FIKK PRIS: Statoil fikk Five Star Award som en av de fem beste offshoreprosjektene på dypt vann i 2009 av Konferansen Deep Offshore Technology i Houston. (Bilde: Statoil)

Heder for Tyrihans

  • Olje og gass

Tyrihans

  • Tyrihans ble satt i produksjon sommeren 2009.
  • Utvinnbare reserver: 41,5 milliarder kubikkmeter naturgass og 29,6 millioner kubikkmeter olje og kondensat – tilsvarer 186 millioner fat
  • Havdyp: 270 meter
  • Utbyggingsløsning: Fjernstyrt havbunnsutbygging og rørtransport til Kristin-plattformen
  • Bygd ut med fem havbunnsrammer hver med plass for fire brønner.
  • Det planlegges boret 12 brønner fra disse rammene, 8 oljeprodusenter. Produsentene er horisontale med 1200 – 2000 meter lange reservoarseksjoner.
  • Rørledninger: 43,6 kilometer lang flerfaserørledning til Kristin, 43 kilometer lang rørledning for gassinjeksjon fra Åsgard B-plattformen.
  • Daglig produksjon: 60 – 80 000 fat olje
  • Investeringer: 14,5 milliarder kroner (iht. Plan for utbygging og drift, PUD)
  • Produksjonsperiode: 2009-2029
  • Operatør: StatoilHydro
  • Rettighetshavere: StatoilHydro 58,84%, Total E&P Norge 23,18%, ExxonMobil Development Norway 11,75%, Eni Norge 6,23%

Feltet som ble satt i drift 8. juli i 2009 innehar en rekke rekorder og nyvinninger. Tyrihans-feltet som ligger i Norskehavet, ble oppdaget så tidlig som i 1982 – 83. 25 år seinere settes det i produksjon. Hele utbyggingen er en undervannsutbygging, hvor prosesseringen av olje og gass skal utføres på Kristinplattformen. Olje og kondensat skal pumpes videre i Åsgard C, mens gassen skal føres til Kårstø i rørledningssystemet Åsgard Transport.





190 millioner fat olje

HAR LEDET JOBBEN: Disse tre er ansvarlige for undergrunnsarbeidet i Tyrihans. Fra venstre Nils Gunnar Sætherø, Snorre Grande og boreoperasjonsleder Rune Skotvold. Sverre Kojedal/StatoilHydro
På den sørlige delen av feltet er oljesonen 18 meter tjukk, mens den i den nordlige sonen er på 35 meter. Det totale utvinnbare væskevolumet er beregnet til ca. 190 millioner fat olje. Det innebærer at Tyrihans er på størrelse med Kristinfeltet.

– Forskjellen er at feltet ikke har de samme ekstreme temperatur- og trykkforhold, forteller informasjonssjef i Statoil, Sverre Kojedal.

– Hemmeligheten med utvinningen av Tyrihans er at vi allerede fra oppstart bruker teknikker for økt utvinning, forteller sjef for petroleumsteknikk for Tyrihans og Kristin, Nils Gunnar Sætherø.





Utviklet nytt brønnutstyr

For å drenere de tynne oljesonene har Statoil installert lange horisontale brønner med opp til to kilometer lange dreneringssoner i reservoaret. Flergrensbrønnene er konstruert for å brukes i to faser, både som produsent og injektor av gass for å opprettholde trykket i reservoaret.

For å styre produksjonen fra disse brønnene er det installert strømningsmålere, trykk og temperaturfølere samt kontrollventiler nede i brønnene.

– Det er utviklet mye ny teknikk for å styre produksjonen i brønnene. Det hadde ikke vært mulig uten et nært samarbeid mellom Petroleumsteknikk og brønnteknologi, forteller Snorre Grande, som er oppdragsleder for Tyrihansutviklingen.





Høy utvinningsgrad

De første tre årene av produksjonen vil Tyrihans i alt vesentlig produsere væske. Etter hvert frigis gass. Da vil denne bli produsert og delvis reinjesert for å øke utvinningen. Men den største nyvinningen er likevel at etter tre år vil Statoil begynne å pumpe rått sjøvann ned i reservoaret for å opprettholde trykket.

