Bygger IUG: Bjørn Nissen er en globetrotter, men så lenge barna er små vil han bo i Norge. – Ingeniører uten grenser bør bli en stor organisasjon, sier han. (Bilde: Tormod Haugstad)
1,8 årsverk: Haykush Olsen kom til Norge fra Armenia og har jobbet med Ingeniører uten grenser i tre år. De får gratis kontorplass av Nito. Foto: Tormod Haugstad (Bilde: Tormod Haugstad)
Personlig: – Det at jeg hadde jobbet på asylmottak og reist mye i utviklingsland med ryggsekk, var faktisk en viktig grunn til at jeg fikk jobbe med logistikk i Leger uten grenser, sier Bjørn Nissen. Foto: Tormod Haugstad (Bilde: Tormod Haugstad)

PROFIL: Bjørn Nissen

Han er verken lege eller ingeniør, men han leder både Leger og Ingeniører uten grenser

– Om ett år eller to vil IUG ha en mye sterkere posisjon.

Bjørn Nissen

  • Alder: 41 år.
  • Sivilstand: Gift. Fire barn under 10 år.
  • Jobb: Daglig leder i Ingeniører uten grenser, styreleder i Leger uten grenser.
  • Utdanning: Statsvitenskap mellomfag.
  • Bor: Oslo.
  • Hobby: Sykler overalt, også i slummen i New Delhi. Friluftsliv.

Bjørn Nissen er litt seint ute, men kontoret i toppetasjen hos Nito på Grønland i Oslo står åpent, så vi slår oss ned på en stol.

– Jeg har små barn, sier han unnskyldende da han kommer fem minutter seinere. Og det skal være visst: Han har sammen med sin italienske kone fått fire barn på ni år – nå er de tre, seks, åtte og ni år.

Fra 2008 til 2013 var han landsjef for Leger uten grenser i India. Han kom dit med to barn og dro igjen med fire.

– Med så mange barn bare måtte jeg hjem til ren luft og norsk natur, sier han.

Nå er det Ingeniører uten grenser (IUG) som gjelder. Der er han daglig leder. Båndene til Leger uten grenser (LUG) er fortsatt sterke. Der skal han være styreleder i to år. Og derfor har han bare 80 prosent stilling i IUG.

– Jeg jobber mye med finansiering av IUG og håper og tror at både Rådgivende ingeniørers forening og flere av de store ingeniørbedriftene vil støtte oss framover.

Bedriftsmedlemskap

Hoveddelen av lønna til Nissen og prosjektkoordinator Haykush Olsen betales av hovedsponsorene Nito, Multiconsult, Norconsult og Hafslund. Nå er målet å skaffe flest mulig bedriftsmedlemskap. IUG er bygd opp som en nettverksorganisasjon og har per i dag 460 betalende medlemmer. Ca. halvparten er studenter.

Med 350 kroner i årlig medlemsavgift og 100 kroner for studenter gir det ikke nok penger i kassa. Noen store bedrifter betaler 10.000 kroner i året for medlemskap, men flere må bli med. Nå bruker Nissen mye tid sammen med tidligere toppsjef i Norconsult, John Nyheim, på å få flere bedrifter med som sponsorer og medlemsbedrifter.

Samtidig er den verdibaserte virksomheten som IUG bygger på mer aktuell nå enn da organisasjonen ble startet i 2011 etter initiativ fra NTNU-studenter.

– Vår hovedoppgave er å lindre nød gjennom humanitær ingeniørkunnskap. Kanskje høres dette ut som et litt tungt mandat, men for oss er dette viktig, fordi det handler om å gjøre en forskjell. Det handler ikke om karriere, men om å jobbe med hjertet, sier Nissen med et så bestemt blikk at vi forstår at han mener alvor.

– Det handler om å være tverrfaglig og multikulturell. Dette er inngangsporten for å lykkes ute i felt.

