NYHETER_BYGG

Håper på trehussuksess i Russland

LAV STATUS: Trehus har lav status i Arkhangelsk og Nordvest-Russland på grunn av store problemer med grunnforholdene, forteller Eigil Roaldset. Fundamentet for dette huset har sviktet, og man kan tydelig se at bygningen synker. Likevel har han god tro på at man skal kunne relansere trehus som et godt alternativ i Nordvest-Russland.
LAV STATUS: Trehus har lav status i Arkhangelsk og Nordvest-Russland på grunn av store problemer med grunnforholdene, forteller Eigil Roaldset. Fundamentet for dette huset har sviktet, og man kan tydelig se at bygningen synker. Likevel har han god tro på at man skal kunne relansere trehus som et godt alternativ i Nordvest-Russland. Bilde: Terje Næsje
Terje NæsjeTerje NæsjeTerje Næsje
14. apr. 2005 - 09:49

Neste høst skal et spesialutviklet trehus fra Norge reises i Arkhangelsk. Målet er å vise at norsk byggeteknologi er optimalt for tøffe klima.

På sikt håper initiativtakerne på ny handelsboom med Russland.

I Russland er det lenge siden man bygget i tre. Det er betong og mur som gjelder, men det ønsker høgskolelektor Eigil Roaldset ved Høgskolen i Narvik (HiN) å forsøke å gjøre noe med. Neste høst skal et flunkende nytt norsk trehus reises i Arkhangelsk. Her håper man at tester og målinger skal vise at dette huset er overlegent i arktisk klima.

- Ideen er ikke vår, men kommer fra det tekniske universitetet i Arkhangelsk. Målet er å komme frem til byggeteknikker som passer det tøffe klimaet man har i Nordvest-Russland. I Arkhangelsk er gjennomsnittstemperaturen så vidt i overkant av null grader, og vintertemperaturen kan synke ned i minus 50, forteller Eigil Roaldset.

Byggetradisjon

I Arkhangelsk finnes allerede en rik og vakker byggetradisjon i tre. Men den benyttes knapt. Dette skyldes spesielt to ting. Rundt og etter siste verdenskrig ønsket man i datidens Sovjetunionen å bygge mer robust og bestandig.

Under Stalin og senere Krutsjov, ble betong etablert som nærmest det eneste lovlige byggematerialet. Slik ble gjenreisingen av Sovjetunionen gjennomført, og siden har man holdt fast ved denne måten å gjøre det på. Men i Nordvest-Russland og Arkhangelsk er det også et annet forhold som virker sterkt inn:

- Dårlig byggegrunn er et stort problem i området. Enkelte steder kan det være flere hundre meter ned til fjellgrunn, og det øverste sjiktet er ofte en kombinasjon av leire og myr. Da man opprinnelig bebygde disse områdene var det med trehus, og for å få disse til å holde seg på overflaten, og ikke synke, ble de bygget på flåter som fløt nede i myra, forteller Eigil Roaldset.

Flåter holder som fundament fordi treverk ikke råtner når det senkes ned i oksygenfattig myr.

Betong

- Flåtene fungerte helt fint inntil den bymessige utviklingen ble for kraftig. En moderne by skal blant annet ha fremførsel av vann og kloakk, og med dette følger det graving. Resultatet i dag er at grunnvannet i området har sunket betydelig, og vil fortsette å synke. Dette har igjen medført at luft har kommet til flåtene som har startet å råtne, og en rekke trehus i området har mer eller mindre sunket ned i grunnen. Folk har derfor blitt svært skeptiske til trehus, og ønsker ikke å bygge slike, sier Roaldset.

Til tross for nedarvet skepsis til trehus, gyver HiN og det tekniske universitetet i Arkhangelsk nå løs på oppgaven med stor optimisme. Fordelene med å bygge i tre er ifølge Roaldset svært store.

- De tunge betongkonstruksjonene man i dag bygger, fundamenteres med pæler som ofte må 15-20 meter ned i grunnen for å gi stabilitet. Dette medfører at fundamentering gjerne stikker av med en tredjedel av byggekostnadene. Vi tror det er stor økonomisk gevinst å hente ved å plassere lette trehus oppå et moderne fundament.

En av de metodene vi håper å kunne prøve ut, er å stabilisere leiren og gjøre den bebyggelig ved å tilsette avfallsstoffer fra sementproduksjonen til Norcem i Kjøpsvik. Lykkes vi, kan dette få betydning for utnyttelsen av dårlig byggegrunn over hele verden, sier Roaldset.

Norske trehus har i tillegg langt bedre isolasjon enn det man får til med mur- og betonghusene i Nordvest-Russland.

3,2 mill kr

- Målinger viser at man i Arkhangelsk sliter både med fukt og lave innetemperaturer. Når kulda er som verst, kan kvikksølvet synke ned mot 5-10 grader også innendørs. Inneklimaet vil derfor bli vesentlig forbedret i et trehus. Tar vi med et redusert varmetap og at oppvarmingen skjer ved hjelp av fjernvarme fra kraftverk som bruker fossilt brensel, er de miljømessige konsekvensene innlysende, sier Roaldset.

Prosjektet som har en varighet på tre år er finansiert gjennom Intereg3A Kolarctic med offentlig støtte fra Nordland fylke, Innovasjon Norge, Husbanken i Hammerfest og Norges Forskningsråd i tillegg til midler fra de private aktørene AT Consult i Narvik og entreprenøren Leonard Nilssen & Sønner i Risøyhamn. Interessen for prosjektet er så stor at også Arkhangelsk kommune er inne i prosjektet med 500.000 kr. Totalt er rammen på 3,2 millioner kroner.

At norske private investorer er med i prosjektet, finner Eigil Roaldset helt naturlig.

- Lykkes vi, har vi åpnet døren for en ny æra med handel over landegrensene. I Nordvest-Russland står man overfor store utbygginger i forbindelse med utvinning av både olje og edelstener. Handel i forbindelse med norske trehus kan bli starten på vår tids pomorhandel, sir Eigil Roaldset.



Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.