MANCHESTER: – Ja, vi har en egen såkalt "personal tutor" gjennom hele studiet. Vi har en slik veileder det første året, og bytter til en annen det andre året. I snitt møter vi veilederen en gang i uka, sier Moland, som er i gang med tredjeåret av en bachelorgrad i geologi ved anerkjente University of Manchester.
Flere undersøkelser de siste årene har vist at rundt 50 prosent av norske teknologistudenter avbryter studiene. Moland mener en ordning med en egen akademisk veileder ved norske læresteder ville redusert frafallet.
- Gi elevene manualer, ikke Shakespeare
Hjelp i kriser
– En slik ordning kan bidra til å redusere frafallet fra studiene. Det er en stor fordel. Man har noen å gå til hvis det er krise, og det kan føre til at man ikke gir opp. Jeg synes det har fungert meget godt, sier 23-åringen.
Moland, som er fra Bergen, betaler 12.900 pund per år i skolepenger. Det er cirka 120.000 kroner per år med gjeldende valutakurs. I Norge ville hun kun ha betalt semesteravgiften på vel 500 kroner. Hun forteller om flere andre markante forskjeller fra det systemet.
– Vi har først forelesninger. Deretter har vi såkalte "practicals", som er øvelser eller oppgaveløsning knyttet til stoffet vi akkurat har gjennomgått på forelesningen. Det fine med dette er at vi først får teori og deretter praksis – like etter at vi har gjennomgått teorien, sier hun.
Grupper
Mange mener at teknologistudiene i Norge er for teoretiske, og at for få praktiske øvelser er en av grunnene til at mange ikke fullfører ingeniørstudiene.
– Slike "practicals" gjør at vi forstår stoffet bedre og ikke minst at vi forstår hvordan teorien skal brukes i praksis. Dette er det mer av her på universitetet enn i Norge, sier Moland. Hun forteller at seminargrupper kommer i tillegg til disse seansene.
– Blir du lagt merke til som student her?
– Vi er bare 30 – 40 stykker i klassen. Under oppgaveløsning og på seminarer jobber vi i små grupper. Dette gjør at foreleserne kjenner deg igjen og vet hva du heter. Her er det også slik at vi må signere på at vi er på forelesninger. Blir fraværet for stort, får vi advarsler. Er det virkelig ille, blir vi innkalt til en samtale. Jeg føler at jeg blir fulgt opp. Det virker som foreleserne virkelig vil at jeg skal lykkes, sier Moland.
Ingeniørstudentene krever praksis
Grupperegning
Erik Andreassen har tatt sivilingeniørutdanning med spesialisering i maskin/mekanikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i København. Han forteller om likheter med det britiske systemet.
– På DTU hadde vi to timers forelesninger først, og så to timer grupperegning rett etterpå. Det var svært nyttig. Du oppdager raskt hva du ikke har forstått av forelesningen, og får anledning til å jobbe med det slik at du forstår det, sier 25-åringen, som er fra Nesodden. I kongens by hadde han ikke en egen veileder eller mentor gjennom hele studiet, slik Moland har i Manchester.
– Nei, vi hadde en mentor i begynnelsen av bachelorstudiet. Det var en av professorene. I tillegg var det mulig å snakke med de fagansvarlige, men vi hadde ikke en egen personlig kontakt, sier han.
Et utvekslingssemester ved ETH Zürich ga Andreassen studieerfaring også fra Sveits.
– Der var det ingen mentorordning, men det var en ordning med oppgaveløsning rett etter forelesningene. Men systemet var nok mer tysk enn i Danmark. I stedet for å bli utfordret til å løse oppgaver, fikk vi ofte svaret ganske raskt fra foreleserne. Du måtte ikke tenke så mye selv og det ble som en ekstra forelesning. Jeg synes det danske systemet fungerte bedre, sier Andreassen.
Flere tiltak
– Vi har ikke mentorer tilsvarende det de har i Storbritannia. Vi har likevel en del tiltak som skal motivere studentene og hindre uønsket frafall, sier Svein Remseth, prodekan for undervisning ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Han påpeker at frafallet ved NTNU er forholdsvis lavt.
– Alle nye studenter deles i grupper, og hver gruppe får en fadder. Fadderne hjelper studentene med å komme i gang med fagene, spesielt i studiets første del, som mange synes er meget krevende. Faddernes rolle er viktig også når det gjelder praktiske gjøremål og introduksjon til studentmiljøet, sier prodekanen.
Teknostart
Han tilbyr også mattehjelp:
– De første to ukene av teknologistudiet går inn under merkelappen "Teknostart", der målet er trekke linjer tilbake til matematikken studentene har hatt før og vise anvendelsen av matematikk i de aktuelle ingeniørfagområdene. Alle studieprogrammene har også et eget emne som tar opp disse tingene. Dette emnet har vist seg å være viktig for om studentene fortsetter med studiet, sier Remseth.
