Gullkalven Grane

  • offshore

For mannen i gata ser Grane-plattformen ut som en hvilken som helst annen utbygging på norsk sokkel.

Et stort dekk plassert på en åttebens bærestruktur av stål. Det er vanskelig å skjelne Grane fra Brage som ble bygget på begynnelsen av 90-tallet, men det er ikke så rart.

Brage-plattformen har stått som modell for Grane. Forskjellen er at mens Brage kunne produsere 120.000 fat olje daglig, kan Grane komme opp i 214.000 fat daglig.

Kostnadene for utbyggingene er nesten like, med rundt 16,5 milliarder kroner for Brage, mens Grane klarte seg med 15,5 milliarder kroner.

Med andre ord - Norsk Hydro får ut over 90 prosent mer olje for hver investert krone i Grane.

- Dette beviser at Norsok -prosessen på midten av 90-tallet var en nyttig øvelse, sier direktør for teknologi og utbygging i Norsk Hydro, Tom Røtjer.

Rekorder

Gjennomføringen av Grane-prosjektet har gått fra suksess til suksess.

Både ingeniørtjenester, bygging, ferdigstillelse og uttesting har gått etter planene eller sågar litt foran. Byggekostnadene har blitt en milliard kroner lavere en forutsatt.

Oljerøret til til Sture ble lagt på rekordtid. Opptil 640 lengder à 12 meter ble lagt på en dag, til sammen 8,01 kilometer.

Løftingen av den store prosessmodulen som ble bygget på Kværner Egersund, er hittil norsk sokkels tyngste løft. 11.200 tonn kom på plass på understellet, levert fra Aker Verdal. Heeremas nylig ombygde Thialf stod for rekordløftet.

CO 2

Utvinnbare reserver er på 700 millioner fat olje. Dette er det største gjenværende oljefunnet på norsk sokkel. Oljen som ligger på 1700 meter under havoverflaten skiller seg ut fra annen olje på norsk sokkel fordi det er en typisk tungolje.

Det ble tidlig klart at det var nødvendig å bruke trykkstøtte for å utvinne oljen. Norsk Hydro vurderte mange løsninger. Et forslag var å bruke CO 2 fra gasskraftverk til trykkstøtte. Men lisensinnehaverne fant at løsningen var for usikker. Valget falt på naturgass. Den overføres fra Heimdal-plattformen i et 50 kilometer langt rør. Gassen gir god utvinningsgrad fra reservoaret. Samtidig er det mulig å hente opp gassen på et senere tidspunkt.

Siden oljen er langt tyngre enn normalt lettflytende olje, får Norsk Hydro en lavere pris. Likevel er feltet ytterst lønnsomt. Olje for over 13 milliarder kroner årlig skal produseres frem 2010, da ventes produksjonen å avta noe.

God kontroll

Norsk Hydro har samarbeidet med kontrollromsleverandøren ABB og IFE i Halden om en ny alarmfilosofi. Målet er å gjøre plattformen enklere å styre og sikrere for mannskapene. Borte er de store alarmpanelene og blinkende dataskjermer med utallige opplysninger vi kjenner fra amerikanske spillefilmer.

I det nye systemet skal kun data som kan forbindes med en oppstått feilsituasjon bli vist på storskjerm. All annen og unødvendig informasjon filtreres bort. Norsk Hydro venter at operatørene dermed lettere kan fatte de riktige avgjørelsene når feil oppstår.

Siden oljen er så tyktflytende, er varmebehovet stort. Varme genereres fra tre gassturbiner. To er lan-NOx-turbiner. Alle turbinene er utstyrt med kogenereringsanlegg for å ta ut mest mulig elektrisk kraft og varme. Kontrollsystemet er laget slik at utslippene fra plattformen blir minimale. For å holde utslipppene på et lavest mulig nivå, har store kompressorer og pumper turtallsregulering.

Viktig

- Grane-prosjektet er viktig for norsk olje- og gassindustri. Vi må bruke det for alt det er verd, sier konsernsjef Helge Lund i Aker Kværner.

Han fremhever at slike vellykkede prosjekter blir lagt merke til hos oljeselskapene. Det er ikke vanlig at prosjekter gjennomføres med så stor presisjon. Det beviser at norsk leverandørindustri ligger i toppen når det gjelder konkurranseevne og leveringsdyktighet.