Helikjøp i løse luften

Tidligst 1. mai er det ventet en avklaring fra Eftas overvåkingsorgan Esa.

Usikkerheten råder om innkjøp av nye redningshelikoptre. Stortinget har bestemt at det skal kjøpes ti nye helikoptre som skal erstatte dagens tolv Sea King-maskiner, et helikopter som har fungert tilfredsstillende siden det første ble satt i drift i 1973.

Foreløpig har Stortinget bestemt at 330-skvadronen på Sola skal være ansvarlig for redningstjenesten, mens det sivile Justisdepartementet skal betale for gildet.

Dermed kriges det om prosedyrene for å anskaffe de ti helikopterne til en samlet verdi av mer enn to milliarder kroner. For dersom kjøpet er en militær anskaffelse, er det ikke behov for å gå ut på en åpen anbudsrunde, men dersom det er et sivilt kjøp, må det gjennomføres en full åpen anbudsrunde etter Eftas reglement for offentlige anskaffelser.

Helikopterfaglig Forum, HFF, som ble nedsatt av Justisdepartementet, anbefalte i sin innstilling i august i fjor å gå ut på en åpen anbudsrunde. De konkluderte med at tre helikoptertyper tilfredsstiller de kravene de hadde til redningshelikoptre: En utvidet versjon av det nordiske enhetshelikopteret NH90, Sikorsky S-92 og Augusta Westland EH101.

- Det blir helt opp til Esa hva vi gjør videre. Vi har ikke annet å gjøre enn å avvente Esas behandling. Det tar vanligvis én til to måneder, sier direktør Ole Hafnor i rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet, .

Parallelle løp

En innstilling fra det såkalte Fostervoll-utvalget, NOU 1997 : 3 Om Redningshelikoptertjenesten, dannet grunnlaget for en Stortingsmelding 44, 2000-2001. Denne ble behandlet i Justiskomiteen som i sin innstilling til Stortinget anbefalte at HFF ble opprettet. HFF skulle gi anbefalinger om helikoptertypene.

HFF hadde medlemmer fra Justisdepartementet, Helsedepartementet, Forsvarets redningstjeneste, oljeselskapene, arbeidstakerorganisasjoner, Rederiforbundet, fiskerne og flyselskapene. HFF arbeidet raskt og hadde instillingen klar i august i fjor.

Parallelt med arbeidet med redningstjenesten pågikk forhandlinger mellom luftforsvaret i fire nordiske land om anskaffelse av et felles nordisk helikopter, NH90, et rent militært helikopter som skulle tilfredsstille kravene fra både marine, kystvakt og hær. Danskene hoppet av fordi de anså at NH90 ikke ville tilfredsstille deres krav til redningstjeneste til havs. Derfor kjøpte de det sivile helikopteret EH101.

De øvrige nordiske landene fortsatte imidlertid. Både Finland, Sverige og Norge har anskaffet NH90, men ikke for redningstjeneste. I 2001 bestilte Forsvaret i Norge 14 NH90, med opsjon på ytterligere ti NH90 for redningstjenesten.

Esa-klage

HFF anså NH90 som uegnet for redningstjenesten. Helikopteret er etter deres mening for lite og mangler tilstrekkelig rekkevidde. Derfor ble det satt i gang et arbeid med å øke høyden i kabinen og forbedre rekkevidden, slik at helikopteret tilfredsstiller kravene. HFF anbefalte at det skulle gjennomføres en anbudsrunde både for anskaffelse, drift og vedlikehold av maskinene. Dermed måtte sivile og militære konkurrere mot hverandre for å drive redningstjenesten, mens selve den operative delen, flygere og redningsmann - minus anestesilege, skulle være militær fra 330 skvadronen.

Etter intens lobbyvirksomhet fikk Forsvaret trumfet gjennom at NH90 var den rette maskinen, og forhandlinger med produsenten med tanke på kjøp ble satt i gang. Imidlertid ble vedtaket om kjøp av NH90 klaget inn for Eftas overvåkingsorgan Esa, fordi dette ikke var en militær anskaffelse. - Klager er ukjent, men vi antar at det er en av konkurrentene til NH90-helikopteret som står bak, sier Hafnor.

