Det har vært en holdningsendring til klimamanipulering i forskermiljøet, også i Norge. Det sier flere forskere og eksperter til Teknisk Ukeblad.
– Jeg har også endret holdning til dette, sier Jón Egill Kristjánsson, professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo, til Teknisk Ukeblad. – Det skyldes spesielt det at vi i de senere årene har fått øynene opp for positive tilbakekoblinger i klimasystemet som gjør at klimaendringene kan gå enda raskere enn vi har trodd.
Les også: Etter fiaskoen i København:<br/> Klimamanipulering kan redde verden
Deltar i EU-prosjekt
Også Universitetet i Oslo forsker nå på geoengineering. Kristjánsson og kollegaene hans deltar i et EU-finansiert forskningsprosjekt om ulike former for klimamanipulering. Prosjektet IMPLIC er på en million euro fordelt på fem forskergrupper.
– Forskningsprosjektet begynte i høst. Ved hjelp av simuleringer med modeller skal vi evaluere potensialet for klimamanipulering og faren for bivirkninger, sier Kristjánsson.
– Det er spesielt to metoder vi ser på. Det å tilføre partikler høyt oppe i atmosfæren. De vil fungere som et speil, et slags simulert vulkanutbrudd. Vi ser også på det å tilføre saltpartikler til lave skyer over hav. Man vet fra teori, observasjoner og modeller at skyene reflekterer mer solstråling av dette, sier Kristjánsson.
– Vi manipulerer allerede
Holdningsendringen til klimamanipulering skyldes at klimaforhandlingene går sakte, mens den globale oppvarmingen skjer fortere enn ventet, mener han.
– Det går forferdelig sent på dette feltet, det snakkes mye og gjøres lite. Tidligere har man ment at man ikke kan begynne å tukle med naturen. Men man må jo vurdere det opp mot alternativene. Vi manipulerer jo allerede med naturen, og det er helt ute av kontroll, sier Kristjánsson.
Klimapanelet vurderer
Også FNs klimapanel ser på klimamanipulering. I sin neste hovedrapport i 2013 ser de på hva som skjer hvis man tilfører atmosfæren 10 millioner tonn svovel årlig. Den globale oppvarmingen vil da bremse, men siden øke enda raskere enn den eller ellers hadde gjort, viser forskningen.
– Vi vet ikke hvilke bivirkninger vi vil finne. En virkning vi har tenkt på er at partikler i atmosfæren (aerosoler) kan gjøre noe med ozonlaget, sier Kristjánsson.
Og tiltaket med å manipulere skyene vil bare skje over havet, og ikke over store landområder.
– Da får man avkjøling bare over havet, og ingen jevn fordeling. Dermed kan man få endringer i sirkulasjonen mellom hav og land, som blant annet kan gå ut over monsunregnet som en milliard mennesker er avhengig av, sier Kristjánsson.
