Konserndirektør Helge Lund i Statoil februar 2012 (Bilde: Scanpix)

STATOILS ROSNEFT-AVTALE

Helge Lund avviser all kritikk

Statoil-sjef Helge Lund står fast på at russiske Rosneft er en perfekt partner.

Rosneft-avtalen

  • Statoil og Rosneft har signert en samarbeidsavtale der selskapene sammen skal lete i uutforskede områder offshore i Russland og Norge.
  • Rosneft kan erverve andeler i utvalgte Statoil-lisenser og prosjekter i Nordsjøen og norsk sektor i Barentshavet.
  • Selskapene skal etablere såkalte joint ventures, hvor Statoil får 33,33 prosent andel.
  • Til sammen fire lisenser skal utforskes i et området på mer enn 100.000 km2.
  • Statoil skal finansiere den innledende letefasen i lisensene.

 

Statoils gigantavtale med Rosneft har blitt kritisert for å være høyrisikabelt spill fra Statoils side. Russland-ekspert ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, sier til Dagens Næringsliv at områdene Statoil har fått tilgang på er mindre attraktive enn Rosnefts øvrige samarbeidspartnere, ExxonMobil og Eni. Moe mener også at det kan være risikabelt for Statoil å investere store summer i Russland i dagens investeringsklima.

Konsernsjef i Statoil Helge Lund stiller seg uforstående til kritikken, og avviser blankt spekulasjonene rundt investeringstall på opp mot 600 milliarder kroner.

– Det er meningsløst å snakke om spesifikke tall i dag fordi det avhenger av hvor godt vi lykkes i prosjektet. Mitt perspektiv er at vi håper på store investeringer fordi det betyr at vi har funnet hydrokarboner, sier Lund til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Det eneste sikre med Russland er at alt er usikkert

Områdene ligner

– Stemmer det at dere har fått et mindre attraktivt areal enn Eni og ExxonMobil?

– Det er for tidlig å være skråsikker på kvaliteten i arealene, slik skeptikerne er.. Jeg skjønner ikke hvordan man kan konkludere med at det ene er bedre enn det andre når det er såpass umodent. Områdene ligner i karakter, og jeg er sikker på at ExxonMobil er fornøyd med sine områder, slik vi er fornøyd med vårt.

– Hvordan rangerer man hva som er bra og mindre bra områder?

– Det avhenger av flere faktorer som isforhold, geologisk potensiale, hvor mye seismikk som foreligger og erfaring fra området. Det er helt klart utfordringer for alle lisensene. Men å ha en arktisk strategi uten en betydelig posisjon i Russland er vanskelig, fordi to tredjedeler av verdens uoppdagede ressurser er forventet å være her, sier Lund.

Les også: – Ugunstige og risikable forhold

Perfekt for Statoil

Han mener avtalen med Rosneft passer perfekt for Statoil av tre grunner.

– Dette er i tråd med vår letestrategi, og gir oss tilgang til store områder som er umodne. Det innebærer stor risiko, men også en stor oppside hvis det fungerer. Det andre er at dette er tøffe offshoreomgivelser, hvor Statoil kan bruke sin teknologi og kompetanse. For det tredje får vi en bredere plattform i Russland, sier Lund.

Lund ser for seg at den første letebrønnen blir boret et sted mellom 2015 og 2016.

Les også: Risikabel megaavtale med russisk oljegigant

Rammerket endres

– I forkant må vi etablere seismikk for å plassere brønnene på riktig steg. Investeringene i dette første tidsrommet vil ta form i et joint venture. Man må tenke på det som et område med betydelig risiko og høy oppside, med gradvis oppbygging. Vi står overfor mange ulike milepæler hvor vi må beslutte om vi skal øke eksponeringen, sier Lund.

– Det påpekes at rammeverket for investeringer i Russland er for uforutsigbart?

– Store selskaper inngår nå avtaler offshore i Russland fordi man er i ferd med å endre det fiskale systemet for offshoreprosjekter. Vi må helt klart føle en trygghet rundt rammebetingelsene både i Russland og andre steder før vi kan ta en investeringsbeslutning. Det er en risikofaktor som vi må ta hensyn til når vi utvikler prosjekter, og det finnes ingen perfekt strategi for å motvirke det, sier Lund.

Les også:

Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover

Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning 

Ønsker norsk deltakelse i Russland

Rosneft bryter med BP

Russerne vil inn i norsk olje

Europa trenger 50 Snøhvitfelt på 20 år