Grotesk glemsomhet

Etter forrige storflom på Østlandet i 1995 ble skadeomfanget beregnet til hele 1,8 milliarder kroner. I ettertid er flere byggeprosjekter lagt til områder som var dekket av flommen. Hukommelsen er kort når det gjelder flomskader.

– Kun uker etter flommen startet byggingen av et vegtrafikkanlegg på Fåvang i Gudbrandsdalen i et område som lå under vann, og som fortsatt er meget flomutsatt, forteller avdelingsdirektør Are Mobæk i Norges Vassdrags- og energidirektorat, NVE. Mobæk er ansvarlig i NVE for flomsikring. Han karakteriserer utbyggingen som grotesk fra et sikkerhetssynspunkt.

Kommunene står overfor en konflikt mellom ønske om utvikling og økonomi på den ene siden, og hensyn til flomsikkerhet på den andre. Som oftest vinner hensynet til økonomisk utvikling.

Slepphendt kommune

På Strandtorget i Lillehammer ønsket et firma å bygge et handlesenter på 3000 kvadratmeter midt i et område som lå under vann i 1995. Laveste gulvnivå skulle ligge 1,3 meter under vannivået fra 1995. Lillehammer kommune ga tillatelse. Først da NVE satte foten ned, ble firmaet pålagt å heve gulvet og endre konstruksjonen slik at den skulle være bedre i stand til å stå i mot flom.

– Det er ikke uvanlig at flomutsatte områder reguleres for næringsvirksomhet eller boliger. Først da det ble klart at forsikringsselskapene har anledning til å søke regress hos kommunene hvis det viser seg at de har vært for slepphendte med byggetillatelsene, begynte de å vise større forsiktighet, sier Mobæk.

NVE har fått større myndighet til å gripe inn nå enn tidligere. Hvis NVE har innsigelser mot en reguleringsplan, går den til megling hos fylkesmannen. Om ikke det fører frem, ender saken hos Miljøverndepartementet.

– Vi har et par saker i året som går så langt, men det er toppen av isfjellet. Økonomi er det beste argumentet vi har overfor kommunene, sier Mobæk.

Regulering verner

Mens minnene etter 95-flommen ennå var ferske, ble det satt ned et utvalg – Flomsikringsutvalget – under ledelse av professor Arnor Njøs ved Jordforsk. I 1996 leverte utvalget sin rapport der en rekke tiltak ble foreslått.

– Hukommelsen er kort. Interessen er stor for flomsikring i to og et halvt år, deretter drukner den, sier Njøs.

Den tidligere direktøren på Jordforsk og rektoren på Norges Landbrukshøgskole kommer med kontroversielle forslag for å sikre Norge bedre mot flom: – Reguler mer, bygg ut vannkraft!

Erfaringen fra -95 er at i vassdrag med 30-40 prosent reguleringsgrad er det lite skader etter flom. Reguleringsgrad er et uttrykk for hvor stor andel av årsavrenningen, målt i prosent, som kan magasineres. I Glommavassdraget er reguleringsgraden kun 16 prosent. Ifølge Njøs er vassdragsregulering i Norge kun vurdert i forhold til kraftbehov og belastning på miljø. Hensyn til flomsikring er ikke vurdert.

– Men i dag er det knapt noen som vil våge å ta opp reguleringsforslag. Jeg tror dette vil i stor grad vil avhenge av når vi får en ny storflom. En slik flom kan øke interessen for regulering, men folk vil jo ikke se dette i sammenheng med flomfare. Vi kan slå to fluer i ett smekk: Det er jo kraftmangel, og vannkraft forurenser ikke.

Differensiert flomverk?

Et annet forslag er differensiert flomverk med en ytre og en indre sone. – Det vil være interessant å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg for å samle erfaringer. Da kunne første trinn beskytte landbruksarealer mot de mer ordinære flommene, mens et indre forsvar rundt tettstedet kunne være dimensjonert for en virkelig storflom.

Njøs mener at Kirkenær kunne egne seg for et slikt forsøk, men han får ikke støtte av Are Mobæk i NVE: – Differensiert flomverk er nok mer egnet der det er store elvesletter. Fallet er gjennomgående så stort i Norge, og terrenget uegnet, sier Mobæk.

Bedre varsling

Av forslagene til flomsikringsutvalget er bedre varslingsrutiner gjennomført, NVE har avtaler med Meteorologisk institutt, og det er etablert avtaler med flere reguleringsforeninger, for eksempel Glommens og Laagens Brukseierforening.

Arbeidet med flomsonekart er godt i gang. Ved årsskiftet var 30 av 129 prioriterte elvestrekninger målt opp og analysert. Dette arbeidet skal løpe frem til 2007. – Arbeidet viste seg mer kostbart enn forutsatt. Følgelig må vi redusere tallet på prioriterte områder, sier Mobæk.

De fysiske flomsikringstiltakene står det ikke så bra til. Der er enigheten fullkommen mellom Mobæk og Njøs: Når midler til flomsikring skal bevilges, er skadene fra noen år tilbake glemt.