– Timing er viktig i alle sammenhenger, sa NHO-direktør Finn Bergesen jr. lakonisk i går klokka 09.58.
Les også: Haga trekker seg: – Ikke uventet utgang
Han måtte konstatere at ellers omsvermede folk som ham selv, StatoilHydro-sjef Helge Lund, SAS-sjef Ola H. Strand – samt et klimabudskap av potensielt stor betydning – ikke var nok til å lokke pressen vekk fra Åslaug Hagas avskjedsseanse, som foregikk samtidig et annet sted i byen.
Ny sparrepartner
I går var nemlig dagen for å legge fram Næringslivets klimaerklæring – det første innledende produktet til å komme ut fra NHOs nystartede klimapanel, bestående av 29 toppledere fra hovedsakelig NHO-bedrifter.
– Vi tar ansvaret for å lede slik at bedriftene blir i stand til å kutte CO 2-utslippene vesentlig i tiden framover. Samtidig er vi avhengig av at myndighetene tilbyr bedriftene rammebetingelser som gjør det mulig, innledet NHO-direktør Finn Bergesen jr.
Han skisserte dermed også det nye klimapanelets tiltenkte rolle: en sannsynlig premissleverandør, samarbeidspartner, men også sparringpartner for regjeringen i klimaspørsmålet.
Sammen med selve erklæringen fra Næringslivets klimapanel, fulgte fire faktaark om henholdsvis energiproduksjon, energibruk- og forvaltning i bygg, fornybar energi og effektivitetsforbedringer i luftfarten.
Skal bli mer konkrete
Det overordnede budskapet til topplederne i går, var at kostbare klimatiltak som kvoter, avgifter og sågar skatter i og for seg er greit, så lenge det gjelder globalt og ikke er konkurransevridende over landegrensene - og så lenge avgiftene er øremerket mot målrettede tiltak.
Fram til høsten 2009 skal de 29 topplederne gjøre de private klimainnspillene mer synlige og konkrete, rettet inn i tre tidsperspektiv: kort, mellomlagt og langt perspektiv, opplyste Finn Bergesen jr.
– Den korte er 1-4 år, så følger 20 år, og deretter 50-årsperspektivet. Det samsvarer med hvordan satsingene er inndelt på myndighetsnivå både nasjonalt og i EU, sa han.
Lund: – Ingen "quick fix"
Selv om mange av NHOs nysmurte baguetter ble stående uspist i et heller glissent lokale, ble budskapet ufortrødent framført - og i kategorien energiprodusenter hører definitivt StatoilHydro.
Selskapets tre viktigste satsingsområder på klimasiden er energieffektivitet, CO 2-fangst- og lagring, samt fornybar energi, oppsummerte konsernsjef Helge Lund.
– Det er helt umulig å skille mellom klima og energiforbruk. Her finnes det ingen "quick fix", sa Lund.
Om pilotanlegget på Mongstad sa han at slike anlegg har vist seg å være mye dyrere og mer komplisert enn tidligere antatt.
– Det er planlagt om lag 40 slike anlegg i verden. Meg bekjent, er ikke noen av disse planene kommet fram til en investeringsbeslutning for fullskala rensingsanlegg ennå, sa Lund.
Han framhevet samtidig at StatoilHydro investerer 400 millioner i en pilotutgave av en flytende fullskala vindturbin.
Les også: Nå kommer første vindturbin til havs
Transportkutt
Erling Sæther, viseadministrerende direktør i transportgiganten Schenker, la på sin side fram selskapets plan for å kutte CO 2-utslippene med 30 prosent innen 2010 og 50 prosent innen 2020.
Les også: Setter ned farten for miljøet
Får Norges første hybridlastebiler
Samtidig la han press på politikerne, spesielt når det gjelder manglende satsing på jernbane.
– Vi frakter i dag 70 prosent av godset vårt ut av Oslo på bane. Og vi kunne fylt flere tog allerede fra i morgen av, dersom infrastrukturen og kapasiteten lå til rette for det. Men det blir altfor puslete at regjeringen bruker 500 millioner på bane og skryter av det, sa Sæther.
Les også: Norsk jernbanefrakt stjerneeksempel
Kan gjøre mye i lufta
Ola H. Strand, administrerende direktør i SAS Norge, var opptatt av at utslippene fra luftfarten er senket, og kan senkes ytterligere, også med dagens teknologi.
– På to år har vi redusert miljøbelastningen per setekilometer med 5,2 prosent. Dette syntes jeg selv var oppsiktsvekkende da jeg så det, tatt i betraktning all den negative omtalen luftfarten har fått når det gjelder klima, sa Strand, som igjen understreker at luftfarten står for kun to prosent av klimagassutslippene.
Les også: Skal kvitte seg med verstingstempelet
Trenger ingen teknisk revolusjon
SAS-sjefen oppsummerte samtidig sentrale, eksisterende tiltak for å redusere utslippene med dagens teknologi.
- Senke marsjfarten
Les også: SAS har senket farten
- Grønne flygninger / landinger:
Les også: SAS slår av motoren i lufta
– I fjor økte SAS trafikken, men reduserte utslippene av CO 2 og NOx, minnet Strand om, og la til at noe av oppgaven for framtida er å øve press på flyprodusentene, herunder Airbus og Boeing, for å få fortgang i utvikling av nye og mer miljøvennlige fly.
Les også: Alternativt drivstoff er ikke noe alternativ
Bygnings-Norge lekker
Overforbruk av strøm, ineffektive løsninger og varmelekkasjer fra norske næringsbygg gir høyere energibruk, som er nært knyttet til klimaspørsmålet. Det var hovedpoenget til administrerende direktør Christian Joys i eiendomsselskapet Avantor.
Joys kunne vise til at den store utbyggingen av næringsbygg i Nydalen i Oslo hadde vist en nedgang på energiforbruket på 50 prosent, takket være varmepumper tilknyttet såkalte energibrønner i grunnen.
Les også: Geovarme sparer energiGeovarme sparer energi
Overdreven tro på fjernvarme
Derimot mener Joys at fjernvarme kun er klimaeffektivt ved lokal tilgang til bruk av avfall og spillvarme, eller når det ikke er lokal tilgang på bioenergi. Ellers er nærvarme mest effektivt, mener Joys.
– Klimakravene til dagens fjernvarme mangler, og den nye Plan- og bygningsloven viser overdreven tro på fjernvarme, sa han.
Les også: La bort kritisk fjernvarmerapport
