IT

Her får norske Anita en chip sprøytet inn i hånden

Maria Amelie
26. mai 2016 - 19:48

Implantater på innsiden av kroppen som kan kobles til alle mulige gadgets, såkalte Insideables, vil bli helt vanlig i framtiden, skal vi tro deltagere på teknologikonferansen Pioneers i Wien denne uken. 

«Become a Cyborg» var et punktene på programmet. Den fullsatte salen på det ærverdige slottet Hofburg ante lite om at de skulle være vitne til live-implementering av en NFC-chip.

Både den norske Iris Ai-gründeren Anita Schjøll Brede og bioforskeren Elsa Sotiriadis var en av ti som fikk chip injisert på scenen. Det var ikke akkurat smertefritt, men etterpå kunne Sotiriadis sende en tweet på Twitter og spille av musikk ved å koble chipen til Android-telefonen.

I hverdagen kan bioforskeren bruke chipen i stedet for å bære med seg nøkler og mange adgangskort til alt fra jobben til treningssenteret.

  • Beskjeden fra Cern til norske ingeniører: - Kom hit!

Chip i dyr i 30 år

Det er blant annet Patrick Kramer, grunder av Digiwell, og Hannes Sjöblad, en svensk gründer av BioNyfiken, som sto bak stuntet. Sjöblad kaller seg selv «biohacker» og «chief disruption officer» på innovasjonshuset Epicenter i Stockholm.

- Dette er ikke noe nytt. Vi har operert chip inn på dyr i snart 20 år. Grunnen til at det begynner å bli spennende for mennesker, er fordi Internet of Things er den store trenden fremover, sa Hannes Sjöblad i sin presentasjon på scenen.

- Hvilke språk snakker IOT på? Det er wifi, blåtann og NFC. I stedet for å bruke datamaskin kan jeg kommunisere med ting gjennom en chip i hånda. I stedet for å bære med meg nøkler, adgangskort, huske og taste inn passord til mobilen eller datamaskinen, kan jeg bruke NFC-chip, som jeg alltid har med meg. Det er mange måter å bruke denne teknologien på.

Han sier at de også tester ut teknologien for å gjennomføre betalinger gjennom en chip operert inn i hånda.

Fra venstre: Patrick Kramer var den som implementerte chipen på den norske gründeren Anita Schjøll Brede. Til høyre er Hannes Sjöblad, biohacker fra Sverige. <i>Foto: Maria Amelie</i>
Fra venstre: Patrick Kramer var den som implementerte chipen på den norske gründeren Anita Schjøll Brede. Til høyre er Hannes Sjöblad, biohacker fra Sverige. Foto: Maria Amelie

Fikk endelig chip

Fra scenen annonserte Sjöblad at noen få heldige personer kunne få en slik chip i hånda. Den norske Iris Ai-gründeren Anita Schjøll Brede var en de ti heldige. Hun har tidligere gått på det fremtidsrettede Singularity University i USA, og har lenge tenkt på å skaffe seg chip. 

- Hvorfor vil du ha en chip?

- På en måte er det bare for moro skyld. Og, ja, jeg skal bytte døra hjemme og da kan jeg like gjerne få dør med elektronisk lås og bruke chipen som nøkkel.

- Det handler om fremtidens teknologier. Jeg snakker en god del om det, og synes det som kommer til å skje de neste 10-15 årene er utrolig spennende. Dette med implants, insideables, altså wearables på innsiden, er noe vi kommer til å se mye av. Det er kjempespennende å være en tidlig bruker og prøve meg fram.

- Du er ikke redd for å ha den?

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

- Altså, selvfølgelig er det mange spennende diskusjoner rundt privatlivet og personvern. Men det er det også i forhold til Facebook og andre teknologier i livet vårt. Her og nå er ikke jeg urolig for det.

Er det farlig?

BioNyfiken er en forening for biohackers, biologer, bodyhackers og teknologi-entusiaster i Sverige. De gjør dette selv. Etter presentasjonen fikk vi stille et par spørsmål til Hannes Sjöblad som var en av hovedaktørene i foreningen.  

- Hvem er biohackers?

- Hackers er et ord vanligvis assosiert med folk som bryter inn og stjeler data. Men opprinnelig betyr det å være en hacker å gjøre eksperimenter. Klassiske hackere eksperimenterer med datasystemer. Vi er biohackere, vi gjør eksperimenter med biologiske systemer, alt fra bakteria til planter og insekter, forklarer Sjöblad.

- Vi kan ta en plante og la det lyse i mørket. Eller vi kan putte chip i mange folk, og se hvordan man kan koble det sammen med andre IOT-ting.

