Grønn energi sertifiseres

  • energi

Olje- og energidepartementet er i ferd med å utrede et pliktig, grønt sertifikatmarked for fornybar energi. Det skal stimulere til mer bygging av energi av denne typen.

Grønne sertifikater blir en slags subsidiering og en pådriver for å få utbygd energi som det ellers ville være ulønnsomt å bygge ut.

Et grønt sertifikat er et bevis på at det er produsert en viss mengde energi, vanligvis elektrisitet, og at den er basert på fornybare energikilder.

EU er i gang

En frivillig sertifikatordning, RESC, eksisterer allerede i Europa. RESC er en sammenslutning av europeiske kraftselskaper og andre som er interessert i fornybar energi. I testfasen var det en betydelig eksport av RESC-sertifikater fra Norge, Sverige og Finland. Den største kjøperen var nederlandske konsumenter.

I Europa finnes to drivkrefter for å satse på grønn energi. Det er liberaliseringen av det europeiske energimarkedet og EUs kvantitative utslippsbegrensninger. Energibruken ventes å vokse, samtidig som den må gi mindre utslipp. EU har derfor vedtatt å fordoble bruken av fornybar energi fra 6 prosent til 12 prosent innen 2010. Dette skal fordeles på nasjonale kvoter.

Svenskene har sitt eget, teknologinøytrale system som omfatter all ny fornybar energi, også vannkraft. Til og med elektrisitet fra torv er definert som grønn. Det vil rimeligvis bare bli godtatt i Sverige, ikke i resten av EU. Sverige ser ingen hindre for å selge sine sertifikater utenlands, men de har ikke tatt stilling til hvordan utenlandske sertifikater skal behandles i deres eget system.

I Tyskland ønsker noen å få elektrisitet fra elvekraft - elektrisitet uten miljøødeleggende vanndammer! Og de er villige til å betale ekstra for det.

Stortingsmelding kommer

Olje- og energiminister Einar Steensnæs mener at et pliktig sertifikatmarked kan bli en viktig del av energipolitikken. I et foredrag i Foreningen for norske småkraftverk nylig opplyste han at departementet i vår legger frem en stortingsmelding om blant annet en felles ordning med sertifikater i Norge og Sverige. Departementet tar sikte på innføring av et slikt felles sertifikatmarked fra 1. januar 2006.

Norges vassdrags- og energidirektorat leverte en oppdragsrapport om grønne sertifikater til OED i mars, men den er unntatt offentlighet.

En utfordring er å skape et marked for dette sertifikatet. Det kan skje ved å pålegge forbrukere av "grå" energi å kjøpe sertifikater i forhold til forbrukt, "grå" energi.

Må være forutsigbart

Forutsigbarheten og stabiliteten må være størst mulig i et sertifikatmarked. Langsiktighet er også nødvendig. Steensnæs poengterer at systemet som bygges opp, må ha tillit både hos investorer, leverandører av elektrisitet og kundene.

Hvilke teknologier og anlegg som sertifikatmarkedet vil omfatte, er ikke avgjort. Det siste ordet er ikke sagt før Stortinget behandler denne loven. Viktige hensyn er at de norske ressursene blir verdsatt på samme måte som de utenlandske. Departementet vil motivere til at nye anlegg ikke utsettes, men får rask byggestart. Anlegg med byggestart etter 1. januar 2004 vil derfor få sertifikater.

Enklere saksbehandling for bygging av småkraftverk ble lagt frem for Stortinget like før påske. NVE har i et par år kunnet gi konsesjon til å bygge kraftverk med installert effekt opp til 5MW.

Delte meninger

Ikke alle tror at et grønt sertifikatmarked er beste middel til å øke produksjonen av fornybar energi. Samfunnsøkonom Eirik Schrøder Amundsen uttaler til Cicerone: "Et kvotesystem vil indirekte gi økt produksjon av grønn elektrisitet, samtidig som man unngår mange av ulempene som er forbundet med et grønt sertifikatmarked".

Han mener at vi med en avgift eller et kvotesystem for CO 2 -utslipp kan oppnå mindre produksjon av forurensende elektrisitet og mer grønn el. Det vil gi et mer forutsigbart system enn grønne sertifikater, tror han. Departementet mener imidlertid at et pliktig sertifikatmarked vil øke produksjonen av fornybar elektrisitet.