STORE SPOLER: I laboratoriet arbeider Magne Runde (t.h.) og Frode Sætre med å lage superledende spoler som blir verdens største i det spesielle materialet magnesiumdiborid. Foto: Thor Nielsen (Bilde: Thor Nielsen)

Halverer strømforbruket

Det tyske selskapet Zenergy Power Gmbh har fått en tysk-norsk næringslivspris for sin bruk av superledere.

Bak teknologien til det tyske selskapet bruker står SINTEF-forskerne Magne Runde og Niklas Magnusson fra SINTEF Energi, som har patentert anvendelsen.

SINTEF har jobbet med superledning siden oppdagelsen av en ny type superledere slo ned som en bombe på 80-tallet.

Superledning har noen anvendelser, selv om ikke visjonene fra 80-tallet har slått til. Det kreves fremdeles svært lave temperaturer for at strømmen skal gå uten motstand.





Dobler virkningsgraden

Ideen til de to SINTEF-forskerne var å bruke superledning i pressverk hvor man ekstruderer profiler.

Når man ekstruderer profiler i aluminium, messing og kobber benyttes induksjonsovner for å varme opp emnet. Tradisjonelle ovner bruker spoler der viklingen er av kobber og hvor strøm induseres i emnet som skal varmes opp.

Her er det snakk om store effekter, så det trengs materialer med svært høy ledningsevne for å lage kraftige nok magnetfelter.

Supert

Selv om man bruker kobber i viklingene blir virkningsgraden bare 50 prosent ved oppvarming av umagnetiske metaller. Ved å erstatte kobberlederen i viklingen med en superleder og endre designet hopper virkningsgraden opp til hele 80-90 prosent.

– I stedet for de tradisjonelle kobberbaserte spolene har disse ovnene to magnetspoler av en keramisk superleder basert på vismut, strontium, kobber, kalsium, og oksygen . Spolene kjøles ned i en vakuumtermos til mellom 20 og 40 grader Kelvin og da forsvinner all elektrisk motstand, sier Magne Runde.





I drift

Teknologien er allerede solgt til fem tyske og italienske pressverk som fremstiller ekstruderte profiler.

– Vi arbeider med å utvikle nye anvendelser for superlederteknologi. Med superledning må vi tenke på en helt ny måte i forhold til materialer med vanlige ledningsevne, og her ligger det et potensial for en ny måte å bygge elkrafttekniske komponenter, sier Runde.