Halten-gass til elkraft

  • offshore

Samtidig kan gassrøret fra Heidrun utnyttes bedre. I dag brukes bare halve kapasiteten i røret.

Gassrøret fra Haltenbanken og inn til Tjeldbergodden går for halv kapasitet. Skal gassrøret gi en god avkastning, må behovet for gass på land øke. Statoil arbeider med planer for å øke produksjonen på Tjeldbergodden med 30 prosent. I samband med utvidelsen planlegges et gasskraftverk for å sikre metanolanlegget nok elektrisk energi.

Samtidig kommer Industrikraft Midt-Norge (IMN) til å søke om å forlenge konsesjonstidens utløp fra 31.10.06 til 01.01.09. De venter spent på en avklaring om statlig finansiering av gassinfrastruktur. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) arbeider med en innstilling for regjeringen.

- Vi håper at det fremlegges en stortingsmelding om dette i løpet av vårsesjonen. Et gassrør inn Trondheimsfjorden er en forutsetning for å kunne bygge et gasskraftverk, sier daglig leder Johan Chr. Hovland i IMN til TU.

Gassrøret inn til Skogn er foreslått lagt fra Tjeldbergodden. Foreløpig er det kostnadsberegnet til rundt en milliard kroner. Statoil er ikke interessert i å betale for røret. De mener at utenforstående investorer får betale, som Lyse Gass har gjort på Nord-Jæren.

Regner fortsatt

Det er et overordnet politisk mål å anvende naturgass i Norge. I dag brukes i underkant av to prosent innenlands, hovedsakelig på Tjeldbergodden og ved anleggene til Hydro og Borealis i Bamble. LO har hatt et eget utvalg, Henriksen-utvalget, som har fremmet en innstilling på at 10 prosent av gassproduksjonen må brukes innenlands. I gassmeldingen, stortingsmelding nr. 9 (2002-2003) har ikke regjeringen satt mål for hvor mye gass som skal nyttes i Norge, men under behandlingen i Stortinget kom det frem at politikerne ønsker å bruke mye gass innenlands. Et viktig skritt er for å sikre kraftforsyningen.

Hovland forteller at IMN drøfter CO 2 håndtering med myndighetene. Han håper de kommer til en avklaring om gjennomføringen av gasskraftprosjektet på Skogn i Nord-Trøndelag innen et år.

- Vi er avhengig av fornuftig tariff i transportrøret og en gasspris som er til å leve med. Vi har tatt kontakt oljeselskapene for å få tilbud på gass, sier han.

Bedre virkningsgrad

Statoil er i ferd med å konkretisere sine planer for gasskraft.

- Vi må finne muligheter hvor energien utnyttes bedre enn i de to konsesjonene som er gitt på Kollsnes og Kårstø. Utnyttelsesgraden må opp for å få lønnsomhet i prosjektene, forteller informasjonssjef Randveig Stangeland.

Statoil har to prosjekter i kikkerten. Et energiverk på Mongstad og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Ingen av prosjektene har forlatt skrivebordet, og det arbeides med foreløpige planer. Energiverket på Mongstad skal brukes for å produsere varme/damp til raffineriet. Mongstad har blitt betydelig utvidet de senere årene. Ved å gå over til gass kan raffineriet redusere noe av sine utslipp. I tilknytning til varmeproduksjonen er det aktuelt å installere generatorer som kan levere elektrisk kraft til nettet.

- De løsningene vi arbeider med har god virkningsgrad og kan gi tilfredsstillende økonomi, sier Stangeland.

På Tjeldbergodden henger gasskraftverket sammen med at Statoil ønsker å utvide kapasiteten på metanolfabrikken. I tillegg vil et gasskraftverk kunne øke transporten av gass og dermed utnytte Haltenpipe bedre og løse et transportproblem for gass fra Haltenbanken. Kraften skal fordeles ut i nettet. Det er for tiden er kraftunderskudd på nordvestlandet.