DNA-jakt: Selda Ekiz har tyrkiske foreldre, men er født og oppvokst i Norge. For å formidle til Newton-seerne hva DNA er, tok hun fatt på jakten etter sin egen stammor. (Bilde: Fredrik Drevon)

PROFIL: SELDA EKIZ

Har en tank med flytende nitrogen hjemme

– Fordi det er hendig. Møt fysiker og tv-personlighet Selda Ekiz i profilintervjuet.

Selda Ekiz

Født: 1984 i Drammen. Oppvokst i Sande i Vestfold.

Utdanning: Mastergrad i fysikk fra UiB.

Karriere: Programleder for Newton på NRK 2011–2013. Tildelt Gullruten for beste programleder 2013.

Sivil status: Samboer.

Favorittbok: «Surely you’re joking, Mr. Feynman» av Richard Feynman.

Favorittfilm: X-men-filmene.

Aktuell: Deltar i høst i NRKs nye vitenshow­serie.

Etter tre år som programleder for Newton på NRK dukker Selda Ekiz i høst opp i en ny serie som hun beskriver som «sykt morsom og veldig underholdende».

– Vi gjør massevis av eksperimenter. Denne gang er jeg ikke program­leder, men en av flere hovedpersoner, sier Selda Ekiz til Teknisk Ukeblad.

– Hvordan har du utviklet deg som realfagsformidler i årene med Newton?

– Newton har formet meg, og jeg har formet Newton. Jeg er en klovn og vil at folk skal le, og det har jeg alltid gjort når jeg har prøvd å formidle realfag også. Jeg foretrekker å underholde fremfor å komme med strenge formaninger om at i dag skal vi lære det og det.

Bredt publikum

Selda forteller at det var først da hun begynte å gjøre intervjuer i Newton at hun skjønte hvor utrolig mange smarte folk som finnes der ute.

– Jeg har lært å jobbe systematisk og tenke igjennom hvilke spørsmål som er viktige. Når man skal formidle noe må man ikke formidle alt fra A til Å. Man må spisse det.

Hun gikk bevisst inn for å lage en serie som både små og store kunne se på.

– Målgruppen til Newton er fra åtte til 12. Hvis en 12-åring ser på det, vil åtteåringen auto­matisk se på også. Femåringen ser på det uansett, fordi det er spennende. For 12-åringen kan man forklare mer abstrakte ting. Likevel er femåringene de mest «hardcore» fansene når jeg er ute og gjør show.

Les også: Hva er verdens største tall?

Selda Ekiz
DNA-jakt: Selda Ekiz har tyrkiske foreldre, men er født og oppvokst i Norge. For å formidle til Newton-seerne hva DNA er, tok hun fatt på jakten etter sin egen stammor. Fredrik Drevon

Lette etter stammor

Selda har tyrkiske foreldre, men er født og oppvokst i Norge. For å formidle til Newton-seerne hva DNA er, tok hun fatt på jakten etter sin egen stammor.

Etter å ha testet sitt DNA fant hun imidlertid­ at hun tilhører haplogruppe H, som også rundt halvparten av Norges befolkning tilhører. Haplo­gruppe H er ikke vanlig i Tyrkia, og oppsto i Persiabukta for 30.000 år siden.

Med et tv-team på slep dro Selda til foreldrenes hjemby Körküler i midten av Tyrkia, dit hun for øvrig reiser hvert år.

Dessverre hadde bestemoren hennes ikke kjennskap til flere slektsledd bakover enn sin egen bestemor.

Ferden endte i oldtidsbyen Hierapolis, der Selda fikk holde en 1500 år gammel hodeskalle som sannsynligvis tilhører hennes egen haplogruppe.

Selv om Newton deler møterom med redaksjonen til Tore «På sporet» Strømøy, var det ikke aktuelt å ha med Strømøy til Tyrkia.

– Programmet skulle ikke være «Selda møter røttene sine», men handle om DNA. Uansett fikk jeg et par gode tips med på veien av Tore.

Les også: Er det den ultimate ingeniørleken?

Alvorsprat med Borten Moe

– Var det noen temaer du streifet i Newton som du ønsket å undersøke nærmere, for eksempel miljø­messige eller etiske aspekter ved oljeutvinning­ og våpenindustri?

– Vi hadde bare «snille temaer» i Newton. Jeg har absolutt gjort intervjuer der jeg har ønsket å snakke med folk om mer alvorlige ting. Jeg er veldig opptatt av miljøvern og skulle gjerne diskutert oljepolitikk med Ola Borten Moe, men det hadde kanskje blitt kjedelig å se på for målgruppen.

Ifølge Selda har Newton-redaksjonen fått inn over ti tusen spørsmål fra seerne, og mange av spørsmålene er gode.

– Det var en som spurte om man kunne fange og DNA-teste en fis, for å finne ut hvem som feis i bilen. Er ikke det artig? Dessverre er det ikke mulig.

– Noe jeg alltid har lurt på er når helten i en actionfilm går i sakte film, og det eksploderer i bakgrunnen og masse fragmenter flyr i luften, blir han da lett eller hardt skadet? Hvor langt unna kan du stå en eksplosjon før det skjer deg noe? Det må jeg google!

Selv hadde Selda stor glede av å se science fiction-serien Eureka, om en fiktiv by i Oregon som i hovedsak er befolket av forskergenier.

– Hvorfor lages det ingen science fiction-filmer i Norge? Mangler vi fantasi?

– Har du ikke sett folkene som går på Wester­dahls og lager filmer? De er litt sånn selvhøy­tidelige hipstere. Du kan ikke være selvhøy­tidelig hvis du skal lage sci-fi. Du må være litt barn­slig. At folk ikke lager sci-fi, betyr ikke at de har dårlig fantasi, men man må være litt nerd, og i Norge er målgruppen for snever.

