BEST OG DÅRLIGST: Difi har rangert de offentlige nettsidene i Norge. Det skorter på tilgjengelige nettsteder, mener Blindeforbundet. (Bilde: Skjermdump)

Her er årets IT-verstinger

  • IT

Universell utforming

  • Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.
  • Jamfør diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har enhver virksomhet en generell plikt til å sørge for at virksomhetens hovedløsning er universelt utformet. IKT-løsninger er fremhevet i lovparagrafen
  • Ifølge lov om offentlige anskaffelser har det offentlige plikt til å sørge for at de tar hensyn til universell utforming

I desember kåret Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi) de beste offentlige nettstedene i Norge, og Statens Pensjonskasse fikk prisen for mest tilgjengelige nettsted.

På bunn

På bunnen av poengtabellen skåret Forliksradet.no dårligst på tilgjengelighet, med 4 av 28 mulige poeng på tilgjengelighetsskalaen.

Nettstedene ble også vurdert på brukervennlighet og nyttig innhold, og nettsiden Enøk i Norge fikk lav score på begge.

Her kan du lese mer om kriteriene for kvalitetsundersøkelsen.

Tilrettelegger ikke for synshemmede

Norske nettsteder har mye å rette på når det gjelder tilgjengelighet for brukerne, særlig for blinde og svaksynte, mener leder i interessepolitisk avdeling for Blindeforbundet, Sverre Fuglerud.

– Du ser en hel skjerm, jeg får én linje om gangen, forteller Fuglerud. Han henviser til leselist- og talesynteseprogrammene som blinde og svaksynte kan bruke for å "lese" en nettside. Programmer konverterer elementene på nettsiden enten til punktskrift eller stemmeopplesning.

Hjelpemidlene svikter Blinde og svaksynte kan bruke leselist for å omdanne nettsidetekst til punktskrift. Men ikke alt lar seg oversette like lett. Ragnhild Lunner

Hjelpemidlene svikter

Morten Tollefsen er forskningsleder i MediaLT, en bedrift som veileder om blant annet nett og tilgjengelighet.

Det er mange ting programmererne og nettsidemakerne glemmer å ta med i beregningen når de bygger opp en nettside.

– Et eksempel kan være at du har en fanebasert nettside. En aktiv fane vises med en egen farge, men den ser du ikke som blind eller fargeblind. I tillegg til fargekodingen kan du da supplere med et lite ikon, med en alternativ tekst, som viser at fanen er valgt, sier han.

Men hjelpemidlene klarer ikke alltid lese alt på siden. Særlig visuelle elementer har hjelpemidlene problemer med. Flybillettbestilling har vist seg å være en så stor utfordring at SAS ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Mange glemmer blant annet ALT + tag-funksjonen som gir lenker og bilder en alternativ tekst som forklarer hva som vises, sier Sverre Fuglerud.

Tilgjengelig programmering VEILEDER: Morten Tellefsen i MediaLT mener det ikke bør være en omstendig prosess å gjøre nettsidene tilgjengelig for alle Ragnhild Lunner

Tilgjengelig programmering

Tollefsen mener det viktigste er å sikre en god informasjonsstruktur på siden når man programmerer den.

– Det finnes gode retningslinjer for å gjøre nettsider tilgjengelige, og de krever ikke nødvendigvis mye mer tid. Det behøver heller ikke gå ut over designet på siden, sier han og mener at fokus på brukervennlighet og tilgjengelighet ofte vil gi bedre nettsidene for alle.

Han sikter til WCAG (Web Content Accessibility Guidelines), som er et sett med retningslinjer for tilgjengelig web-innhold.

Retningslinjer

Det finnes tilsvarende retningslinjer for brukeragenter/nettlesere (UAAG), rike applikasjoner/web 2.0 (WAI-ARIA) og publiseringssystemer (ATAG).

– Mye av dette handler om å bruke HTML riktig. Mange tror for eksempel at det er feil å bruke javascript, men nettopp scripting er et av de viktigste verktøyene for å implementere skikkelig god brukervennlighet for alle, også funksjonshemmede.

Tollefsen vet at noen ønsker å unngå scripting, men mener da at tilgjengelighet for funksjonshemmede ikke bør være hovedargumentet.

– Sterkt synshemmede og mennesker med kognitive funksjonshemninger har eksempelvis ekstra store problemer med dynamiske oppdateringer på web. Disse problemene kan reduseres med scripting og spesiell koding.

Fører til endring

Tollefsen er enig i at det er mange utilgjengelige nettsteder, men understreker at kåringen til DiFi først og fremst er nyttig for å sette universell utforming på dagsorden, ikke nødvendigvis for å få et helhetlig bilde av den faktiske tilgjengeligheten på nettsidene.

– De tester ting som er lette å teste og de tester definitivt ikke alt. DiFi gir poeng hvis HTML-koden validerer, men ofte vil ikke brukeren oppdage at koden er feil, fordi nettleseren retter det opp før siden vises.

Også bloggen Webetaten – en fagblogg om offentlig webkommunikasjon -– er kritisk til hvordan DiFi måler tilgjengelighet på nettstedene.

Styreleder for Samarbeidsutvalget for forliksråd og namnsmenn (SFN), Bent Molvær, som er ansvarlig for nettsiden forliksradet.no, sier de akkurat har bestilt ny nettside og at de vil jobbe for at den blir mer tilgjengelig i fremtiden.

Direktør for DiFi, Hans Christian Holte, skriver følgende i en pressemelding:

– Dei beste er flinke til å gjere endringar før kvalitetsvurderinga blir gjort, men mange gjer endringar først etter at dei har fått rapporten. Det er veldig positivt at dei fleste aktivt brukar rapporten, men fleire burde gjere nettsidane betre gjennom heile året.

Bruker enklere mobil-Facebook LESER MED PUNKT: Åge Auby leser nettsider ved å omgjøre dem til punktskrift. Men ikke alt lar seg lese like lett Ragnhild Lunner

Bruker enklere mobil-Facebook

Åge Auby og Sverre Fuglerud fra Blindeforbundet mener en av de viktigste grunnene til at nettsider må gjøres tilgjengelige er informasjonsmengden som i dag ligger på nett, men ikke nødvendigvis er like tilgjengelig andre steder.

– Stadig flere skjemaer finnes bare på nett, og det er raskere å fylle dem ut der. Samfunnsutviklingen har gjort at ting som var enkelt før ikke nødvendigvis er det nå. De billigste billettene finner man på nett, men det er mange blinde og svaksynte avskåret fra, sier Fuglerud.

I mangelen på nettsteder som hjelpemidlene klarer å "lese", tyr blinde og svaksynte til alternative løsninger, der det er mulig.

– Mange blinde bruker mobilversjonen av Facebook, fordi den er ribba for den del funksjoner, forteller informasjonskonsulent Åge Auby.

– Men man kan snart ikke gå i banken fordi nettbankene tar over. Nettet er en fantastisk informasjonskanal, men det gjør ikke nettet mer tilgjengelig når bankene vil ta 4000 kroner for en nettbankbrikke, sier Åge Auby.