Gullfaks' siste dråper

  • offshore

Bergen: For å få tilgang til de siste dråpene med olje i Gullfaksfeltet, tar Statoil i bruk en boremetode som hittil ikke har vært tillatt på norsk sokkel - underbalansert boring.

Allerede i mai vil Statoil ta i bruk den nye metoden på norsk sokkel. Metoden kalles for underbalansert boring, UBO. Planleggingen startet allerede i 2001, og Statoil har arbeidet hardt med nye retningslinjer for bruk av metoden på norsk sokkel. Arbeidet er gjort med med samtykke fra Petroleumstilsynet.

Statoil har fokusert mye på opplæring og er nå sertifisert som opplæringsinstitusjon for UBO internasjonalt.

Boremetoden innebærer at trykket i borestrengen er lavere enn poretrykket i grunnen der det bores. I stedet for at borevæsken lekker ut i bergarten ved boring i overbalanse, vil olje og gass strømme inn i brønnen ved boring i underbalanse.

Derfor er boreutstyret utstyrt med nye sikkerhetsventiler og med en rørforbindelse over til en ny mobil separator som kan håndtere borekaks, slam, vann, olje og gass.

Prosjektet ledes av sivilingeniør Johan Eck-Olsen. Han har foretatt en rekke studier som dokumenterer at sikkerheten ikke svekkes.

- De ansatte ute på plattformene deltar i å utarbeide nye arbeidsprosedyrer, som så er godkjent av Petroleumstilsynet. Statoil har ingen endring i kravene til sikkerhet i forhold til tradisjonell boring. Statistikken fra andre som har erfaring med metoden, viser at sikkerheten øker med 27 prosent i forhold til tradisjonelle boremetoder.

For høyt trykk

Statoil tar i bruk UBO fordi Gullfaks er et modent felt. Det går inn i haleproduksjonsfasen. De gjenværende oljeforekomstene er vanskelig tilgjengelig og reservoaret har lav lønnsomhet.

På grunn av mange år med vanninjeksjon er strukturene vanskelig å bore med eksisterende boreteknologi. Poretrykket i formasjonene er for høye og umuliggjør boring i enkelte deler av feltet. Statoil måtte finne en annen boreteknologi for å ta ut de siste dråpene.

- Gullfaksfeltet er svært komplisert med mange forkastninger. Enkelte deler av reservoaret har trykkommunikasjon over forkastningene - andre ikke. Noen soner har lavt trykk på grunn av produksjon, mens andre får trykkstøtte fra vanninjeksjon og har relativt høyt trykk. Dermed er det vanskelig å forutsi hva trykket vil være før man borer inn i en sone, og trykket i en gitt formasjon kan variere mye fra brønn til brønn, forteller Eck-Olsen.

Disse forholdene fører til store problemer i borefasen med tap av borevæske, ukontrollert innstrømming av formasjonsvæske, det er lett å kjøre borestrengen fast, osv. Statoil har allerede boret flere brønner som måtte plugges og forlates fordi trykket i kappen over reservoaret var for høyt.

Stegvis tilnærming

UBO på Gullfaks krever tettere samarbeid mellom boring og produksjon enn det som har vært vanlig tidligere. En viktig suksessfaktor er trening av nøkkelpersonell. Statoil har utviklet et omfattende treningsprogram og en dynamisk treningssimulator med ulike scenarioer. Målet er at alle operasjoner skal utføres av kompetent personell.

Det vil bli en stegvis tilnærming til underbalansert boring. I første omgang vil bare kappebergarten bli boret i underbalanse.

For å hindre at borestrengen presses ut av hullet dersom vekta av borestrengen er lettere enn brønntrykket, så trykkes borestrengen kontrollert ned i borehullet. Dette kalles på fagspråket snubbing. Utstyret, utviklet av Prosafe, er en stor hydraulisk enhet som står på boredekket og holder borestrengen fast med klør.

1,6 milliarder i gevinst

Utstyret for underbalansert boring leies av Halliburton. Selve boringen gjøres av Prosafe. Når boringen foregår vil andre brønnaktiviteter stoppes. Utstyret skal plasseres på Gullfaks C.

Investeringen i prosedyrer, kurs og nødvendig utrustning skrives av over en brønn. Eck-Olsen anslår at de vil hente ut verdier for rundt 1,6 milliarder kroner ved den nye boremetoden.

Eck-Olsen regner med at erfaringene fra Gullfaks-boringene vil være svært viktige for videre bruk av denne boremetoden på norsk sokkel.

- Jeg tror at vi kan bore billigere og sikrere med nye boreteknikker basert på teknologien rundt underbalansert boring i felt som Kvitebjørn og Tommeliten. Vi har derfor inngått en samarbeidsavtale med ConocoPhillips når det gjelder å ta i bruk teknologien. Dette vil bidra til økt utvinningsgrad på flere felt på norsk sokkel, mener han.

Også fra flytende boreinnretninger vil underbalansert boring være fordelaktig.