Les også: Nå blir det film av livet til "den gale vitenskapsmannen"

Kunne funket i Tyrkia

Da Selda ble tildelt Gullruten i kategorien beste programleder, fikk hun omtale i den tyrkiske avisen Izmir Günden.

Men avisen fikk ikke med seg at hun har en mastergrad i fysikk, bare at hun er tv-kjendis og kåret til Norges nest mest sexy kvinne.

– Kunne du gjort suksess med et Newton-lignende­ program i Tyrkia?

– Det har jeg faktisk tenkt mye på. I Tyrkia er det verken vitenskapsprogram for voksne eller barn. Men jeg tror det hadde funket. Barn blir verdsatt i Tyrkia.

– Hvis du skulle gjort et 30 timers tv-intervju om fysikk, à la Hans Olav Lahlum, ville du helst vært intervjuer eller intervjuobjekt?

– Jeg orket ikke å se på det, men jeg ville definitivt vært intervjuer. Jeg er mye flinkere til å stille spørsmål enn å svare.

Selda vurderer fortsatt om hun skal søke doktor­gradsstipend, i så fall blir det noe innenfor medisinsk fysikk. Hun har alltid synes det har virket spennende å lage utstyr for sykehus.

Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer

11 dimensjoner

Tidligere var Selda opptatt av et område innenfor kvantefysikk som kalles strengeteori, der det heter at partikler ikke er punkter, men vibrasjonsmønstre med lengde, men ikke med høyde eller bredde.

– Det er nesten noe religiøst ved det. Ikke det at jeg er veldig religiøs. I strengeteori er det 11 dimensjoner, og det utfordrer måten man er vant til å tenke på. Det er ikke mange som tenker på at vi lever i tre dimensjoner og har tid i tillegg.

– Strengeteori er en ganske abstrakt filosofiretning innen fysikken, selv om det matematisk sett ser ganske pent ut. Det er jo rart at en partikkel kan være på to steder samtidig. Strengeteori holder etter mitt syn ikke helt vann, fordi den så langt ikke har latt seg verifisere med empiriske­ data.

– I kvantemekanikk må man blant annet forholde seg til at partikler kan oppføre seg både som partikler og bølger. Bør kvantemekanikk få like stor plass i skolen som klassisk fysikk?

– Jeg tror i hvert fall man kunne lært kvantemekanikk på ungdomsskolen. Jeg synes filosofi er viktig, og da er både strengeteori og kvantemekanikk bra. Du trenger ikke lære matten, for dette er sykt hardcore, men selve hovedtrekkene burde ungdommer få anledning til å tenke over.

Imidlertid har ikke Selda klart å få inn noen fysikkvitser i standupshowene sine.

– Men jeg har en vits som kjæresten min fant på da jeg fortalte om hvor kul dopplereffekten er: «Er det sånn at fysikere liker å slå ned folk bare for å kunne høre ambulansen og dopplereffekten?» Jeg tror flere fysikere enn vanlige folk oppsøker en ambulanse, bare for å høre dopplereffekten (frekvensen av en lyd- eller lysbølge avhenger av den relative hastighet mellom observatør og kilde, journ.anm.). Når man kan teorien bak det, blir det mye mer interessant. Jeg ser etter regnbuer hele tiden, selv når det ikke regner akkurat der jeg er. Visste du at regnbuen alltid er dobbel, men at man som oftest­ bare kan se den ene?

Les også: Mens Hiroshi Ishiguro snakker med oss, holder hans robotkopi foredrag i Sveits

Frossen finger

Da undertegnede tok bilder av vitenshowet til Andreas Wahl i Bergen, var erfaringen at det ikke er smart å ligge på gulvet når noen kaster en bøtte vann i en dunk med flytende nitrogen.

Skrekkslagne foreldre og barn så en fotograf som lignet en «karbonittfrossen» Han Solo i Star Wars. Heldigvis slapp jeg uskadd unna.

Under et fysikkshow i Bardu fikk også Selda et litt for nært møte med nitrogen.

– Jeg forfrøs pekefingeren min ganske langt ned. Nå tør jeg ikke ta av neglelakken for jeg er redd for å se hvordan neglen ser ut. Jeg må lakke den helt til den blir bra.

Men Selda lar seg ikke skremme. Hun er stadig­ rundt i Norge med sitt eksperimentshow, og det er nitrogen som er hovedingrediensen.

– Alle universiteter har flytende nitrogen, du må bare ha en tank å ha det i. Jeg har en tank hjemme. Det er hendig.

Selda mener at selv om man har sett vann i flytende nitrogen tusen ganger er det kjempeinteressant.

– Jeg fryser ned og knuser ting, og spør hva som skjer. I Bardu var det unger på det andre­ showet som hadde vært på det første. De var minst like ivrige. Nå hadde de et svar, og de skjønte mye mer andre gangen. Det er gøy når det går opp et lys for unger, for eksempel at fisker­ puster oksygen. Jeg gleder meg allerede til neste show!

Hun kan forsikre om at ingen er blitt skadet på showene hennes.

– Jeg skremmer barna litt, fordi de må ikke tro at de kan komme bort og stikke hånden ned i nitrogenbøtta.

– Hovedpoenget med flytende nitrogen-showet mitt er å få barn og voksne til å skjønne hva gass egentlig handler om. Jeg har lyst til å lage et prompeshow, men jeg tror det vil begrense­ meg til et lite forum, sier Selda Ekiz til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Tok bilder fra verdensrommet med smarttelefon  

Se hvordan soppen fullstendig overtok huset