De første tre årene av produksjonen vil Tyrihans i alt vesentlig produsere væske. Etter hvert frigis gass. Da vil denne bli produsert og delvis reinjesert for å øke utvinningen. Men den største nyvinningen er likevel at etter tre år vil Statoil begynne å pumpe rått sjøvann ned i reservoaret for å opprettholde trykket. BEKREFTET: - Alle kvalifiseringene vi gjorde bekretftet at systemet holder lenger enn feltets levetid, sier Kjersti Kleyner Braaten.Til venstre Knut Sørhøy. Anders J. Steensen

– Vi har beregnet at utvinningsgraden til å bli 50 prosent for sørlige reservoar, mens det nordlige reservoaret som inneholder gass, vil få en utvinningsgrad på hele 80 prosent, sier Grande.

Normal utvinningsrad for undervannsfelt ligger på rundt 40 prosent.





Måtte lete opp løsningene

Tyrihans er Statoils nyeste og mest avanserte havbunnsanlegg. Den ene av de fem brønnene som i dag er i produksjon, er Statoils mestproduserende brønn. Døgnproduksjonen fra denne brønnen var i januar om lag 34.000 fat olje. Med dagens oljepris tilsvarer det rundt 15 millioner norske kroner.

Roald Sirevaag, sjefingeniør for undervannsteknologi og operasjon, peker ut tre teknologisk viktige aspekter:

  • Fra Tyrihans blir oljedominert flerfasestrøm overført til Kristin-feltet. Rørledningen er blant de lengste i verden i sitt slag. Fra brønnrammene på Tyrihans til Kristin er det hele 43 kilometer.
  • Rørledningen får elektrisk oppvarming for å hindre isdannelse (hydratkontroll). Det er verdens lengste elektrisk oppvarmede rørledning til havs.
  • For første gang tas ubehandlet sjøvann inn i en pumpe på havbunnen for deretter å pumpes ned i reservoaret for trykkstøtte og stabilisering av oljesonen.

Den undersjøiske pumpen er en nyvinning og vil bli forsynt med elektrisk kraft gjennom en sjøkabel fra Kristin. Feltet får også trykkstøtte ved hjelp av gass injisert fra Åsgard B-plattformen. Undervannsanlegget for injeksjon av sjøvann til trykkstøtte settes i drift sommeren 2010.

– Jeg synes hedersprisen er vel berettiget. Vi har utviklet ny teknologi som vil ha betydning for fremtidige feltutbygginger både i og utenfor Norge, sier Sirevaag.





I PRODUKSJON: Tyrihans består av to reservoarer skal utvinnes med fem brønnrammer, fire produksjon og en for injeksjon hvor det skal injeseres rått sjøvann. Denne injeksjonsmetoden blir den første i sitt slag på norsk sokkel, og skal settes i drift i 2010. StatoilHydro









Krevende undervannsutstyr

Tyrihans er utstyrt med helt ny gjennomkontrollert teknologi.

– Vi har hatt 42 forskjellige kvalifiseringspunkter, forklarer prosjektleder Kjerstin Kleyner Braaten i FMC Technologies.

– Vi måtte tilfredsstille alle spesifikasjonene, samt ISO krav. Det innebar at vi måtte modellere hele sammenstillingen og kjøre store beregningsprogrammer for å sjekke at ingen av delene ble utmattet over designlevetiden på 25 år, forteller engineering manager på prosjektet, Knut Sørhøy.

NY TEKNÌKK: Undervannsinstallasjonene på Tyrihans representerer det fremste innen undervannsteknikk. FMC måtte kvalifisere hele 42 elementer for å sikre seg at utstyret er i henhold til spesifikasjoner og ISO-standarder. FMC Technologies
For å unngå for store påkjenninger på undervanns brønnhode, det såkalte juletreet, har FMC Technologies i samarbeid med Statoil utviklet en teleskopkobling som kompenserer for bølgebevegelsene i borerigg eller servicefartøy.

– Vi er i stand til å håndtere opp til 5,5 meter høye vertikale bevegelser fra riggen uten at arbeidet må stoppes. Dette utstyret reduserer de mekaniske påkjenningene på brønnhodet og juletreet og gir større kontinuitet i brønnen, forteller Sørhøy.

Tyrihansleveransen er også den første med et helt nytt kontrollsystem basert på fiberoptikk og kommunikasjon via TCP/IP (internett).

– Jeg tror at vi snart er kommet så langt som det er mulig i teknologiutviklingen av undervannssystemer, sier direktør for undervannsprosjekter på norsk sokkel, Torstein Vinterstø i StatoilHydro.