(Bilde: Truls Tunmo)

Her nekter Kleppa å sykle

  • Bygg

BAMBLE: Aksjonsgruppa E18 Telemark inviterte i mars i år samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa på sykkeltur langs skrekkveien som har en dyster ulykkesstatistikk. Kleppa takket nei. Det valget har ikke de som er avhengig av å bruke den 17 kilometer lange strekningen, som ifølge aksjonsgruppa har krevd over 50 menneskeliv siden 1980. Sommeren 1981 omkom 13 personer på 14 dager her.

En dødsulykke i 2005 ble starten på Aksjonsgruppa E18 Telemark.

– Det var på E18 ved Wissestad i Bamble. Da jeg så at ungene ble båret ut av bilen, bestemte jeg meg. Sånn kunne vi ikke ha det, forteller leder i aksjonsgruppa, Vidar Tellefsen. Selv har han ikke mistet noen i sin nærmeste familie i trafikken.





Syv nye ulykkesår

Han kjemper for 15 kilometer firefelts motorvei gjennom Bamble.

– Dette vil koste ca 1,8 milliarder kroner, det samme som trafikkulykkene samlet bare i Telemark har kostet samfunnet de siste 10 årene. Men først i 2017 planlegger myndighetene at en firefelts vei skal stå ferdig mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble. Det blir syv nye år med mange alvorlige ulykker og drepte på en av Norges farligste veistrekninger. Vi krever i hvert fall at veien må stå ferdig senest i 2015. Bare i fjor hadde vi 25 alvorlige ulykker her, sier Tellefsen.

FARLIG: - Det finnes verken sykkel- eller gangsti eller andre mindre trafikkerte veier her, sier Vidar Tellefsen, leder i Aksjonsgruppa.

– Prioriterer feil

Den nåværende 17 kilometer lange strekningen har over 100 av- og påkjøringer.

– Mange av dem er livsfarlige. Men verken Telemark fylkeskommune eller andre sentrale politikere vil prioritere veien. Og internt i Telemark har det vært en politisk hestehandel for å komme til enighet om at Eidanger-tunnelen for jernbanen skal ha første prioritet sammen med E134 ved Porsgrunn. Inntil for to år siden prioriterte ikke fylkespolitikerne E18 som har ekstrem gjennomgangstrafikk, hvorfor skulle da Stortinget gjøre det, undrer aksjonslederen lakonisk.

På syv og en halv kilometer av E18 gjennom Bamble har myke trafikanter ingen alternative veier de kan bruke.

– Det finnes verken sykkel- og gangsti eller andre mindre trafikkerte veier her. For lengst burde i alle fall en sykkel- og gangsti ha vært anlagt. Det ville ha kostet myndighetene ca seks millioner kroner. Dette er tall jeg har fra Statens vegvesen, sier Tellefsen.





Myndighetenes dødsaksept

Vi kommer inn på den såkalte 0-visjonen veimyndighetene har, en visjon om at det ikke skal forekomme alvorlige ulykker på norske veier. Tellefsen ler med forakt.

– Myndighetene prater om visjonen, men det blir bare med praten. Så lenge det er fare for møteulykker, vil ulykker med hardt skadde og drepte forekomme. En prat om 0-visjonen er bare vås så lenge det er blitt en trend at det å bruke penger på vei blir sett på som en utgift i stedet for en samfunnsøkonomisk gevinst, sier Tellefsen.

– Mener du at politikerne aksepterer alvorlige trafikkulykker?

– Ja, det er dessverre blitt en aksept fra myndighetene om at vi har de ulykkene vi har. Derfor blir det tåpelig å ha en 0-visjon om alvorlige ulykker. Det ligger ingen realisme i en slik visjon når myndighetene i Norge underprioriterer veibygging til de grader. Politikerne lukker øynene for hvor mange som er blitt drept og hardt skadd i trafikken. Hele familier blir rammet av en alvorlig trafikkulykke, men de ansvarlige gir blaffen i konsekvensene. Hadde de ikke gjort det, ville de ha brukt mye mer penger på vei, sier Tellefsen.