– Hvor mange har vært ute nå?

– Hittil har vi vel hatt 20 til 30 ingeniører ute i felt. Med studenter som tar Master med mening blir det opp til 30. Stemmer ikke det Haykush, spør Nissen.

Haykush Olsen har jobbet i IUG siden 2012 og er ifølge Nissen selve motoren i virksomheten. Nissen startet i august i fjor da han overtok etter Luke Dokter.

Oppdrag

Nissen er tydelig på at IUG skal ta oppdrag og ikke drive med prosjekter. Årsaken er at prosjekter må driftes og dermed krever større ressurser.

– Alt er enklere med oppdrag. Da løser vi et konkret problem eller finner en løsning i samarbeid med andre, gjerne mindre organisasjoner som Utviklingsfondet eller Fontes. Vi betaler flyturen og kostnader for visum, vaksine og forsikring, mens oppdragsgiver dekker feltoppholdet som typisk kan dreie seg om to uker.

– Hva med lønn?

– Vi har en ingeniør i Etiopia nå, og hun får lønn fra sin arbeidsgiver som er Multiconsult som vi har en samarbeidsavtale med. I neste uke skal vi ha et oppdrag etter jordskjelvkatastrofen i Nepal. Hun jobber på NTNU som vi ikke har avtale med, men hun må da selv avtale om hun skal ta permisjon, ferie eller få betalt.

Nissen vil ikke ha ingeniører i IUG som tar oppdrag på grunn av lønn. Den enkelte må ha en sterk motivasjon for å melde seg frivillig til slike arbeidsoppdrag.

– Vi ønsker ingeniører som brenner for oppdraget. Mange teknologer er ikke vant med å få møkk på hendene. Her må man ut i felt og jobbe sammen med lokalbefolkningen for å løse et konkret oppdrag. De aller fleste synes dette gir enormt mye tilbake.

– Er det økende interesse for å delta?

– Nå har vi ikke gått ut aktivt for å rekruttere siden vi bare er 1,8 årsverk, men jeg tror potensialet er stort. Om ett år eller to vil IUG ha en mye sterkere posisjon, sier Nissen.

MissingMaps

Styret for IUG har vedtatt en strategi om at oppdragene primært skal være innenfor fornybar energi, bygg og samferdsel, vannforsyning, sanitære forhold og agri- og aquakultur.

– Vi har ulike konsepter, men det er viktig at oppdraget passer inn og at vi har garantier for sikkerheten. Med studiet Master med mening har vi fått ressurser til å sende en mentor med studenten ut i felt. På sikt ønsker vi å bygge opp en mentorordning, fordi det vil gjøre oss mer attraktive for organisasjoner som ønsker hjelp. Drømmen er å kunne sende ut et helt ekspertteam, sier Nissen.

Han er opptatt av sosiale medier og mener disse kan brukes aktivt for å yte hjelp når det skjer en katastrofe. Etter jordskjelvet i Nepal som skjedde på en lørdag, klarte man i løpet av fem dager å samle nesten 98 ingeniører i Oslo, Stavanger og Trondheim i prosjektet MissingMaps.

Helt frivillig stilte disse opp for å kartlegge infrastruktur som veier og vanntilførsel som hjelpeorganisasjonene kunne bruke i Nepal.

Både Røde Kors og Leger uten grenser deltar i et tilsvarende verdensomspennende prosjekt hvor frivillige kartlegger områder hvor det mangler kartdata.

– Med open source og sosiale medier er veien kortere fra sofakroken til aktiv hjelp. Vårt mål er å bli den ledende aktøren på mapping i Norge. Når det skjer en ny katastrofe, kan vi engasjere oss umiddelbart.

Human engineering

Nissen trekker også fram verdien av Humanitarian Engineering Hub som er i sin spede start med over 130 medlemmer på LinkedIn.