Sikrere enn biometri

Sjöblad mener at en slik chip er mye sikrere enn såkalte biometriske identifikasjonsteknologier, via for eksempel stemme eller fingeravtrykk. Det er kommet mange nye teknologier rundt dette, og Sjøblad er skeptisk.

- Vi sender ut biometriske data helt åpent hele tiden. Hvem som helst kan samle opp dine fingeravtrykk, spille inn din stemme eller fotografere ansiktet ditt. De trenger ikke en gang være i nærheten av deg. Biometri kan ikke krypteres, ikke fingeravtrykk heller.

- Du har ingen kontroll på hvem er du deler din info med. Biometriske data er like for resten av livet ditt. Er det noen som stjeler fingeravtrykkene dine, har de det for alltid. Du kan ikke endre fingeravtrykkene dine for sikkerheten din.

Han legger til at det selvsagt finnes mange utfordringer med chip, men de chipene de bruker skal inneholder lite data og dermed lite muligheter for å bli identifisert.

- Men, ja, jeg kan se for meg at man har penger på en chip og noen lykkes med hacke seg inn. Det er et klassisk scenario og ny type tyveri. Men også i dag kan du bli frastjålet nøkler og alle pengene dine. Det dreier seg om ny teknologi og det kommer til å bli mer av det i fremtiden, sier Sjöblad.

Pioneers festival arrangeres for femte år på rad. Stedet er Hofburg Slott/Keiserpalasset midt i sentrum av Wien, kjent for å ha huset noen av de mektigste personene i østerriksk historie. I dag er det hjem til den østeriske presidenten. <i>Foto: Maria Amelie</i>
Pioneers festival arrangeres for femte år på rad. Stedet er Hofburg Slott/Keiserpalasset midt i sentrum av Wien, kjent for å ha huset noen av de mektigste personene i østerriksk historie. I dag er det hjem til den østeriske presidenten. Foto: Maria Amelie

Matvareproduksjon

Flere hovedforedragsholdere på festivalen nevnte fremtidsteknologier, blant annet Ryan Bethencourt, bioteknologigrunder av Indiebio og investor i over 43 bioteknologiske oppstartsselskaper. Han snakket om hvordan nye mat-teknologier kan hjelpe mange mennesker ut av fattigdommen.

- Gjæring, for eksempel, når du har lært deg hvordan du kan omprogrammere gjær eller en bakteriecelle for å skape en bestemt type protein, som for eksempel gelatin, da kan du i teorien skalere det eksponentielt. Det er snakk om Shigeta`s lov, en slags Moore`s lov for bioteknologiske matprodukter. Det vil føre til matprodukter vil koste svært lite.

Virtual reality

Gründeren Ambarish Mitra er blant de i første i verden som tok Augmented Reality til Google glass. Han mener at produkter som bruker AR teknologi vil spille en viktig del i livene våre bare noen få år frem i tid.

Han kom på ideen til sin nåværende startup Blippar da han var på en pub med venner, og dro en spøk om at det ville vært kult om dronning Elizabeth på 20-pundlappen plutselig kunne komme til live. En av ingeniørene synes det var en morsom utfordring, og skapte teknologien.

- 80 prosent av alle våre sanser er basert på syn. Vi bruker mobiltelefon mer enn noensinne, og visuelle sosiale medier står for mange milliarders omsetning. Derfor mener jeg at produktet og AR er den nye media og måten å kommunisere på, sier Mitra.

På scenen demonstrerte Mitra hvordan. Ved å peke mobiltelefonen på landskapet rundt, kan mobilen gjette seg til og fortelle deg hva som er foran deg. Ved å peke på produkter alt fra en leppestift til et Star Wars blad, kan man få mer informasjon i den virtuelle virkeligheten.

Den norske Iris Ai-gründeren Anita Schjøll Brede har lenge ønsket seg chip i kroppen. Nå har hun fått det. <i>Foto: Maria Amelie</i>
Den norske Iris Ai-gründeren Anita Schjøll Brede har lenge ønsket seg chip i kroppen. Nå har hun fått det. Foto: Maria Amelie

Unik ID

Chipen er like stor som en knappenål og ligger i en glassampulle 2 ganger 12 millimeter stor.

Chipen som brukes er NTAG216. Hver chip har en unik ID og dette ID legges inn i systemer som man vil koble chipen til. Har man en Android-telefon kan man lett finne instrukser på nettet og aktivere NFC. Så tar man et kort, holder det på baksiden av mobilen, og man har en kobling.

Chipene er passive, de har ikke egen strømforsyning og kan ikke sende signaler om sin posisjon. De får strøm av en enhet som rettes direkte på chipen for å sende informasjon. Den gir ingen utslag i sikkerhetskontrollen. Er det noe, så er den lett å klemme ut.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.