UTDANNING: For kullet med ingeniørstudenter som startet ved en av landets høyskoler i 2001, var tallet særdeles nedslående: 53 prosent fullførte aldri.
Av de som startet studiene i 2003, var det bare 55 prosent som stod løpet ut.
Vet for lite
Det viser beregningen Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO) har utført med tall fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.
Leder for Nito Studentene, Kristin Nytræ, tror årsaken til at så få ingeniørstudenter fullfører er sammensatt.
– Det skyldes nok at mange ingeniørstudenter ikke vet hva de går til, det vet lite om studiet og enda mindre om hva en ingeniør er. Dessuten er ingeniøryrket et praktisk yrke, mens det ofte er svært lite praksis i løpet av studiene.
Studenter bytter linje
I tillegg innebærer ingeniørstudiet mye realfag, noe stadig flere studenter velger bort. Høyskolelektor Halvor Holtskog ved Høgskolen i Gjøvik bekrefter inntrykket.
– Mange av studentene er for svake i realfag når de kommer fra videregående. Mange flykter over fra den rammebelagte bachelorgraden (den gamle maskinlinjen, red. anm) til den frie bachelorgraden som ikke er så realfagstung. Eller så slutter de, sier Holtskog.
De studentene som slutter er ofte de som ikke vet hva de har søkt på, forteller høyskolelektoren. Men årets kull er sterkere i realfag enn det som har vært vanlig tidligere.
– Vi har fått inn noen i år som er betydelig flinkere i realfag enn tidligere. Jeg vet ikke hvorfor, men håper tendensen fortsetter, sier Holtskog.
Arbeidsgivere bekymret
At så mange ingeniørstudenter ikke fullfører studiene nører opp under arbeidsgiveres frykt for bemanningsproblemer i framtiden.
I NITOs årlige behovsundersøkelse har MMI har spurt 730 private arbeidsgivere om hvordan de tror det vil være å få tak i kvalifisert arbeidskraft i tiden framover. Hele 91 prosent mener det vil være litt eller meget vanskelig å få tak å få tak i kvalifiserte ingeniører til virksomheten de neste tre årene.
– I 2004 var det 40 prosent som trodde det ville være litt eller meget vanskelig å få tak i ingeniører, så utviklingen er ganske oppsiktsvekkende, sier informasjonsrådgiver Jan Johnsrud i NITO.
Realfagsmanko
Frykten er ikke ubegrunnet. Beregninger Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjorde på oppdrag for Oljeindustriens Landsforening (OLF) i fjor høst, viser at Norge totalt sett går mot et underskudd på 5000-6000 ingeniører allerede i 2010.
– Vi må gjøre realfag mer attraktivt for studentene. Ungdom som velger en realfagsgrad eller teknologigrad og fullfører til normert tid, bør få ettergitt en del av studielånet, sier fungerende informasjonsdirektør Leif Harald Halvorsen.
I tillegg bør de mest sentrale studiene innenfor de matematiske-, naturvitenskapelige- eller teknologiske studiene få økt stipendandel, mener OLF.
