Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la i dag frem regjeringens nye strategi for realfag, som de har kalt «Tett på realfag». Her er han i en annen anledning, sammen med Teknas Lise Lyngsnes Randeberg.

REALFAG

Her er regjeringens nye strategi for realfag

Matte, naturfag og teknologi fra barnehagen av.

Ny realfagsstrategi

  • Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la onsdag fram realfagsstrategien «Tett på realfag – nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019).
  • Et årlig «realfagsbarometer» og årlige tiltaksplaner inngår i strategien.
  • Nye læreplaner i matematikk og naturfag innføres i skolen.
  • En fornyet rammeplan for barnehagene skal styrke realfag i barnehagen.
  • Elever som presterer godt skal få bedre oppfølging, og de som sliter skal fanges opp tidligere og følges opp bedre.
  • Det innføres nye arbeidsmåter og tiltak for bedre undervisningspraksis, som mer dybdelæring og mer oppmerksomhet mot problemløsning og undersøkende og eksperimenterende læringsformer.
  • Strategien blir den fjerde realfagsstrategien på 13 år.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet) (NTB)

Realfagsproblemene i norsk skole

  • Avgangselevene i 10. klasse i år gikk ut med historiens laveste snittkarakter i matematikk. 40 prosent fikk karakteren 1 eller 2. Det ga for første gang en snittkarakter på 2-tallet.
  • I videregående opplæring fikk over halvparten av elevene karakteren 1 eller 2 i det enkleste kurset i matematikk våren 2014.
  • Nesten én av fire norske elever er på det laveste nivået i matematikk. Skolen klarer ikke å heve de svakeste.
  • Bare 2 prosent av de norske elvene presterte på det høyeste nivået og bare 7 prosent på det nest høyeste nivået i PISA 2012.
  • Kun 1 prosent presterte på det høyeste nivået i naturfag, og 6 prosent på det nest høyeste.
  • Norske elever er spesielt svake i algebra, og endte nest sist av alle europeiske land i TIMSS fra 2011. Norske elever starter senere enn andre land med grunnleggende algebra.
  • Norske elever har mindre indre motivasjon og utholdenhet i naturfag og matematikk enn snittet internasjonalt.
  • Undersøkelser viser at karakterene i matematikk og naturfag fra ungdomsskolen har størst betydning for om en elev greier å gjennomføre videregående opplæring.
  • Norske mattelæreres faglige fordypning er svak. Nesten halvparten av mattelærerne sier de har behov for videreutdanning.
  • Andelen som tar høyere utdanning innen ingeniør- og realfag i Norge, er nesten på bunnen i OECDs oversikt fra 2013.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet) (NTB)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la i dag frem regjeringens nye strategi for realfag, som de har kalt «Tett på realfag».

Den nye, nasjonale strategien skal gjelde for perioden 2015-2019, og retter seg spesielt mot barnehagen og grunnskolen. 

– Vi vil nå ut lokalt til den enkelte skole og den enkelte barnehage. Alle barn og unge skal være tett på matematikk, naturfag og teknologi fra de begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding.

Nye og bedre undervisningsmetoder, tidligere start med algebra og systematisk realfagsjobbing i alle barnehager er kunnskapsministerens formel for å få norsk skole ut av realfagskrisen.

Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover

Fire mål

Realfagsstrategien består av fire overordnede mål:

  • Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres.
  • Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres.
  • Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå.
  • Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

Den nye realfagsstrategien kommer ikke ett minutt for tidlig, ifølge statsråden.

I nesten 15 år har matematikkresultatene til norske elever stått på stedet hvil på et lavt nivå, og det går feil vei: I år fikk avgangselevene i 10. klasse de svakeste eksamensresultatene noensinne med et snitt på 2-tallet.

Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen

– Må styrke ferdighetene

En fersk rapport utarbeidet av Tekna viser dessuten at det teknologiske nivået og den tekniske kompetansen i Norge ligger milevlis bak andre vestlige land.

– Det viktigste vi politikere kan gjøre er å styrke de grunnleggende ferdighetene i realfag. Sammenlignet med andre land har vi få elever som gjør det ordentlig bra i disse fagene. Vi må få opp dette tallet, sa ministeren til Teknisk Ukeblad i den forbindelse.

Han åpnet også da for å utvide skoledagen med timer øremerket for naturvitenskapelige fag.

Det var et utspill som ble applaudert av Arbeiderpartet, som nå håper at ministeren settes av penger til flere matte- og naturfagstimer i statsbudsjettet.

Les også: Norges teknologiske nivå er milevis bak andre vestlige land

– Skuffende

Men i strategien finner ikke Marianne Aasen (Ap) noen konkrete planer om å øke antallet timer i naturfag.

– Det er skuffende, synes jeg. Han kan ikke love ting han ikke kan holde. Det er rart at dette med flere naturfagstimer ikke ligger inne som en del av strategien, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Aasen påpeker at Arbeiderpartiet har programvedtatt at de ønsker to timer matematikk ekstra i uken.