Han legger til denne ubehagelige kraftsalven til myndighetene:

– Jeg tror dessverre at de som regjerer må rammes av en alvorlig ulykke. Først da blir de nødt til å tenke og handle annerledes enn i dag. Det blir altfor perifert for dem å forholde seg til ulykker som ikke rammer dem selv, hevder aksjonslederen.

HASARDIØST: Lastebilen krysser dobbel heltrukken midtlinje mens den kjører forbi to traktorer på E18 gjennom Bamble. Personbilen som kommer i mot klarer så vidt å unngå frontkollisjon.

Ulykker som drahjelp

Etter hardt press fra aksjonsgruppa, kom strekningen Langangen-Dørdal på E18 med i Nasjonal Transportplan (NTP) først i 2009.

– De 17 kilometerne gjennom Bamble er en del av denne strekningen. At en slik dødsvei først kom med i NTP i fjor, sier veldig mye om norske myndigheter. Men hadde det ikke vært for blant andre aksjonsgruppa, ville ikke firefelts vei gjennom Bamble ha blitt en realitet i 2017 heller. Det vet jeg, for det har jeg fått opplyst fra Statens vegvesen og andre aktører, sier Tellefsen.





Lastebilaksjon

For å bevise for eksempel farlige forbikjøringer på E18 gjennom Bamble, har den 47 år gamle entreprenøren til en hver tid kamera i bilen.

– I tillegg filmer vi mange hendelser, også stygge ulykker. Og vi har vår årlige lastebilaksjon med over 200 vogntog som kjører 12 mil i 40 km/t. Aksjonsgruppa jobber 1500 timer i året, og det koster oss betydelig med midler. Men et menneskeliv kan ikke måles i penger. Vi kommer til å øve et hardt press på myndighetene, vi kan ikke gi oss. Men det er et trist faktum at vi må bruke dødsulykker som drahjelp, sier Vidar Tellefsen.

FARLIG TUNGTRAFIKK: Se selv - plassen fotgjengere og syklister har på E18 gjennom Bamble er minimal. Faren for alvorlige ulykker er stor.









Kleppa tier

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa vil ikke kommentere E18-saken i Bamble.

samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
TIER: Magnhild Meltveit Kleppa. Scanpix
I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet, Anne Marie Storli:

"Statsråden er på vei til Sverige – blant annet for å møte sin svenske kollega. Det siste hun sa før hun dro, var at hun dessverre ikke rekker å se på denne saken. Dermed får du ingen kommentar fra henne i denne omgang".

Men Teknisk Ukeblad vet at Kleppa er godt kjent med saken og med sykkelturinvitasjonen hun fikk fra Aksjonsgruppa E18 Telemark i mars i år. Fra Kari Bjønness ved statsrådens forværelse, fikk Vidar Tellefsen denne e-posten den 18. mars:

"Samferdselsministeren takker for e-postene med både nyttig informasjon og invitasjon til sykkeltur.

Sykkelturen får nok la ligge for ministerens del, noe som også ble sagt i gårsdagens spørretime.

Et besøk til Bamble og Telemark er ikke fastlagt ennå, men det vil bli tatt kontakt med lokale myndigheter når dette skal planlegges."





– Dårlig av Kleppa

Leder av Transportkomiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide (Krf), synes samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas unnvikenhet er kritikkverdig.

Knut Arild Hareide (KrF) leder Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.
Bilde tatt under fremlegging av statsbudsjettet 2009.
KRITISERER: Knut Arild Hareide. Kjetil Malkenes Hovland

– Dette er en sak jeg synes Kleppa absolutt burde kommentere. Hun må kunne ta tak i de ubehagelige tingene også, ikke bare i gladsaker. Dette er dårlig av henne, sier Hareide.

