Kjeller: Institutt for energiteknikk (IFE) i Skedsmo kommune nordøst for Oslo bygger nå opp et av Europas mest kompetente forskningsmiljøer innen hydrogenlagring.
- Vi har merket en økende interesse for IFE som samarbeidspartner og større etterspørsel etter våre tjenester fra både norsk og internasjonal industri, sier administrerende direktør Kjell Bendiksentil Teknisk Ukeblad.
IFE-sjefen har klokkertro på hydrogen som energibærer, og mener at et kommersielt gjennombrudd ikke er langt unna.
- Særlig transportsektoren er interessant. Først og fremst busser, og etter hvert vare- og personbiler. Kyotoprotokollens krav til klimavennlighet og amerikanernes krav til egen bilindustri vil tvinge fram dette allerede innen et par år, tror Bendiksen.
Miljøfordelene ved hydrogen som drivstoff er udiskutable, og skjerpede miljøkrav er en viktig drivkraft for utviklingen.
Bendiksen viser til at flere store produsenter, med Ford, Mercedes, BMW og Toyota i spissen, lenge har hatt lovende prototyper som snart kan kommersialiseres. Men det kan fortsatt gå 15-20 år før større deler av bilparken er hydrogendrevet.
- Det er likevel behov for å løse en rekke praktiske problemer før teknologien er klar for markedet. Spesielt effektiv og sikker tanking og lagring. Det er her vi kommer inn med vår kompetanse.
Øker innsatsen
IFEs satsing støttes også av det faktum at midlene til hydrogenteknologi skal økes i EUs 6. rammeprogram for forskning og utvikling.
Amerikanerne trapper opp sin forskning på hydrogen og brenselceller med 30-40 prosent i året, til bortimot 100 millioner dollar bare neste år.
Samtidig har de planer om å øke den føderale satsingen på ren energi fra rundt 200 milloner dollar til en milliard dollar årlig i sitt strategiprogram Vision 21.
Bendiksen peker også på at IFE og norsk industri har 40 års erfaring i forskning og produksjon av hydrogen.
- Vi har satt oss som strategisk mål at vår forskning skal gi vesentlige bidrag til alle viktige funksjoner i hydrogensamfunnet. IFEs hydrogenprogram omfatter i tillegg til lagring og produksjon, også systemutforming og infrastruktur.
IFE leder et EU-prosjekt om hydrogenlagring, der flere europeiske forskningsinstitutter og industribedrifter deltar.
- Det er svært viktig at vi er offensive på dette området i Norge. Vi kan bli en storprodusent og eksportør av hydrogen fra naturgass i stor skala, og har forskningsmiljøer som hevder seg meget godt internasjonalt. Her bør norsk industri kjenne sin besøkelsestid.
Bygger opp laboratorium
På den nye hydrogenlabben er forsker Ronny Glöckner og seniorforsker Volodymyr Yartysi full sving med å bygge testrigger og forberede innrykket av nye fagfolk.
IFE har nettopp opprettet flere forsker- og stipendiatstillinger for å styrke sin kompetanse på området.
- For tre år siden var det bare en forsker og tre doktorgradsstudenter som holdt på med dette her på Kjeller. Etter nyttår vil vi være rundt femten stykker, av disse vil fem være forskere. Resten blir studenter og stipendiater.
Yartys forsker på hydrogenlagring i metallhydrider, men tror ikke på dette lagringsmediet i transportsektoren med det første.
- Det er for tungt og tar fremdeles for stor plass. Til stasjonær energiproduksjon vil det derimot være velegnet, tror han.
Glöckner forteller at systemet i labben er en testrigg for komponenter i et energisystem basert på en fornybar energikilde og hydrogen som energibærer. i tillegg er det et fullt operativt alenestående energianlegg.
- Her kan komponenter testes, som våre egne metallhydrid-løsninger, i tillegg til at studentene kan lære å styre, kjøre og installere komplette alene-stående anlegg med hydrogen som energibærer.