Ønsker brukerforum

Ketil Karlsen i Norsk Olje og Petrokjemiarbeiderforbund, Nopef, var medlem av HFF. Han anser at det er viktig at alle stiller seg bak den beslutningen som fattes. - Vi må ikke få en masse krangel om helikopteret tilfredsstiller kravene eller ikke. Alle de tre valgte helikoptertypene kan brukes. Utfordringen er at brukerdelen ikke har vært godt nok representert. Vi har derfor sendt et brev til Justisdepartementet hvor vi råder departementet til å anbefale overfor Stortinget at det opprettes et brukerforum som kan sette krav og gi råd og veiledning, forteller han.

Karlsen er bekymret over at beslutningene trekker ut i tid. Han mener at mye skyldes at Justisdepartementet ikke tør å ta tilstrekkelig ansvar, fordi redningstjenesten da i større grad må stå til ansvar overfor Stortinget og Riksrevisjonen. - Men jeg er mest opptatt av at vi bevarer arbeidsplasser. På grunn av oljeindustrien har vi omfattende helikopterfaglig kompetanse her i landet. Å gjennomføre den prosessen HFF har anbefalt, er nødvendig for å utnytte kompetansen. Gjennom anskaffelsesprosessen kan vi finne det alternativet som har best økonomi, sier han.

Samfunnsøkonomien uklar

- Det er klart vi ser at redningstjeneste kan være et forretningspotensial for oss, sier markedssjef Geir Tynning i Norsk Helikopter. Han mener at en samordning med helikoptertjenesten for offshorevirksomhetene vil være et fullgodt alternativ til den vedtatte løsningen med Forsvaret. I klartekst betyr det at S-92, som nå innføres i Nordsjøen, burde vært valgt. Dette synet deler han med offshorenæringen. Et av argumentene er at S-92 vil bli betydelig rimeligere å anskaffe enn det militære NH90. - Et militært helikopter må tilfredsstille en masse krav som er unødvendig i sivile versjoner. Disse kravene, blant annet til skuddsikkerhet, bidrar til at prisen ofte blir det dobbelte i en militær versjon, sier Tynning.

Men som prosjektleder for NH90 Bjørn S. Hansen skriver i et innlegg i TU 6. november i fjor: - NH90 som militær anskaffelse utløser en gjenkjøpsavtale og betyr store oppdrag til norsk industri. For kjøpet av de 14 første helikopterne betyr dette kontrakter for norsk industri på hele 3,5 milliarder kroner. Utsettelsen betyr stadig økede driftsutgifter for de aldrende Sea King maskinene.

Dermed er det uklart hva som er best egnet samfunnsøkonomisk.

Hansen presiserer at anskaffelse av NH90 ble gjennomført i henhold til reglene om offentlig anskaffelse i fri konkurranse mellom forskjellige helikopterprodusenter.

EH101 sikrest

Ifølge Luftfartstilsynet vil alle helikoptrene være gode alternativer, men luftfartsinspektør John Inge Bacher understreker at det er kun EH101 som kan klassifiseres som et klasse 1 redningshelikopter. Det vil si at helikopteret kan stige med full last, selv om én motor faller ut. Både NH90 og S-92 kan fly med bortfall av en motor, men med begrenset manøvrerbarhet. De vil ikke kunne ta av fra et helidekk fullastet dersom en motor kutter ut. EH 101 har tre motorer og vil være fullt ut manøvreringsdyktig med bortfall av en motor. Men ulempen med EH101 er at selve maskinen er for tung til at den kan bruke helikopterplattformene på sokkelen.

- Vi ser at det vil være vanskelig å stille klasse 1 krav til disse store helikoptertypene. Imidlertid er disse kravene fra og med 2005 gjeldende for helikoptrene som brukes i ambulansetjenesten på land, sier Bacher.