Han lover at Transportkomiteen skal se på E18 gjennom Bamble.

– Dette er svært viktig. En gang- og sykkelsti burde være en selvfølge langs hele strekningen. I et samferdselsperspektiv koster det svært lite å få denne på plass, sier Hareide.

– Ifølge Vidar Tellefsen i Aksjonsgruppa E18 Telemark vil det ikke komme en firefeltsvei gjennom Bamble før i 2017. Hva synes du om det?

– Det er alt for langt frem i tid, og jeg lover at komiteen skal ta opp dette, sier Hareide.

VERDILØS 0-VISJON: - Hvis politikerne mener noe med 0-visjonen, må det i alle fall settes opp midtdelere, sier styreleder i Nei til Frontkollisjoner, Trygve Præsttun. Truls Tunmo

Midtdelere i sniletakt

Veimyndighetene planlegger 750 kilometer vei med midtdelere i løpet av inneværende periode av NTP på 10 år, men er ikke i nærheten av å oppfylle målet.

– Det går med en takt på 14, 5 kilometer i år, men skulle ha vært 75 kilometer. Dette monner ikke på langt nær nok, sier styreleder i foreningen Nei til Frontkollisjoner, Trygve Præsttun.

Nå etterlyser han fortgang fra veimyndighetene om midtdelere langs de såkalte røde veiene, det vil si 425 kilometer vei som Statens vegvesen selv har definert med et registrert behov for midtrekkverk.

– Hvis politikerne mener noe med 0-visjonen, må det i alle fall settes opp midtdelere på de røde strekningene. Veikart i NTP definerer disse veiene, sier Præsttun.

I NTP står det at ”sannsyneligheten for å bli drept i en frontkollisjon økes vesentlig når farten overstiger 70 km/t. For veger med stor trafikk og fartsgrense over 70 km/t er det derfor særskilt behov for å gjennomføre tiltak for å redusere faren for møteulykker.”

– Vi kan ikke se at det skjer noen ting av de konkrete beskrivelsene i NTP for å hindre møteulykker. Det er sniletakt å sette opp 14,5 kilometer midtdelere i år. Unødvendig mange dør på norske veier bare fordi myndighetene ikke en gang greier å gjennomføre planen de selv har utarbeidet, altså 750 kilometer møtefrie veier i inneværende NTP, sier Præsttun.

– Tror du folk tenker mye over hvor mye krefter det ligger i en frontkollisjon?

– Jeg tror i hvert fall ikke de tenker på at dersom to biler med samme vekt og samme fart frontkolliderer, så er det som å kjøre rett i en fjellvegg i samme hastighet. Et passende ordtak rettet mot myndighetene er at du skal ikke tåle så inderlig vel den trafikkulykke som ennå ikke har rammet deg selv, sier sivilingeniøren Trygve Præsttun.













– Præsttun kjenner ikke planene

Fagdirektør for transportsikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, synes Trygve Præsttun har en merkelig måte å regne på.

Finn Harald Amundsen leder trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen.
AVVISER: Finn Harald Amundsen.

– Præsttun har ikke tilgang til våre planer. Det er avsatt midler til midtdelere på 750 kilometer vei over 10 år i NTP. Noen år blir det mye midtdelere, andre år mindre, sier Amundsen.

– Men går ikke arbeidet foreløpig altfor tregt?

– Det er ikke jeg som står for regelverket i Norge. For eksempel må det gjøres eiendomsinngrep flere steder for å utvide veien slik at det blir plass til midtdelere. I Sverige etablerte de for mange år siden hovedveinettet med en veibredde på 11-12 meter. Her kan midtrekkverk settes opp uten å utvide veien. Men på grunn av at vi ikke gjorde som svenskene, ble store deler av hovedveinettet vårt bygget med en bredde på 7-8 meter. Derfor er det ikke plass til midtrekkverk uten at vi gjør veien bredere, sier Amundsen.