– Dette er fag hvor det trengs flere timer. Ekspertene sier at elevene i dag ikke får det volumet med matteundervisning som er nødvendig for at de skal opp på det nivået som den norske skolen har ambisjoner om, sier hun.

Vil ha kraftigere virkemidler

Ap-politikeren poengterer at det også handler om å kunne nå gjennom inne i klasserommet.

– Med flere timer til rådighet ville lærerne ha tid til å benytte alle de spennende støttefunksjonene som finnes, som forskerfabrikker, newton-rom, læringssentre. Slik det er i dag er det opp til lærerne å ta i bruk disse mulighetene, samtidig som de har en rekk læringsmål de skal gjennom, forklarer hun.

For å gjøre det mener hun det trengs kraftigere virkemidler enn det som ligger inne i realfagsstrategien til regjeringen.

– Antall timer i løpet av et år er noe som skolen er nødt til å følge opp. Det er ikke opp til hver enkelt lærer, understreker Aasen.

Til VG uttaler for øvrig kunnskapsministeren at det fremdeles vil bli vurdert å innføre flere naturfagstimer.

Realfagskommunene skal vise vei

I tillegg til den overordnede realfagsstrategien kommer også et årlig realfagsbarometer, som skal gis ut av Utdanningsdirektoratet, melder Kunnskapsdepartementet.

Realfagsbarometeret skal vise status for arbeidet med realfag i skoler og barnehager, både nasjonalt og lokalt.

Det skal også utarbeides årlige tiltaksplaner, som skal gi skoler og barnehageroversikt over tilgjengelige verktøy og ressurser de kan bruke i arbeidet med realfag.

Før sommeren fikk dessuten 34 kommuner status som Norges første realfagskommuner.

– Realfagskommunene skal være viktige forbilder når det gjelder å vise hvordan vi i praksis kan løse realfagsproblemet vi står oppi, sier kunnskapsministeren.

«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut

Problemløsning og dybdelæring

Regjeringen vil styrke det realfaglige innholdet i barnehagene, ved å fornye rammeplanene.

Læreplaner i matematikk og naturfag i grunnskolen og videregående skole skal også gjennomgås og fornyes.

Det skal legges mer vekt på problemløsning og dybdelæring.

– Gode kunnskaper i realfag er helt avgjørende hvis vi skal greie å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, som klimakrisen og stadig flere eldre. Da må vi lære elevene mer på skolen og vi må gi barna erfaringer med matematikk og naturfag allerede i barnehagen, sier Isaksen.

Les også: Her er ingeniørmangelen størst

– Forventer at den følges oppp

– Norge er på bunn i andelen med teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Derfor er det svært viktig med realfagsstrategi. Vi forventer en kraftig oppfølging av strategien, sier direktør for samfunnspolitikk og analyse i Tekna Terje Sletnes, i en uttalelse fra fagorganisasjonen.

Han påpeker at strategien har tatt opp i seg mange av Teknas synspunkter og politikk foreningen har arbeidet med over lang tid, som å styrke kompetansen til både lærere, ledere og eiere i barnehage og skole.

Tekna er også positive til delene av strategien som tar for seg gjennomgang og fornying av læreplanene, at barn og unge skal få lære på flere arenaer enn klasserommet, som for eksempel såkalte Newton-rom, og at Lektor 2-ordningen og Ent3r videreføres.

Ønsker mer konkrete planer

Samtidig vil fagforeningen utfordre Røe Isaksen på på hvordan han konkret ønsker å endre opptakskravet til praktisk-pedagogisk utdanning, slik at det blir lettere for teknologer og realister å gå inn i læreryrket.

Tekna etterlyser i tillegg en tydeligere plan fra regjeringen for hvordan dagens barn og fremtidens voksne skal få økt teknologiforståelse. 

– I strategien defineres teknologi som en del av realfag, men det er lite konkret om hvordan dette skal jobbes med i grunnskolen. Det er og vil i økende grad bli mangel på folk med teknologikompetanse i samfunnet vårt. Tekna ønsker at teknologi vies større plass i tiltakene knyttet til strategien, sier Sletnes.

– IKT nesten ikke nevnt

I likhet med Tekna etterlyser Arbeiderpartiet konkrete tiltak for at personer med yrkeserfaring innen realfag lettere skal kunne jobbe i skolen.

– Dette er noe som er viktig for oss. Det kan gjøres mer konkret med disse hindrene. Det er i dag lærere som underviser i matte, som ikke har fordypning i faget, som ikke har hatt matte siden de selv gikk på skolen. Da kan vi ikke være råflotte, påpeker Marianne Aasen.

Hun etterlyser også en bedre plan for å sikre kvaliteten i utdanningen av realfagslærere og hun etterlyser flere studieplasser innen realfagsområdet.

– I tillegg er IKT nesten ikke nevnt. Og da tenker jeg både på å bruke teknologi i selve læreprosessen og å øke kunnskapen om datateknologi generelt, sier Arbeiderparti-politikeren.