Asker kommune borer Norges dypeste energibrønn. Går det som planlagt, kan dype energibrønner varme opp de nye byggene i Asker sentrum, rundt det som i dag er kunstgressbanen Føyka. (Bilde: Øyvind Lie)

Her borer de Norges dypeste energibrønn

Én brønn kan erstatte 6-7 «vanlige» brønner.

ASKER: Vannspruten står når Båsum Boring trekker opp borerør etter borerør fra grunnen ved Asker Stadion.

Borekronen møtte hardt fjell på 600 meters dyp og må tas opp for vedlikehold.

Om det er et hardt kalksteinlag eller granitt de har støtt på, kan ikke avdelingssjef for brønn og energi i Båsum Boring, Nils Hanstad, si. 

Norges dypeste

Ennå har de 200 meter igjen. De skal bore Norges desidert dypeste energibrønn for Asker kommune.

Vanlige energibrønner er ikke dypere enn 150-300 meter, selv om enkelte er så dype som 500 meter.

I første omgang skal det bores to dype brønner, få meter fra hverandre. Disse skal varme opp kunstgressbanen, og redusere behovet for bruk av propan til oppvarming.

Men Asker kommune tenker på framtida. Asker sentrums område skal nemlig utvides med 60 prosent. Det skal bygges boliger, forretninger, kontorer og spisesteder rundt kunstgressbanen Føyka.

Det skal bygges tett, og det blir ikke plass til nok vanlige energibrønner.

Vannspruten står når Bosum Boring borer 800 meter dyp energibrønn i Asker.
Vannspruten står når Bosum Boring borer 800 meter dyp energibrønn i Asker. Foto: Øyvind Lie

Mye mer effekt

Mens en tradisjonell brønn kan levere varme på 4-6 grader, vil man på om lag 800 meters dybde få temperaturer på 20 varmegrader.

Dermed holder det med én brønn hvor man ellers hadde trengt seks eller sju.

Om boringen av de første to brønnene blir vellykket, kan Asker kommune ta i bruk teknologien i utbyggingen av hele området.

Asplan Viak, som er med i prosjektet, har regnet seg fram til at de trenger 14 av de dype brønnene, i tillegg til 90 grunnere brønner.

Hver av de dype brønnene kan levere en effekt på 40-50 kilowatt. Gjennomsnittsproduksjonen over året blir imidlertid lavere.

Brønnene skal etter planen levere mellom 120.000 og 150.000 kilowattimer per brønn per år.

Koaksial-kollektor

Knust stein fra borehullet på 600 meters dybde i Asker. Hullet skal bli 800 meter dypt.
Knust stein fra borehullet på 600 meters dybde i Asker. Hullet skal bli 800 meter dypt. Foto: Øyvind lie

800 meter er ingen grense for hvor dypt det er mulig å bore. De kunne brukt samme teknologi som i Nordsjøen og kommet mye lenger ned.

Men målet her er å komme langt nok ned med en teknologi som er rimelig nok.

– 800 meter er satt som en grense på hva man kan klare med dagens teknologi innenfor økonomisk forsvarlige rammer, sier miljøleder Bjørn Nordby i Asker Kommune til Teknisk Ukeblad.

Systemet som skal brukes er lukket, med kollektor hvor vannet sirkuleres. For å få varmen mest mulig effektivt opp, skal det brukes såkalt koaksial-kollektor.

Det innebærer at man bruker en slange som har en slange inne i seg. Man pumper kaldt vann ned i ringrommet, og så kommer det varmt vann opp i midten av det samme røret.

Støtte fra Enova

Så dype energibrønner som 800 meter er i Norge tidligere kun boret til forskingsformål, én i Asker og én i Fredrikstad.

Lykkes den nye boringen i Asker, blir dette den dypeste brønnen som brukes til oppvarming.

Prosjektleder for Føyka-Elvely-utbyggingen i Asker, Kristine Andenæs, varaordfører i Asker, Leif Frode Onarheim, miljøleder i Asker kommune, Bjørn Nordby og avdelingssjef for brønn og energi i Båsum Boring, Nils Hanstad,.
Prosjektleder for Føyka-Elvely-utbyggingen i Asker, Kristine Andenæs, varaordfører i Asker, Leif Frode Onarheim, miljøleder i Asker kommune, Bjørn Nordby og avdelingssjef for brønn og energi i Båsum Boring, Nils Hanstad,. Foto: Øyvind lie

Asker kommune betaler 3,8 millioner kroner av prosjektets totale kostnader på 8,6 millioner kroner. 

Enova spytter inn 2,6 millioner, Innovasjon Norge bidrar med 0,8 millioner kroner og Båsum Boring stiller selv med 1,4 millioner kroner. Om prosjektet blir vellykket, kan de nemlig bruke løsningen i mange andre prosjekter.

– I tettbygde områder er det ofte ikke plass til tradisjonelle brønner, siden det må bygges så mange av dem. Da må man fort ned på 800 meter for å få dekket hele behovet, sier han.

Målet er å få borekostnaden per hull ned mot ca. 800.000 kroner per hull.

Tar risiko

Varaordfører i Asker, Leif Frode Onarheim (H), er klar over at det kan oppstå utfordringer underveis i dette nybrottsprosjektet.

Veggene i brønnen kan rase ut og man kan støte på naturlige vannforekomster som gjør at boringen går sakte.

Han synes imidlertid det er fint å kunne gå i bresjen med utprøving av ny teknologi.

– Asker kommune vil gjerne være fremoverlent, spesielt på miljøområdet. Vi tar en risiko, men det er slik det er å drive innovasjon. Hvis vi lykkes, kan dette bli en god energiforsyning, sier han til Teknisk Ukeblad.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)