Preses i Abelkomiteen, Øyvind Østerud, kunngjør onsdag at John Willard Milnor (80) er tildelt Abelprisen for 2011 for banebrytende oppdagelser innenfor geometri, algebra og topologi. (Bilde: Scanpix)

Gummistrikkgeometri ga Abelpris

John Willard Milnor

  • Født 20. februar 1931 i New Jersey, USA.
  • Utdannet ved Princeton-universitetet, hvor han også ble ansatt i 1953
  • Etter kortere perioder ved University of California, Los Angeles, og Massachusetts Institute of Technology, begynte han ved Institute for Advanced Study i Princeton i 1970.
  • I 1989 ble han den første lederen for Institute for Mathematical Sciences ved Stony Brook-universitetet i New York, hvor han nå sitter i ledelsen.
  • I 1962 tildelt Fields' medalje for fremragende arbeider innenfor topologi og differensialgeometri
  • Tildelt Wolf Prize in Mathematics i 1989 for «geniale og svært originale oppdagelser i geometri»
  • Har spilt en viktig rolle i American Mathematical Society
  • Hans dyptgående ideer og grunnleggende oppdagelser formet i stor grad det matematiske landskapet i andre halvdel av 1900-tallet.
  • Tildelt Abelprisen for 2011 «for banebrytende oppdagelser innenfor topologi, geometri og algebra».


Senere har han viet et helt liv til matematikk som er så komplisert at den vanskelig lar seg formidle til uinnvidde.

I en alder av 80 år er han tildelt Abelprisen for 2011 for banebrytende oppdagelser innenfor geometri, algebra og topologi – populært kalt gummistrikkgeometri, hvor også knuteteorien hører hjemme.

Mens geometrien handler om stive flater, linjer og vinkler, så omhandler topologien hvordan vi kan behandle fleksible flater. Avstander, størrelser og vinkler er uvesentlige. Derfor er en trekant og firkant topologisk like.

T-bane-kart

Milnors arbeid har vært monumentalt for utviklingen av dette store feltet, som har fått stor betydning i den matematiske verdenen. For lekfolk kan den også oppdages andre steder: Et kart over T-banen i London er et eksempel på topologi – et system hvor mønster og knutepunkter blir riktig, men avstandene og vinklene blir feil.

Forskere håper å kunne bruke topologi til å påvise brystkreft på et tidligere stadium, ifølge en artikkel i forskning.no fra april 2010. Matematikken kan brukes til en abstrakt sammenligning av kreftceller og normalt vev. Topologi brukes også innen design, animasjon og 3D.

Skal man snuse på topologien, er det nesten umulig å ikke kjenne duften av nystekte smultringer. Et av de meste brukte eksemplene fra den topologiske verden, er en smultring og en kaffekopp med hank. For en topolog er det ingen forskjell mellom de to, fordi begge bare har ett gjennomgående hull. Det er mulig å kna dem til å bli identiske.

Klarhet

For matematisk interesserte var det onsdag mulig å få et innblikk i Milnors arbeid gjennom forelesningen til matematikeren Timothy Gowers fra universitetet i Cambridge. Selv har han så vidt truffet John Milnor, men er full av beundring for hans arbeid, og ikke minst måten han formidler svært avansert og teoretisk matematikk på.

– Han er preget av en ekstrem klarhet, slik at han kan forklare svært kompliserte problemer på en enkel måte, sier Gowers til NTB.

Milnor har gitt ut en lang rekke bøker, og mange av dem er blitt klassikere for matematikere.

– Takket være hans unike evne til å formidle, er det ikke blitt noen mursteiner, men høyst leseverdige bøker som stadig tas fram igjen, sier hans yngre britiske kollega.

– Fantasi og innsikt

Abelkomiteen peker på at Milnor har satt dype spor i moderne matematikk. En rekke begreper, resultater og formler og formodninger har fått sitt navn etter ham.

– Milnors arbeid er i sin helhet preget av fremragende forskning: dyp innsikt, levende fantasi, overraskelseselementer og enestående kvalitet, uttaler en begeistret Abelkomité, med professor Ragni Piene fra Universitetet i Oslo i spissen.

John Milnors forskning har i stor grad formet det matematiske landskapet i andre del av 1900-tallet, mener komiteen.

– Milnors måte å arbeide på er unik. Når han har motbevist en formodning, har han samtidig åpnet for en hel verden av andre muligheter, sier Piene til NTB.

Prisen på 6 millioner kroner fra Det Norske Videnskaps-Akademi deles ut av kong Harald under en seremoni i Oslo 24. mai.