HAL for massene

  • ikt

Toronto: I 1968 laget Stanley Kubrick sin berømte science fiction-film der vi finner datamaskinen HAL-9000. Den er utstyrt med et videokamera for å kjenne igjen og identifisere personer om bord i romskipet S.S. Discovery. HAL har kunstig intelligens.

I 2002 er teknologien for ansiktsgjenkjenning klar for salg til det store publikum. Det torontobaserte selskapet AcSys Biometrics presenterte nylig systemet AcSys Face Recognition System (FRS) for identifikasjon basert på ansiktstrekk. Det kan bli nyttig for adgangskontrollen i bygninger.

Nesten menneskelig

Systemet består av et kamera og en PC eller annen datamaskin, og det arbeider raskt. I løpet av et halvt sekund har FRS lest dine ansiktstrekk og identifisert deg. Tempoet skyldes at det gjenkjenner folk mye på den samme måten mennesker gjør. Den omdanner ansiktet matematisk, basert på en analyse av ansiktets former. Deretter sammenliknes ansiktets matematiske beskrivelse med et datasett lagret i maskinens database.

- Et datasett for et ansikt består av kun 10 kbyte. Derfor kan identifikasjonen skje raskt og i sann tid. Det krever heller ikke allverden av datakraft for å drive systemet, forteller seviceingeniør Bob Foss i AcSys Biometrics.

Matematikken som brukes, er såkalte holografiske/kvantemekaniske neurale celler. Det bygger opp en såkalt bestemorsbeskrivelse av den matematiske cellen, som deretter forbedres hver gang den gjenkjenner et bilde av en person. Hvilket vil si at systemet inneholder det som kalles kunstig intelligens, det vil si selvlærende. Jo flere ganger systemet har sett deg, desto raskere kjenner det deg igjen.

Dette er omtrent slik vår hjerne bygger opp gjenkjennelsen på. Gjenkjennelsen blir derfor basert på ansiktets former, snarere enn tradisjonell bildegjenkjennelse, som tar for seg punkt for punkt i et bilde og krever kjempestor plass og datakapasitet.

SQL database

- Selve databasen er en vanlig SQL database som Microsoft Access eller Oracle som kan kjøres på alle typer datamaskiner. Når en person bilde er lagt i databasen, vil systemet automatisk kjøre gjennom databasen kontinuerlig for å lære seg flest mulige trekk ved et menneskes ansikt. Det er ikke behov for å ta et stort antall bilder av en person for at systemet skal gjenkjenne vedkommede, sier Fosse.

Systemet utprøves i en installasjon på flyplassen i Thunder Bay. Fosse regner allikevel med at det vil ta tid før dette innføres på større flyplasser. - Den beste bruken er ved sikkerhetskontroll i bygninger kombinert med adgangskort. Også i forbindelse med bankautomater og kredittkort kan et slikt system være interessant.

Kjenner vi de norske styresmakter rett, er det ikke lenge før dette dukker opp i fotoboksene landet rundt. Da kan fartsboten ligge å vente på deg på e-post før du har kommet hjem fra dagens jobb.