Havner terror-sikres

  • samferdsel2

Norge er en kystnasjon, med havner og havneanlegg spredd rundt hele landet. Der hvor det bor folk - der fins det en havn.

Kystdirektoratet har derfor en særdeles vanskelig jobb når de skal godkjenne norske havner etter den nye ISPS-koden (International Ship and Port facility Security Code).

Koden beskriver omfattende sikkerhetstiltak som må settes i verk for å hindre at uønskede personer skal kunne ødelegge eller ta seg inn på skip som skal trafikkere amerikanske havner. Alt for å hindre nye terrorangrep.

Leif Jansen i Kystdirektoratet leder arbeidet. Direktoratet har 14 personer som arbeider full tid med å godkjenne havner og planer for å sikre norske havner.

- Vi har 60 offentlige trafikkhavner, et uttall private havner og enda flere bedriftskaier som må godkjennes. Norsk havnestruktur er særdeles fragmentert. Vi har utenrikstrafikk, innenrikstrafikk og småbåter over de samme havnene. Flere steder er havnen sentrum i bybildet. Dette gjør det vanskelig å sikre havnene slik det gjøres med store terminaler i utlandet, fortalte han til en lydhør forsamling under et foredrag i Marinteknisk selskap nylig.

45 havner i året

Alle havner som anløpes av skip i utenriksfart må være utstyrt i henhold til ISPS-koden. I utgangspunktet ønsket Kystdirektoratet å godkjenne planene for sikring av havnene før de ble iverksatt. Men det har vært umulig siden havnene skal være ferdig utrustet 1. juli i år. Mye arbeid kommer derfor i etterhånd.

Skip som kommer fra ikke godkjente havner, er såkalt skitne. De må gjennom en særskilt behandling før de ankommer en amerikansk havn. I verste fall kan de bli nektet anløp.

Nå innser amerikanske myndigheter at alle land ikke rekker å innføre ISPS-koden ved sine havnelanlegg innen tidsfristen. Den amerikanske kystvakten har derfor opprettet et program for å bistå med innføring og opplæring i tolking av kodene. De vil også kontrollere utenlandske havner regelmessig. Rundt regnet 45 havner vil bli kontrollert årlig.

En foreløpig utvalgsmetode er blitt utviklet for å velge ut land som skal bli gjenstand for kontroll. Alle land hvis havner får anløp fra amerikansk-flaggede skip, eller havner som betjener skip/last som skal til USA, kan bli plukket ut. Metoden tar hensyn til antall skip som kommer til USA fra vedkommende land, mengde last, hvor viktig lasten er for USA økonomisk sett, trusselnivå i havner, størrelse på flaggstatens flåte og hvor mange anholdelser flaggstatens skip har i havnestatskontroll.

IMO har oversikten

Sikkerhetsforanstaltningene vil variere fra havn til havn, avhengig av trafikk. Hovedsakelig må det installeres gjerder og videoovervåking. Det er ikke rom for å stenge av store deler av sentrale deler i bybildet. Der må det tillempes enklere kontroll. For havner som ligger spredt, må hver havneterminal godkjennes. Det er Kystdirektoratet som utsteder godkjenning, eller som det heter: State of compliance - at havnen er i henhold til regelverk. Dette dokumentet skal også sendes videre til den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO, som vil ha oversikt over alle verdens godkjente ISPS-havner.

Men siden det er så mange forskjellige havner i Norge, har Kystdirektoratet utnevnt 20 selskaper som er godkjent til å utvikle sikkerhetsplanene for havnene. Dette er såkalte RSO-bedrifter.

Arbeidet med sikkerhetsklarering etter ISPS-koden har vært intenst. Fra IMO vedtok innføringen av koden til den skal være implementert, går det kun 18 måneder.

- Utfordringen er at koden er utarbeidet for store sentrale containerhavner, og er slett ikke tilpasset våre forhold, sier Øyvind Lorentzen i Det Norske Veritas i en kommentar.