NORDENS STØRSTE: Fra bakken synes det overhodet ikke, det 28000 kvadratmeter store grøntanlegget på taket til Veolias miljøanlegg. Taket erstatter manglende naturlig drenering av regnvann til grunnen. Plantene tar opp til 50 prosent av vannet og forsinker avrenningen av resten. (Bilde: Joachim Seehusen)

Grønn flomsikring

Dette er Nordens største grønne tak. Her vokser det bare planter som hindrer regnvannet i å forårsake flom.

  • Bygg

Klimaendringene byr på økt flomfare – en fare som i bystrøk økes ytterligere ved at stadig mer av grunnen blir dekket av bygninger eller asfaltdekker.

Det blir mindre og mindre permeable arealer med naturlig drenering tilgjengelig.

Resultatet er at kapasiteten til å håndtere overvann etter kraftig regnvær blir redusert, og faren for vannskader i kjellere og andre anlegg øker.

Lette og tunge

Et av svarene er grønne tak, en fellesbetegnelse på takflater som er beplantet med utvalgte arter. Det finnes to hovedtyper grønne tak, ekstensive eller lette tak der vekten ligger opp mot 130 kg/m2 i vannmettet tilstand og intensive eller tunge tak der vekten kan komme opp i 900 kg/m2.

Ekstensive tak er ikke brukshager men de kan utstyres med gangstier. Intensive tak derimot fremstår gjerne som parkanlegg eller hager som kan benyttes.

– Valget av planter er helt sentralt. Mest brukt er sedum-tak der det er brukt planter i Bergknappfamilien. Plantene må tåle lange tørkeperioder og de må også tåle store vannmengder og kunne absorbere dette når det kommer mye regn, sier Arvid Ekle. Han er formann i NAML, norske anleggsgartnere – miljø og landskapsentreprenører, og daglig leder i Anlegg og utemiljø.

FØR OG ETTER: Flyfotoet av tomten der Veilias miljøanlegg ligger var en del av vinnerutkastet til Arkitektkontoret GASA. Til venstre ser vi hvordan området var - helt uten grønt - og til høyre en manipulasjon som viser bygget med grønt tak.
FØR OG ETTER: Flyfotoet av tomten der Veilias miljøanlegg ligger var en del av vinnerutkastet til Arkitektkontoret GASA. Til venstre ser vi hvordan området var - helt uten grønt - og til høyre en manipulasjon som viser bygget med grønt tak.

Nordens største

Veolias miljøanlegg i Groruddalen i Oslo har Nordens største grønne tak, det måler 28 000 m 2.

– Vi hadde erfaring med sedum-tak fra Pilestredet park og valgte det i konkurransen sammen med entreprenøren Knut Skutle, forteller arkitekt Marius Nygaard som den gang jobbet i Arkitektkontoret GASA. Nå underviser han ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.

Nygaard forteller at en av grunnene var at bygget fylte tomten nesten helt til randen og det var kun noen få og små grønne områder.

Vedlikeholdet er forholdsvis enkelt på sedum-tak, gjødsling et par ganger i året skal være nok. Ved siden av forsinket avrenning bidrar også slike tak til effektiv temperaturregulering. Taket er levert av svenske Veg Tech.

– De har anslått at avrenningen reduseres med 50 prosent. Veolias bygg er et uisolert industribygg og basert på tidligere målinger har Veg Tech anslått at maksimumstemperaturen på taket er opp til 20 grader kaldere enn om det hadde vært tradisjonell sort takpapp. Om vinteren virker det motsatt. Da blir temperaturen ikke på langt nær så lav.

– Det er gjort en teoretisk studie i Chicago som viser at om alle tak i byen var grønne så ville det gi 1 000 000 000 dollar hvert år i redusert kjølebehov, forteller Ekle.

HØYTSVEVENDE GRØNTOMRÅDE: Få av kundene i kjøpesenteret som befinner seg under parken, er klar over hva de har over seg. Joachim Seehusen

Helse

Både Ekle og Nygaard kan fortelle om mål og virkemidler i en rekke land som skal fremme bruken av grønne tak der bebyggelsen er tett.

I Canada er det subsidieordninger for dem som velger å anlegge grønne tak. I København er det innført påbud om grønne tak for bygg over en viss størrelse, så sant takvinkelen ikke overstiger 28 grader. Målet er å nå 325 000 m2 innen 2015.

Hvis de er laget slik at de får effekt på overvann ved kraftig regn gis det 40 prosent støtte fra myndighetene. I siste reviderte versjon av Londons miljøplan er grønne tak et viktig innslag.

I Stuttgart, en by med om lag 700 000 innbyggere er målet å nå halvannen million kvadratmeter grønne tak i løpet av 2010.

– Det er en klar sammenheng mellom helse og grønne løsninger. Studier fra både EU og USA viser at i sykehus med, eller nær parkanlegg har pasientene færre liggedøgn og også mindre tilbakefall. Dette er for lite vektlagt i planleggingen. Bare i Oslo er det i løpet av de siste 12 årene fjernet grøntanlegg tilsvarende 20 slottsparker, sier Ekle.





