Slutt på protester: Tidligere har det vært store protester mot boringer i Barentshavet, som på Hydros Nuculaprosjekt. Men i dag har dette blitt en nødvendig del av kompromisset. (Bilde: Allan Klo/Statoil)

Har SV gått på limpinnen?

  • Olje og gass

SV og miljøbevegelsen kan ha gitt fra seg alle forhandlingskort i olje- og gasspolitikken for å unngå å bruke ordet konsekvensutredning. Dermed kan oljebransjen unngå mange vanskelige miljøsaker.

For SV og Bellona har det viktigste vært å unngå en formell konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Derfor framhever de dagens kompromissløsning som en seier for miljøet. Men miljøet spiller det ingen rolle om den videre prosessen rundt olje- og gassutvinning på norsk sokkel kalles konsekvensutredning eller kunnskapsinnhenting.

Les også: Sier nei til Lofot-olje

Nordland VI er klart

Selve indrefileten i området, Nordland VI, er allerede konsekvensutredet. SV har programfestet at dette området skulle vernes mot oljevirksomhet. Det har ikke skjedd. Og nå varsler arbeiderpartipolitikere at det ikke blir nødvendig å utrede dette området på nytt. Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til er det bare Statoil innen oljebransjen som har hatt forhåpninger om at det ville bli mulig å unngå en ny konsekvensutredning for Nordland VI.

Olje- og gassleting i Nordland VII og Troms II blir heller ikke nødvendigvis utsatt i betydelig grad ettersom den såkalte kunnskapsinnhentingen blir svært lik en konsekvensutredning. Og det er Olje- og energidepartementet som får hovedansvaret for dette arbeidet. Dermed vil det gå fort å overføre denne kunnskapen til en konsekvensutredning som er påkrevd før man starter ny virksomhet. Dette vil trolig gå svært fort dersom en ny regjering bestemmer seg for å åpne området.

Les også: Åpner kappløp om Barentshavet

Økte klimagassutslipp

Samtidig varsler regjeringen nå at det skal satses kraftig på økt oljeutvinning på eksisterende felt i tråd med anbefalingene fra Åm-utvalget. Knut Åm, som ledet utvalget, sa nylig i Teknisk Ukeblad at han trodde rapporten om økt utvinning ville bli brukt som argument mot Lofoten-åpning. Men såkalt haleproduksjon er omstridt i miljøsammenheng på grunn av at det kreves mye energi, noe som fører til økte CO2-utslipp, og bruk av store mengder kjemikalier for å få opp de siste restene av olje i gamle felt.

Klima- og forurensingsdirektoratet har også advart mot å øke innsatsen for økt utvinning uten å vurdere konsekvensene for klimaet og miljøet. Men nå ser det ut som at dette vil bli gjennomført uten en miljødebatt ettersom SV allerede har svelget den kamelen.

Østlige Barentshavet åpnes

I Barentshavet ser det også ut som om en annen omstridt miljøsak vil bli lagt død uten en politisk debatt. SV har akseptert at det settes i gang virksomhet i det nye området øst i Barentshavet. Dermed ser det ut som at oljebransjen får tilgang til nye områder i arktiske strøk uten å måtte ta den svært vanskelige kampen det kunne blitt. Grunnen til at det kunne blitt en vanskelig kamp er at det er svært krevende operasjoner i disse områdene, spesielt med tanke på oljevernberedskap. Mørketid, ising, drivende isfjell og uforutsigbare værforhold gjør virksomheten i dette området svær utfordrende.

Et annet poeng i denne sammenhengen er at oljebransjen kan bruke eventuelle store gassfunn i Barentshavet til å presse frem åpning av Lofoten. Dersom det skal være lønnsomt med gassrør langs norskekysten, må det også åpnes for utvinning utenfor Troms, Vesterålen og Lofoten – med mindre det gjøres et funn av Shtokman-størrelse i Barentshavet som forsvarer en egen rørledning. Dermed kan politikerne kan fort bli sittende med valget mellom å sende gassen gjennom russiske eksportledninger eller åpne Lofoten.





