Foruten en motorvei frem til utstillingsområdet, er det bygget en magnetisk svevebane med såkalte maglev-tog.
Dette er den første maglevbanen i Japan. Toglinjen er ikke lang, ca 12 kilometer, og hastigheten på toget er begrenset til 100 km/h.
Trafikk uten utslipp
Utstillingen er delt i to, med et areal, Seto, liggende et par kilometer unna, hvor en del japanske bedrifter har sine paviljonger. Mellom Aiche og Seto kan de besøkende enten ferdes med en buss som drives på hydrogen og brenselscelle, eller en vanlig gondol-svevebane.
På selve utstillingsarealet Aiche, er det lagt vekt på transport som ikke forurenser, eller som er mer miljøvennlig enn dagens diesel og bensindrevne kjøretøy.
Det finnes et lite tog som er batteridrevet, som kjører rundt på hovedgangveien på utstillingen. Farten er lav og foran toget går en mann med et lyssverd for å advare folk om at her kommer toget i gangfart. Ikke ulikt krav stilt til jernbaner og bybaner da de ble innført på slutten av 1800-tallet.
Det er sykkeldrosjer, en gondol-svevebane som frakter folk tvers over utstillingen, samt en nyvinning, et såkalte IMTS - Intelligent Mulitimode Transit System.
Dette er fjernstyrte kjøretøyer som går på naturgass. De kjøres på egne veier, hvor det er montert sensorer i bakken for å kommunisere med kjøretøyet. Det er laget fire busser i futuristisk design, hvor to og to kjører sammen uten å være sammenkoplet annet en logisk i systemets datamaskin. IMTS-systemt kjøres under reglementet for den japanske jernbanen, til tross for at det er busser som kjører på veien.
90 prosent gjenvinnes
Siden utstillingen ikke er permanent, har arrangøren lagt vekt på så lite inngrep i naturen som mulig. Det er derfor lagt opp til offentlig transport opp til området. Det er i første rekke buss fra Nagoya jernbanestasjon.
Den store hovedgaten som går rundt hele utstillingsområdet er bygget over bakken. Høyeste punkt går 14 meter over bakkenivå. Hele hovedgaten er laget i stål og treverk.
Alle utstillingshallene består av standard stålstrukturer på 18 x 18 x 9 meter som er lette å sette opp og rive ned. Alle utemøbler og bannere på restauranter og snackbarer er laget i plast som kan nedbrytes til biomasse. Denne plasten vil senere bli brukt for å lage gass eller til kompost.
Japanerne regner med at 90 prosent av materialene brukt på utstillingen kan gjenvinnes.
Bruk av fjernkontrollen
Hvordan er det så for den vanlige besøkende? Skal en være ærlig er det kjedelig. Det er fra et teknisk standpunkt noen få paviljonger som er verd å besøke.
Forskningsstasjonen Nedo er en av dem. Japana nasjonalpaviljong er også ganske spektakulær, mens flertallet av nasjonsutstillingene er bygget over samme konsept. Du kommer inn i et svart rom hvor det vises videor på storskjermer for å vise hva landett har å by på.
Det blir som å zappe på tv-en.
Hovedattraksjonen er langt fra noen nykommer. Det er hodet på en 10.000 år gammel nedfrosset mammut. Den står i et gigantisk gjennomsiktig fryseskap hvor kjølemediet er snø og is. En teknologi japanerne har stor på i fremtiden.
