UTNYTTER BØLGENE: Dette bølgekraftverket på 15-20 megawatt skal utnytte den enorme energien i havbølger. Pontongene er koblet til hydrauliske sylindre som pumper væske gjennom en turbin og lager strøm. Nå skal teknologien kjempe i konkurransen Global Ideas. (Bilde: Pontoon)
ERSTATTER DIESELAGGREGAT: Små bølgekraftverk av denne typen kan erstatte dieselbasert elforsyning i en rekke små eller mellomstore øysamfunn, håper Langlee Wave Power. (Bilde: Langlee Wave Power)
Morild II, et tidevannskraftverk med fire turbiner på til sammen 1,5 MW fra Hydra Tidal i Harstad. (Bilde: Hydra Tidal)

Havenergi er neste fornybarbølge

  • Industri

Det nyetablerte selskapet Pontoon håper å kunne utnytte bølgene med sitt spesielle kraftverk. Det ser ut som en opp-ned undervanns veibro, men dette kan bli en framtidig kraftleverandør.

– Rekken med pontonger er 600 meter lang og har rundt 70 pontonger. Den yter opptil 15-20 megawatt, sier sivilingeniør Jens Myklebust i Pontoon til Teknisk Ukeblad.





Mange nye aktører

Denne teknologien er ennå ikke klar. Men lykkes de mange nyetablerte selskapene innen bølge-, tidevanns-, elvestrøms- og havstrømsenergi, kan de bli viktige brikker i utviklingen av fornybar energi. Det er et stort potensial i energi fra bølger og strømmer.

En del norske miljøer utvikler teknologi for dette, som tidevannsselskapene Hammerfest Strøm, Hydra Tidal og AquaEnergy Solutions og bølgekraftselskapene Langlee Wave Power, Fred.Olsen og Pontoon. Spørsmålet er om noen tør satse penger på umoden teknologi, slik Danmark gjorde med vindkraften.

– Det jeg aner i min hverdag er at store, tunge utenlandske aktører kommer hit for å hjelpe til med å få banebrytende norsk teknologi opp og fram, sier administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norwea til Teknisk Ukeblad.





Vil markedsføre havenergien

Organisasjonen forsøker nå å få inn industrielle bransjeaktører til å investere i norsk tidevanns- og bølgeenergi, selskaper som tør å satse noen titalls millioner på lovende teknologi uten å kreve enorm umiddelbar avkastning. Nå skal teknologiene stilles ut i en slags «skjønnhetskonkurranse».

– Vi trenger å gjøre bølger og tidevann til en merkevare. Vi må finne noen som kan selge den kraften som skal lages på disse kraftverkene, så vi kommer ut av ingenmannsland. De store internasjonale energiselskapene kan bli viktige aktører i dette markedet, sier Isachsen.

Han har stor tro på at strømmen fra disse kraftverkene kan bli konkurransedyktig.

– Henger de på greip, de tallene vi ser for marin energiproduksjon, kan dette faktisk bli en konkurrent til både vann- og vindkraft på land, sier Isachsen.





– Konkurrerer med landbasert vind

Det samme mener Pontoon, som nylig ble valgt ut av nettverket Cleantech Scandinavia til å presentere sin teknologi under konferansen Global Ideas i California.

– Prisen på strømmen kan konkurrere med vindkraft på land, sier Jens Myklebust.

Han utdyper hvordan kraftverket virker. Rammestrukturen ser ut som en opp-ned skråstagsbro. Under der igjen henger det ballastlodd. Alt flyter med slakk forankring til havbunnen. Ved orkaner kan pontongene tappes for luft, og kraftverket senkes ned under vann så det er beskyttet.

– Pontongene er koblet til hydrauliske sylindre med slaglengde på seks meter. Disse pumper væske gjennom en turbin som produserer elektrisitet via en generator, sier Myklebust.

Pontoon har fått støtte fra Innovasjon Norge til første fase i utviklingen. En uavhengig rapport fra Sintef-Marintek viser at konseptet er lovende. Nå skal en modell av kraftverket etter planen testes videre i basseng for å kvalifisere teknologien.

Les også: 40 millioner til havvind

Tidevannskraft: <br/> Hammerfest kan vinne i Skottland

Lov skal sikre havenergi