– Ideen er at vi kobler medlemmene direkte mot hverandre uten at jeg trenger å være et mellomledd. Her kan medlemmene legge ut spørsmål for å løse et ingeniørproblem. Jeg mener vi trenger slike lavterskeltilbud. På denne måten kan du være humanitær ingeniør også på fritiden.

– Må man være ingeniør for å bli medlem av IUG?

– Nei, det er ikke noe absolutt krav, jeg kan for eksempel også tenke meg medlemmer fra grupper som samarbeider nært med ingeniører, for eksempel arkitekter og byplanleggere.

– Hva med den dramatiske flyktningsituasjonen i Europa, kan IUG bidra med noe?

– Jeg mener vi skal fokusere på de områdene vi har pekt ut som strategisk viktige for IUG, for eksempel er det mange som er flyktninger i eget land eller naboland. Der er behovene enorme, og IUG kan hjelpe mye bedre med sitt mandat og strategiske fokus. Strømmen av flyktninger er som vann – de vil trenge seg gjennom enhver grense hvor det åpner seg et hull. Derfor er jeg ikke overrasket over at det kommer mennesker på flukt inn i Finnmark. Men vi vet lite om konsekvensene, bortsett fra at vi står overfor en verdenskrise.

– Men kan IUG bidra med noe konkret?

– Det er mange provisoriske leirer i Europa eller utenfor hvor vi kan komme inn med ingeniørhjelp. Vår studentavdeling ved NMBU i Ås har hatt arrangementer i samarbeid med asylmottak i nærområdet. Det blir også sagt at det kan være mange ingeniører blant flyktningene. Jeg er åpen for å gi dem gratis medlemskap.

Katastrofer

IUG er en miniputt i forhold til Leger uten Grenser som ble startet for 44 år siden – i 1971. IUG ble startet i Frankrike i 1981 og er også en global organisasjon, men der stopper likhetene. Bjørn Nissen kom med i LUG i 2002, men han er altså verken lege eller ingeniør. Han er statsviter. Sin kone Alessandra traff han på trening i Danmark før de reiste ut på sin første feltjobb i 2002.

– Det fine med LUG er at de rekrutterer på grunn av personlig egnethet. Jeg hadde jobbet ett år på et asylmottak, men vel så viktig var det at jeg hadde reist rundt i verden som backpacker, på steder som ikke er de mest turistvennlige.

– Som for eksempel?

– De mest vennlige menneskene jeg har møtt i hele mitt liv bodde i pakistanske fjellområder som nå er bombet og ødelagt. Jeg har også veldige gode minner fra lange opphold i Iran og Sudan før landet ble delt.

Nissen forteller at han gjennom LUG har fått mye kompetanse på logistikk og administrasjon. Bak hver lege og sykepleier står et team som tar seg av alt det praktiske som skal være på plass for at hjelpearbeidet skal fungere effektivt. Det dreier seg i første rekke om mat, strøm og transport.

– Jeg har opplevd mange kriser, blant annet jordskjelvet i Pakistan i 2005, da nesten 90.000 mennesker døde, og sultkatastrofen i Darfur. Men egentlig vil jeg ikke snakke så mye om LUG. Nå er det IUG som fortjener mitt fokus, sier Nissen.

– Bare et spørsmål – hvorfor er LUG så mye mer populær enn IUG?

– Fordi de redder liv. Kort og godt.

– Nå er du styreleder i LUG. Kan de to organisasjonene samarbeide?

– Det kan være mulig å sende ingeniører også ut med leger og sykepleiere, men det er ikke mitt fokus nå.

– Vil du ut i felt igjen?

– Vi får se når ungene blir større. Nå har de vært fem år i Asia, så da må det bli en annen verdensdel. Men jeg kjenner at jeg også liker trygghet. Derfor kan det godt hende at jeg velger å jobbe med noe innen næringslivet etter hvert. Når du jobber med noe som er verdibasert, slik jeg har gjort så lenge, har du egentlig aldri fri.