BEDRE UTSTYRT:Stort sett er koalisjonens soldater i Irak bedre utstyrt enn noensinne, med personlig panser (bryst, rygg, hode), bedre førstehjelpsutstyr, bedre radio og bedre håndvåpen. FOTO: BRITISH ARMY

Hemmelige og gamle våpen

I den operasjonen som så euforisk er kalt Operation Iraq Freedom av president Bush, bruker koalisjonen noen eldre våpensystem og noen som er helt nye. De aller nyeste er hemmelige.

I angrepskrigen og okkupasjonen av Irak benytter amerikanerne og dets koalisjonspartnere utstyr som er modernisert ut fra erfaringene under forrige Gulf-krig samt bombingen av Kosovo. I tillegg prøver Bush-krigerne ut våpensystemer som er klekket ut på bakgrunn av supermaktens erfaringer fra de seinere års krigstokt.

Her følger en gjennomgang av noe av invasjsonsstyrkenes utstyr.

Bærbart

Hærstyrken, som denne gang ser ut til å gjøre hovedjobben til forskjell fra sist, da flyvåpnene kjørte solo de første ukene, har bærbare datamaskiner og direkte link til satellitter. Hver enhet er GPS-lokalisert.

Hovedkvarteret i Quatar har teoretisk oversikt over hver enhet ned til tropps størrelse. Nattsiktemidler er individuelt fordelt til soldater og kjøretøy.

Mer ildkraft

Håndvåpnene er til dels nye siden siste Gulfkrig og skyter fortere, lengre og mer presist, særlig med nattsikte.

De amerikanske soldatene er ofte utstyrt med et personlig sidevåpen, en 9millimeter Glock-pistol med 15 skudd i magasinet.

Også andre våpentyper brukes, deriblant SigSauer pistol og H&K 9 millimeter maskinpistol. Riflen er en modernisert, militær Armalitevariant med høy utgangshastighet (over 1000 m/sek) og meget stor gjennomslagskraft. Engelskmennene bruker en Heckler & Koch SA80 stormrifle med 30 skudds magasin og utgangshastighet like under 1000 m/sek.. Begge rifler skyter NATO-ammunisjon 5,56 x 45 millimeter.

Hærstyrkene har stort sett personlig bryst- og ryggpansring laget av en kompositt av epoksy og aramidfibermaterialer. Hjelmene er av samme materiale.

Moderniserte stridsvogner

Panserkjøretøyene er oppjusterte, gassturbindrevne (1500 hk) M1A1 Abrams Main Battle Tank på amerikansk side og den dieseldrevne Challenger II på engelsk.

Begge har glattboret 120 millimeters kanon, Abrams har i tillegg en halvtoms mitraljøse (12,7 millimeter) og to 7,62 mitraljøser. Challenger har ikke halvtoms mitraljøse.

Abrams kan kjøre gjennom ørkenen i 50 km/h i timevis i strekk, rekkevidden er 424 kilometer. Challenger er en tanke mer beskjeden. Abrams veier 62 tonn, Challenger 47.

Begge vogntyper kan utstyres med reaktivt panser; anslag fra panservernraketter fanges opp slik at de detonerer på utsiden av stridsvognen. Til sammen har koalisjonen over 1000 tunge stridsvogner med i aksjonen.

Eldre lettpanser

I tillegg har begge nasjoner diverse stormpanservogner, amerikanerne bruker til dels eldre, men oppusterte Bradley i stort antall og engelskmennene for eksempel sin nye Saxon, eller Warrior som likner Bradley.

Dessuten har UK oppjusterte Scimitar, Striker, Sabre og Scout. Mange har 7,62 mitraljøse og/eller 30 millimeter kanon.

I vognene fraktes gjerne infanteri - ofte ti-femten stykker i hver vogn, akkurat slik USA gjør i sine pansrende personellkjøretøyer. Mekanisert infanteri settes opp med slike, det er slutt på de lange marsjene. Men pansringen står som regel bare imot ild fra håndvåpen.

Felles for disse panservognene er at de like gjerne går på kraftige hjul som på belter, og at de har mer effekt pr. tonn vognvekt slik at de kan kjøre fortere, og stikke av raskere.

Scimitar har for eksempel en sekssylindret Jaguar 4,2 liter rekkemotor, bensindrevet. De andre har dieselmotorer i alle varianter; tunge Warrior (30 tonn) har en Rolls Royce V8 diesel på 500 hk.

Nytt artilleri

Artilleriet er dels gammelt, dels nytt. Nytt er rakettsystemet MRLS, nytt er også full GPS-kontroll i alle artillerienheter. Normal rekkevidde er 15000 meter.

Lenger enn som så, opp til det dobbelte, skyter 155 millimeters kanoner eller større - med granater som kan være over halvmeteren lange og lårtykke i diameter. Disse kanonene brukes som "knusere/troop crushers" på store troppekonsentrasjoner.

Sammen med artilleribeskytning brukes teppebombing med store bombefly (B-52G, B-1B og B-2 Stealth) og "presisjonsbombing" med de mange engelske og amerikanske kampflytypene som er med i aksjonen.

Mot tropper brukes tidsinnstilte artillerigranater som eksploderer femten meter over bakken og "dusjer" området med glødende stålsplinter. Mot panser brukes panserbrytende granater og ditto raketter og bomber.

Ellers på flysiden har US Navy fem hangarskip med F-14, F-15 og F-18 kampfly i stort antall og en håndfull varianter, US Air Force har et meget stort antall F-16 av alle aldre foruten de nevnte bombeflyene og "smygeren" F-117A.

Elektronisk revolusjon

Det er nok først og fremst på elektronikksiden at koalisjonen er modernisert. Nesten ingenting av hva general Schwartzkopf måtte nøye seg med under Gulf-krigen i 1991 er her lenger. Det meste er skiftet ut med hemmelig høyteknologisk utstyr.

Invasjonsstyrkenes toppleder, General Franks, har sanntids situasjonsovervåkning, satellittkommunikasjon med enhetene i felt og sanntids elektronisk feltovervåkning.

Han rår også over en rekke spionfly, inkludert tjue år gamle gamle, men grundig oppussede Lockheed S-72. De flyr og fotograferer over området i 3000 km/h på 30.000 meters høyde, lydløst og utenfor de gjenværende irakiske radarenes rekkevidde.

Komplette våpenlister

Flere amerikanske nettsider er proppfulle med propaganda og skryt av våpensystemer og utstyr.

Her er en av dem, en organisasjon som kaller seg Global Security - det vil si at de har påtatt seg å lage en nettjeneste "i kampen mot global trussel fra terror".