Regnbed

Ekle understreker at grønne tak ikke nødvendigvis må ligge på toppen av bygninger.

Ekle understreker at grønne tak ikke nødvendigvis må ligge på toppen av bygninger. FORSKNING: Fordrøyningsbedet på Risvollan er en del av et forskningsprosjekt i EU-regi. Derfor er det lagt inn utstyr som sikrer full kontroll med hvor mye vann som renner hvor og hvor fort. Joachim Seehusen

– De kan godt ligge på gateplan, for eksempel over et underjordisk P-hus, over en kulvert eller andre konstruksjoner.

En helt annen løsning er regnbed. Også de har som primæroppgave å sørge for at overvannet bruker lengre tid på å nå ledningsnettet.

I Trondheim, i Risvollan borettslag, er et slikt tatt i bruk. Det ser ut som et unnselig blomsterbed på 70 m 2 og jobben er å redusere faren for flomskader langs Fredlybekken. Bedet skal håndtere vann fra en 800 m 2 stor asfaltert plass, samt tilsig fra grøntområder på samme strørrelse.

– Her er det flom med jevne mellomrom, og stadig oftere. Vannet trenger inn kjellere og forårsaker store skader, sier Arvid Ekle.

– Vi anleggsgartnere er den grønne delen av byggenæringen. Til nå har uteanlegget ofte vært pynten på kaka i et byggeprosjekt, og lett blitt salderingsposten ved kostnadsoverskridelser. Nå er det i ferd med å endre seg, vi er ikke lenger bare pynten men et skikkelig kakestykke.

TAKPARK: Arvid Ekle er ansvarlig for drift og vedlikehold av parken på Thaulowkaia. Der er det blomster, kirsebær, busker og trær - alt fire etasjer over bakken. Joachim Seehusen

EU-finansiert

Ved kraftig regn er hovedmålet å redusere mengden overvann, og å forsinke avrenningen. Det gjøres ved å lede regnvann inn mot slike spesialbed.

I disse er jordsmonnet satt sammen med godt over 50 prosent sand og grus. I tillegg er det løv- og kvistkompost samt vanlig torvbasert anleggsjord. Dette sikrer god drenering.

Som en tommelfingerregel skal et regnbed ha et areal på fem til sju prosent av området det skal håndtere overvann fra.

Som en tommelfingerregel skal et regnbed ha et areal på fem til sju prosent av området det skal håndtere overvann fra. TUNGT TAK: Dette grønne taket på Thaulowkaia i Trondheim ligger fire etasjer over bakken med et kjøpesenter under seg. Det er hage og lekepark for beboerne. Joachim Seehusen

Regnbedet på Risvollan er et SAWA-prosjekt som skal bidra til å forberede myndighetene på innføring av det nye flomdirektivet. EU finansierer 60 prosent mens Fremtidens byer og NVE bidrar med resten.

– Det må legges planer for flomhåndtering over hele landet. De resultatene vi får her kan være med å hjelpe kommunene å sette krav ved utbygging, sier Bent Christen Braskerud, forsker ved NVE og leder for prosjektet.

– Det er ingen tvil om at dette blir vellykket, spørsmålet er hvor vellykket det blir. I Norge og EU har vi liten erfaring med regnbed, mens det er svært vanlig i USA. Erfaringer derfa tilsier at de første 25 mm nedbør skal kunne håndteres av slike regnbed.

Braskerud peker på at regnbed kan ettermonteres. Det er langt rimeligere å anlegge regnbed for å håndtere flomtopper enn å øke dimensjoneringen på rørsystemene som skal ta overvannet, i tillegg byr de på grønne lunger og forskjønnelse i byområder med mye asfalt, stål og betong.

RISVOLLAN: Nedover her er det for ofte flom. Bedet i forgrunnen skal bidra til å håndtere overvannet bedre og redusere flomfaren. Joachim Seehusen

Mangler retningslinjer

Fortsatt er det få grønne tak i Norge, og det mangler retningslinjer.

– Sintef Byggforsk ønsker å starte et prosjekt og de leter etter midler. Det finnes ingen byggdatablader som tar for seg grøne tak eller regnbed. Tyskland har en god veileder for tak, NAML har sendt en forespørsel om vi kan få bruke den som utgangspunkt for en norsk veileder men vi har ennå ikke fått svar, sier Ekle.

Han sier det krever god samordning mellom forskjellige fag, og det er viktig å fatte beslutningen tidlig i et prosjekt om det skal legges grønt tak.

– Jeg tror grønne tak vil eksplodere, både lette og tunge. Fortettingen vil gjøre dem nødvendige, det er rett og slett et behov for grønt, både for helse, trivsel, lokalklima og for flomhåndtering, sier Ekle.

Han etterlyser en nasjonal vannmyndighet som kan sette krav, eller at det tas inn i forskrift i Plan- og bygningsloven.

– Det er et effektivt middel for klimatilpasning og det virker. Fortsatt er det litt fremmed for mange, men kompetansen finnes og den er lett tilgjengelig for dem som er interessert. Selv om vannhåndteringen er det viktigste er det verdt å merke seg at grønne områder også renser luften, det fjerner CO2, NOx og aerosoler og det binder svevestøv.