tillegg ta i bruk Blågrønn faktor, et planleggingsverktøy for å ivareta økologiske og blågrønne verdier­ i urbane områder.

– Breeam og Blågrønn faktor setter høyere krav enn norske lover. Det skal sikre kvalitative løsninger for alt fra biologisk mangfold, til overvannshåndtering og at beboerne får glede av området, påpeker prosjektlederen.

Les også: «Fjordby» utenfor Oslo skal romme 150.000 mennesker

Stockholm: Som Revheim er Hammarby Sjöstad et sentralt byområde under utbygging. Et gammelt industri- og havneområde blir til 13.000 hjem og 30.000 arbeidsplasser. Ina Steen Andersen

– Kan ikke binde oss til teknologi

Stavanger kommune jobber også med å finne løsninger for å skape et energieffektivt bolig- og næringsområde. Det vil være flere offentlige bygninger her som skal gå foran som gode eksempler.

– Vi jobber med en energistrategi med mange mulige løsninger. Den skal være basert på fornybar energi, effektiv energibruk og livsløpsstandard, forklarer Bergsagel.

Han trekker fram solenergi som en mulig varme- og energikilde, og grønne fasader og grønne tak, som i tillegg til å gjøre området grønt og attraktivt også fanger opp støv og støy.

Men det er vanskelig å være mer konkret så tidlig i prosjektet. For ny teknologi gir nye muligheter, men utgjør samtidig en utfordring.

– Det vil skje mye i løpet av de neste 20 årene. Og det går hurtig. Mye av dagens teknologi vil være utdatert om bare et par år, påpeker Petersen.

– Dermed kan vi heller ikke binde oss til en spesifikk teknologi, bare fordi den er mest effektiv nå. Så vi jobber etter en strategi, ikke med en konkret løsning, legger Bergsagel til.

Les også: Byggingen av verdens høyeste trehus er i gang

Grønn: Stavanger kommune har en overordnet ambisjon om å gjøre Revheim til en så grønn bydel som mulig. COBE + DRMA

Timinuttersby

Stavanger kommune har et mål om nullvekst i personbiltrafikken. For selve planområdet er målsettingen en privatbilbruk på mindre enn 50 prosent. Det må dermed tilrettelegges for et mangfoldig transporttilbud slik at flest mulig skal kunne gå, sykle eller bruke kollektivtransport.

– Skal du få til det, må du tenke nytt og annerledes. 4000 boliger utgjør mange nye biler, sier Bergsagel.

Derfor jobber de med konseptet «timinuttersbyen».

– Det vil si at du har de viktigste elementene, som jobb, barnehage, skole og butikk innen ti minutters gange fra der du bor. Og vi må bygge opp en god struktur tilpasset gående og syklende, forklarer han.

I tillegg er Stavangers nye bussveitrasé planlagt forbi området. Felles mobilitetsløsninger som bildeleordning og sykkelutleie er også aktuelt.

Les også: Arkitekter vil bygge en hel bydel i høyden

Grønn: Arkitektene vil kombinere grønn struktur med urbane elementer for å gi en tettbygget bydel attraktive kvaliteter. Rambøll

Går under bakken

Midt i området på Revheim ligger også bussoperatør Boreal sitt bussdepot. I dag har omkring 200 busser sitt hjem her.

Men for å tilpasse seg når Revheim transformeres til en topp moderne og energieffektiv bydel, må det endringer til, noe Boreal er mer enn villige til å være med på.

Nå vil de utvikle Norges beste og mest miljøvennlige bussdepot.

– Depotet ligger gunstig plassert, sentralt, slik at vi får minimalt med tomkjøring av bussene. Så da kommunen tok kontakt om planene, lanserte vi ideen om et depot under bakken, med kontorbygninger og boliger på toppen, sier Bjørg Wigestrand, eiendomsutvikler i Boreal, til Teknisk Ukeblad.

Stavanger kommune ser også på muligheten for å legge depotet under en av fotballbanene i området.

Å legge store deler av depotet under bakken frigir 30 mål, midt i planområdet.

Og ambisjonene har bare vokst. Både selve depotet, kontorbygningene i tilknytning og bussene er med i planene om å gjøre området mest mulig energieffektivt.

Boreal er fremdeles tidlig i prosessen med å utvikle det nye depotet. Nettopp derfor tok de med seg delegasjonen knyttet til prosjektet til Stockholm for å se nærmere på hva de har fått til.

