VÅTGASSKOMPRESJON PÅ GULLFAKS SØR

– Gullfaks er ett steg på veien

Statoil tror de kan realisere en full havbrunnsfabrikk innen 2020.

Havbunnskompresjon på Gullfaks

  • Gullfaks Sør-løsningen får to våtgasskompressorer på 5 megawatt hver. Disse skal håndtere en strømningsrate på 10 millioner Sm3 hver dag.
  • Kompressorsystemet kobles opp mot eksisterende brønnrammer og rørsystem 15 km fra Gullfaks C.
  • Fra kompressorstasjonen legges det en 15–16 km kraft- og kontrollkabel tilbake til Gullfaks C.
  • Kraftforsyning fra Gullfaks C via to 2,5 MW elektriske motorer. Størrelsen blir på 34 x 20 x 12 meter.
  • Vekt på 950 tonn, inkludert innhold.
  • Boosting-kapasitet på 32–60 bar, avhengig av om det kjøres parallelt eller seriekobles.
  • Systemet gir 22 millioner fat ekstra olje­ekvivalenter eller 3 milliarder Sm3 gass.
  • Statoil er operatør med 70 prosent andel og partner er Petoro med 30 prosent.
  • Framo Engineering er tildelt kontrakten for ingeniørtjenester, anskaffelser og bygging.
  • Nexans er tildelt kontrakten for ingeniørtjenester, anskaffelser og bygging av 16 km kraft- og kontrollkabler fra Gullfaks C til havbunn kompressorstasjonen.

 

Denne uken besluttet Statoil sammen med partner Petoro å gjennomføre våtgasskompresjon på havbunnen på Gullfaks Sør-feltet.

Øker utvinningen

Teknologien vil gi 22 millioner fat oljeekvivalenter ekstra for Gullfaks Sør-feltet, og øker utvinningen fra dagens 62 til 74 prosent.

Rundt tre milliarder kroner investeres i teknologiprosjektet, som planlegges å stå ferdig høsten 2015.

Statoil har tidligere satt seg som mål å ha et komplett system for utvinning og prosessering av hydrokarboner på havbunnen, eller havbunnsfabrikken som selskapet kaller det.

Havbunn gasskompresjon er et viktig steg på veien mot Statoils ambisjon, og oljeindustriens drøm, om å ha på plass undervannsfabrikken innen 2020.

Article2802_Image4678.jpg

Nøkkel til Arktis

– Det er mange steg igjen, men vi bygger sten for sten. Beslutningen for Gullfaks Sør bidrar til at jeg ser vi kan klare å realisere full havbunns­fabrikk innen 2020, sier konsernsjef for teknologi, prosjekter og boring i Statoil, Margareth Øvrum.

Prosessering på havbunnen er en nøkkel til blant annet å kunne få tilgang til ressurser i arktiske områder og ekstreme havdyp.

– Ny teknologi skaper nye forretningsmuligheter. Havbunnskompresjon gjør at vi kan gå dypere, lenger ut fra land og inn i arktiske strøk, sier Øvrum.

Les også: Statoil på hjernejakt for økt utvinning

Store ekstra ressurser

Teknologien fungerer slik at gassen komprimeres på havbunnen og trykket i rørledningene økes. Det gjør at gassen strømmer lettere til Gullfaks C-plattformen, hvor den prosesseres.

Brønnene kan derfor produsere videre med høye gassrater, og mer gass kan hentes opp fra reservoaret enn ellers mulig.

Våtgasskompressoren på Gullfaks Sør plasseres på havbunnen, og knyttes til utvinning av gass og kondensat fra Brent-gruppen.

Ifølge Statoil ligger det store ressurser her, omtrent 400 millioner fat oljeekvivalenter, inkludert tilleggsproduksjon fra lavtrykksmodifikasjoner og våtgasskompresjon.

Norsk leverandørindustri er pionerer innen utviklingen av havbunns kompresjonsteknologi, og vekker stor interesse i det internasjonale markedet.

Article2802_Image4650.jpg

Verden følger med

Gullfaksprosjektet er det andre store prosjektet for gasskompresjon på havbunnen som ­Statoil beslutter å gjennomføre. I april i år ble plan og utbygging for Åsgard havbunnskompresjon godkjent av Stortinget.

Også sistnevnte skal stå klar i 2015. Oljeselskapet Shell jobber også med teknologikvalifisering av kompresjon på Ormen Lange pilot, hvor Statoil er partner.

Løsningen på Gullfaks Sør involverer to våtgasskompressorer på 5 megawatt hver. Statoil har valgt Framo Engineering som totalleverandør av kompressorsystemet til Gullfaks Sør.

– Avtalen med Statoil løfter selskapet til å bli en helhetlig leverandør. Ole Gams Steine, administrerende direktør i Framo Engineering, ­er ­kry over avtalen med Statoil.

– Vi har lenge vært store innen pumpesystemer, men nå tenker vi et helhetlig system som skal fungere. Også internasjonale aktører sitter og følger med på utviklingen av denne teknologien. Vi garanterer dere, Statoil, at vi skal gjøre en kjempejobb og dette vil fungere, sa Steine under pressekonferansen med Statoil denne uken.

Kanskje også på Snøhvit

Allerede i 2009 inngikk Statoil kontrakt med Framo Engineering om å utvikle teknologien for våtgasskompresjon på havbunnen.

Teknologien er kvalifisert og testet ved Framos testfasiliteter på Fusa utenfor Bergen.

Teknologien som er valgt for Gullfaks-feltet er ifølge Statoil en typisk løsning som kan brukes for små og mellomstore felt på grunn av kompressorstørrelsen.

Statoil har nå flere feltkandidater som kan ta i bruk teknologien.

– Snøhvit fase 2 er en god kandidat, og her kan vi komme til å bruke flere slike kompressorer. Vi ser også på å anvende teknologien internasjonalt, sier Øvrum.

Les også: Her er Statoils flytende testlab

Slik skal Shell innta Arktis

Oljebransjen tømmer Norge for ingeniører

– Statoil bløffer om oljesand og klima

Statoil klar for boring i Newfoundland