Avhenger av neste regjering

Tidligere politisk rådgiver innen energispørsmål, Hans Henrik Ramm, mener framtiden rundt en eventuell åpning av Lofoten og Vesterålen er prisgitt hvilken regjering man får etter 2013.

oljeanalytiker Hans Henrik Ramm
Tidligere politisk rådgiver innen energispørsmål, Hans Henrik Ramm, mener framtiden rundt en eventuell åpning av Lofoten og Vesterålen er prisgitt hvilken regjering man får etter 2013. USIKKER: Hva er hensikten med dette alternativet til en konsekvensutredning, spør oljeanalytiker Hans Henrik Ramm. Mona Sprenger

– Det er riktig at hvis man følger denne formen for utredning som om det skulle vært det samme som en konsekvensutredning, kan regjeringen som kommer etter 2013 gjennomføre en hurtig åpning. Likevel vil regjeringen som kommer da måtte innlede en høringsrunde på det som foreligger. Det representerer også en usikkerhet, siden det vil komme mange nye innspill. Man er da prisgitt hvilken regjering som tiltrer, sier Ramm.

Han påpeker at miljøbevegelsen neppe vil være mindre imot en konsekvensutredning med en ny regjering.

– Det er stor usikkerhet knyttet til hva hensikten er med en alternativ versjon av en konsekvensutredning. Alle lurer på hva som er hensikten med dette. Er det slik at de setter SV på oppsigelse og planlegger å hive dem ut av regjering? Eller planlegger de å bløffe alle nok en gang? Men det koster penger å sette i gang, og krever masse tid og oppmerksomhet, sier Ramm.

Dersom dagens regjering fastholder at de stiller til gjenvalg i 2013, mener Ramm det er det samme som at Ap oppfordrer sine velgere som ønsker en konsekvensutredning til å gå inn i armene til Høyre.

Ikke alternativ

Ramm sier at Barentshavet ikke er et alternativ, men at Lofoten og Vesterålen trengs først for å opprettholde aktivitet og utvikling, og for å fungere som en bru til transport av gassen.

– Det vil være et fall i gassproduksjonen allerede fra 2018. Det er viktig at vi kommer i gang med Lofoten først, fordi kun den gassen som vi finner der kan komme inn i transportnettet innen 2020. Transportspørsmålet i Barentshavet kan bli vanskelig å løse dersom man ikke har infrastruktur. Lar vi Russland bygge ut først, har vi lagt det store egget, sier Ramm.

Kan bli valgsak

Den viktigste seieren for SV i dette spillet blir dermed at de kan argumentere med viktigheten av at partiet må fortsette i en ny regjeringsperiode for fortsatt å utsette oljeutvinning i Lofoten. Og det er dette som blir utfordringen for Arbeiderpartiet. Et fortsatt rødgrønt samarbeid utover denne regjeringsperioden kan oppfattes som at partiet ofrer Lofoten-oljen.

Parallelt med "konsekvensutredningen uten navn", skal det trolig bli gjort utredninger for muligheten av vern i området. Dette arbeidet vil bli ledet av Miljøverndepartementet. Her ligger SV og miljøbevegelsens seiersmulighet.





Høyre og FrP kritiske

Det er ikke overraskende at Høyre og FrP er kritiske til kompromissløsningen til regjeringen. Partiene håper selvfølgelig å vinne oljetilhengeres stemmer fra Arbeiderpartiet ved å fremstille kompromisset som et rent nederlag for AP.

Høyres energipolitiske talsperson Siri A. Meling, som også er fungerende leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier til NTB at Ap ofrer arbeidsplasser i Nord-Norge.

– Det mest skuffende er at Ap lar SV styre energipolitikken. Konsekvensene er at arbeidsplasser i Nord-Norge ofres og at utviklingen av Norge som energileverandør svekkes, sier Meling.

Hun sier at kompromisset ikke kom som noen stor overraskelse etter gruppemøtet i Arbeiderpartiet onsdag.

– Å sende statsminister Jens Stoltenberg i forhandlinger uten mandat med to partier som har stilt ultimatum, var det samme som å gi opp konsekvensutredning nå. Jeg regner med at også mange internt i Ap og blant partiets støttespillere i LO og i Nord-Norge er svært skuffet over dette, sier Meling.

Fremskrittspartiet mener Arbeiderpartiet svikter næringslivet ved å gå med på ikke å konsekvensutrede oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen nå.

– Det er trist at Ap prioriterer å sysselsette fire SV-ere i regjeringen fremfor å skape tusenvis av nye, lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten, sier Frps energi- og klimapolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.