Les også: Burj Khalifa-arkitektene skal tegne det som blir Nordens høyeste bygg

Slik ser Boreals bussdepot ut i dag. Nå planlegger bussoperatøren et miljøvennlig depot under bakken. Ina Steen Andersen

Nytt bussdepot i Stockholm

Med oransje vester, hjelm, vernesko og -briller over dress og finskjorter tropper delegasjonen ut på byggeplassen. Midt blant boliger og kontorlokaler i Sjöstaden reises et nytt bussdepot. Depotet ligger, slik Boreal planlegger­ sitt, delvis under bakken. Og også her skal det bygges kontorlokaler­ og boliger.

Som Revheim er Hammarby Sjöstad et sentralt byområde under utbygging. Det er en del av Stockholms plan for fortetting. Et gammelt industri- og havneområde er i ferd med å forvandles til 13.000 hjem og 30.000 arbeidsplasser.

Det første som møter delegasjonen inne på byggeplassen er eimen av nylagt asfalt som siver opp fra depotets underetasjer. Her er valser i full sving med å bearbeide flaten, hvor bussene skal stå parkert.

I den delen av depotet som ligger i friluft er arbeidet med å bygge verkstedhall, vaskehall og tankestasjon i gang. Disse funksjonene kan ikke ligger under bakken av hensyn til lysforhold for dem som skal arbeide her og sikkerhet i forbindelse med tanking av biogass.

Depotet i Stockholm har også mål om å drive med miljøvennlige energikilder. Det skal blant annet utstyres med fjernvarme og solcellepanel.

Konsernsjef Kjetil Førsvoll i Boreal er imponert over selve prosjektet, men synes likevel ikke det virker som om utbyggerne har brukt mye tid på å gjøre selve bygget miljøvennlig, sett i forhold til Boreals planer.

– Vi har mye mer ambisiøse mål enn dette, kommenterer han.

Les også: Et synkende Bjørvika kan stoppe Oslos nye superstasjon

Modell: Bussdepotet i Stockholm bygges delvis under bakken, med kontor og boliger på bakkeplan. Ina Steen Andersen

Stavanger sentrum

Tilbake i Stavanger, på Boreals kontor, er konklusjonen at de svenske utbyggerne har gjort mye, men at det er mulig å gjøre langt mer.

Wigestrand forklarer at de vil se på framtidsrettede løsninger både for selve bygningen og bussene som skal fylle den. I dag har Boreal 35 busser som går på biogass, og i løpet av høsten vil også tre elektriske busser gå inn i vanlige ruter i Stavanger. Planen er at flere av dieselbussene skal byttes ut.

For depotet som helhet vil de se på hva slags miljøvennlige muligheter som finnes for vann, avfall, materialer, energi, forurensing, transport, arealbruk, økologi, ledelse, helse og innemiljø.

– Alt fra det varme vannet som brukes til å vaske bussene, til bussene som beveger seg, er energi. Den må vi kunne utnytte på et slags vis, understreker eiendomsutvikleren.

Drømmescenarioet er et bussdepot som produserer mer energi enn det forbruker.

Nytt depot: Slik kan Boreals nye bussdepot på Revheim bli, med to etasjer under bakkeplan. Illustrasjon: Koko Koko

– Tar konseptet enda lenger

Boreal har gjennomført en Breeam-preanalyse med hjelp av SMI energi og miljø.

Seniorrådgiver Åsta Vaaland Veen mener bussdepotet kan bidra positivt til nærmiljøet.

– Mange av ønskene og planene til Boreal vil kunne bidra positivt i området, for eksempel gjennom å skape flere arbeidsplasser, sier hun til Teknisk Ukeblad.

I tillegg ønsker Boreal at depotet skal kunne brukes som en transport-hub. Bussoperatørens tanke er at depotet kan fungere som innfartsparkering på dagtid når bussene er ute på veiene. Samtidig vil det kunne være et kollektivknutepunkt, og de ser for seg løsninger for bildeleordninger her.

– Dette kan bli et innovasjonskonsept. Boreal ser på muligheten for å gjøre mer for transport enn det som ligger inne i Breeam, forklarer Vaaland Veen.

Hun mener det er liten tvil om at bussoperatøren har høye ambisjoner for det nye depotet, og at også forutsetningene ligger til rette for en høy miljøscore.

Les også:

Se arkitektenes forslag til fremtidens Vippetangen

– Dette er fremtidens byggemateriale

Slik kan du få 8 kvm mer boareal på 200 kvadrat