Nye modeller: Skal vi komme noen vei med det grønne skiftet, må mange av oss tenke nytt om forretningsmodellene vi er vant til å bruke, skriver bidragsyter Roar Smelhus i Hjellnes Consult AS. (Bilde: Hjellnes Consult/Colorbox/TU.no)

KOMMENTAR: NYE FORRETNINGSMODELLER - ROAR SMELHUS

«Grønt skifte krever nye forretningsmodeller»

– Selskapene må ta ansvar for helheten, skriver bidragsyter Roar Smelhus i Hjellnes Consult.

Skal vi komme noen vei med det grønne skiftet, må mange av oss tenke nytt om forretningsmodellene vi er vant til å bruke. En rekke norske selskaper ønsker å ta ansvar for større deler av verdikjeden. 

Tradisjonelle forretningsmodeller legger primært vekt på inntjening og størst mulig avkastning for aksjonærene. Hvordan kan vi komme over på bærekraftige forretningsmodeller som også tar hensyn til sosiale forhold, og hvor miljø er en del av strategien?

Dette spørsmålet har Odd-Olaf Schei fra Bellona og jeg sammen tatt for oss gjennom en masteroppgave i nyskapning og kommersialisering på Handelshøyskolen BI.

Vi har gjort intervjuer med en intervjuguide inspirert av Osterwalder skjema for forretningsmodeller og Doblins «ten types of innovation» for å samle data fra et utvalg av selskaper i norsk næringsliv.

Helhetsansvar

På hvilke områder er det mest sannsynlig at vi må innovere for å gå til en bærekraftig forretningsmodell? Et av de tydelige svarene vi fikk fra selskapene, er at de må ta ansvar for helheten – det vil si en større del av verdikjeden.

Et eksempel fra bygg- og eiendomsbransjen er å gå fra ren eiendomsutvikling til også å ta ansvar for byutvikling. Slik får et selskap grep om en større del av verdikjeden – men det gir også fordeler med å dele infrastruktur, avfallsløsninger, energiforsyning og andre ressurser.

Avfallshåndtering er et annet eksempel; det har gått fra å håndtere et problem (søppel) til å levere råvarer tilbake til verdiskapende virksomhet. Det betyr flere endringer i forretningsmodellen for slike selskaper - blant annet i forhold til verdiforslaget (å skape verdi ved å ta vare på ressurser), kunder/leverandører, distribusjon og inntektsstrømmer.

Tjenester i større grad

En annen tydelig tilbakemelding vi fikk, er at flere går fra å levere produkter til tjenester, eller begge deler. De leverer produkter og tjenester, som i tillegg til det økonomiske aspektet, også i større grad tar hensyn til både miljø- og samfunnsansvar. 

For å holde oss til avfallshåndtering som eksempel: Det holder ikke lenger å levere en container for avfall. Kundene trenger også rådgivning om hvordan de best mulig kan sortere avfall og i hvilke kategorier.

Flere av selskapene vi intervjuet, er opptatt av at det er viktig å designe for sirkularitet om vi skal realisere overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Sirkularitet forlenger levetiden til produkter, og det vil gi selskapene mulighet for å levere andre typer tjenester, som service, reparasjon, resirkulering og gjenbruk.

Bruk- og kast-mentalitet

Sirkulær-tankegangen utfordrer dagens forretningsmodeller for mange selskaper. Vi ønsker oss bort fra den bruk- og kast-mentaliteten som vi i dag har innarbeidet.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen presenterte nylig et Veikart for sirkulær økonomi. I veikartet har bransjen samlet anbefalinger om hvordan Norge skal gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, samt at de har som mål å vise hvordan den sirkulære økonomien kan få stor betydning for norsk konkurransekraft og verdiskapning.

Målet er at produkter skal ha lengre levetid og redusert klima- og miljøfotavtrykk. Det er viktig å sikre en sirkulær økonomi med ambisiøse krav om materialgjenvinning. For å lykkes med en slik overgang må selskapene i større grad vurdere sin eksisterende forretningsmodell.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)