Høyspentledninger kan bli et enda mer vanlig syn i norsk natur. (Bilde: Bendiksby, Terje )
GIR NVE PEPPER: Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund synes Bjørn Wold i NVE forskutterer Stortingets håndtering av småkraftvurdering på en håpløs måte. (Bilde: Norges Naturvernforbund)
Arne Jakobsen i Greenstream Network. (Bilde: Greenstream)

Grønn energi tvinger fram svarte master

  • Kraft

Et felles marked for grønne sertifikater kan tvinge fram en massiv utbygging av nye kraftlinjer i Norge.

Årsaken er at Statnett ikke har mulighet til særlig kapasitetsøkning i det eksisterende sentralnettet.

– Økt satsing på fornybar energi vil kreve nettutvikling, bekrefter informasjonssjef Irene Meldal i Statnett.

Flere titalls TWh

I forrige uke varslet regjeringen at de gjenopptar samtalene med svenskene om et felles marked for grønne sertifikater.

Arne Jakobsen i Greenstream Network, som har lang erfaring med salg og rådgivning for fornybar energi, anslår at dette vil utløse flere titalls terawattimer fornybar energi i Norge. Iallfall dersom prisen blir som hos broderfolket.

– I Sverige ligger prisen på grønne sertifikater på rundt 20 øre. Denne prisen vil føre til at det blir bygget ut svært mange TWh ny fornybar energi. Først vil det trolig komme fem til ti TWh småskala vannkraft, deretter kommer utbygginger av vindkraft og bioenergi for fullt. Og offshore-vindkraft blir den store jokeren. Dersom prissettingen på sertifikatene åpner for utbygginger av offshore vindkraft, kan det bli virkelig stort, sier Jakobsen.

Statnett har allerede utfordringer knyttet til økt kraftetterspørsel fra petroleumssektoren. Overføringsbehovet blir ikke mindre dersom spådommen om en utbyggingseksplosjon av fornybar energi slår til.

Åtte-ti ganger dyrere

– Hvor og hvor mye nett som skal bygges, er avhengig av hvor mye vindkraft som kommer til og hvor vindparkene blir plassert i forhold til reguleringsevne. Det er en utfordring å koordinere dette, sier Meldal.

Statnett legger til grunn at det som skal bygges av nytt nett kommer i form av luftledninger. Den gjeldende norske kablingspolitikken går ut på at jord- og sjøkabler kun skal brukes i særtilfeller.

I Statnetts ferskeste nettutviklingsplan opererer selskapet med et regnestykke der kabling koster åtte-ti ganger mer enn ledninger. Statnett forventer å bygge ledninger for 8 milliarder kroner de neste ti årene, og påpeker at samfunnet får en ekstrakostnad på 55-70 milliarder kroner dersom dette skal kables.

Det er det verdt, mener Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Vil endre sertifikatene



– Vi trenger nå en ny kablingspolitikk som gjør at Statnett må ta flere hensyn enn de rent bedriftsøkonomiske, sier Haltbrekken.

Han synes det er bekymringsfullt at det ligger an til flere dominerende kraftlinjer i norsk natur. Han er heller ikke bare begeistret for hvordan ordningen med grønne sertifikater ser ut til å bli:

– Vi mener at det først og fremst bør satses på fornybar varme som erstatning for elektrisitet. Derfor bør varmeproduksjon inn i et slikt system. Det bør derimot ikke vannkraft. Det er allerede så lønnsomt i dag, men jeg frykter det kommer et press for å ta det med, sier Haltbrekken.

Fakkeltog mot kraftlinjer

Han tror det i tiden framover vil gro fram enda mer motstand mot det som litt tendensiøst kalles «monstermaster».

Tidligere i høst dannet NHO Reiseliv og Den Norske Turistforening felles front mot tre av Statnetts planlagte utbygginger på Vest- og Sørlandet som blant annet berører Hardanger og Geirangerfjorden. Denne uka gikk folk i Nordhordland i fakkeltog mot den kommende kraftlinjen Kollsnes-Mongstad, og tilsvarende motstand finnes i Finnmark mot Balsfjord-Hammerfest-linjen.

– Det vi er mest kritiske til, er mangelen på faglig funderte utredninger i slike utbyggingssaker. For eksempel er både reindrift og artsmangfold selvstendige kriterier som vurderes, men når det kommer til rekreasjon og reiseliv, blir det kun diffus synsing, tro og tvil. Vi har forståelse for andres næringsbetingelser, men vi kan ikke fortsette å behandle det som om det ikke har en samfunnsøkonomisk kostnad, sier direktør Hilde Charlotte Solheim i NHO Reiseliv.