Gripen øker sjansen

Norge må bestille 48 nye kampfly som kan ta over når vår F-16 blir utfaset. Dette må skje i løpet av ti år for at Norge skal oppfylle sine NATO-forpliktelser på en torverdig måte.

Fem flytyper fra fem land har vært gjennom en evaluering i Luftforsvaret og hos FFI. De to som offisielt klarte seg, er europeiske Eurofighter - som nå leveres til flyvåpnene i Storbritannia, Spania, Tyskland og Italia - og amerikanske Joint Strike Fighter F-35.

Svenske JAS-37 Gripen ble ansett som for lite. Onde tunger påstår også at det er for svensk. Men en NATO-versjon - som også Norge kan bruke - er ferdig utviklet og på vei inn i flyvåpnene i Tsjekkia, Polen, Ungarn og Sør-Afrika. SAAB har allerede levert 170 Gripen svensk versjon til Flygvapnet.

Lockheed Martin (LM) har problemer med JSF. Flyet er under intens utvikling i tre parallelle versjoner, men ingeniørene får ikke ned vekten. Heller ikke prisen. Og ytelsene ligger bak mål. Programmet anses å være to år forsinket.

Norge har betalt oppunder en milliard kroner for å få være med i prosjektet. Vi har ikke betalt mer enn 300-400 millioner kroner for å få være med i det europeiske kampflyprosjektet Eurofighter. Og ingen ting til svenskenes lille kjappe Gripen.

Sånn sett kan det se ut som om myndighetene hele tiden har favorisert det amerikanske prosjektet, noe som kraftig har irritert Forsvarskomiteen på Stortinget. For fire uker siden var de i Washington og leste leksa for Senat og Kongress.

Overhøvlingen ga som konkret resultat at LM nå frenetisk prøver å plassere i det minste noen kontrakter i Norge, slik de har lovet. For kravene om gjenkjøp står fast:

Den amerikanske flybyggeren MÅ kjøpe for milliarder i Norge om vi bestiller flyene.

En slik betingelse har ikke Eurofighter, som forlengst har plassert en ordre for 400 millioner kroner i norsk industri. Mer er i sikte. Og ordrene er plassert helt uavhengig av om Norge kjøper flyet, hevder deres representant i Norge, eks Royal Air Force Wing Commander David Hamilton.

Nylig offentliggjorde LM en forespørsel der de kobler de kommende leveransene av fem nye norske fregatter, til norske underleveranser. De har bedt bl.a. den spanske fregattbyggeren IZAR sørge for at norske selskap kobles inn i bildet for eksempel angående datamaskiner og -program, radio- og øvrig kommunikasjonssystem, elektro-optiske system, ildledning, missilteknikk, ammunisjon og militære eksplosiver; ikke noe av dette bør nødvendigvis være relatert til fregattene.

Selv skal Lockheed Martin levere ildledningssystemet Aegis til fregattene. Deres andel av fregattkontraktene oppgår til ca fire milliarder kroner. Hittil har de bestilt produkter og tjenester (av KDA) for rundt 850 millioner.

Differansen var tenkt å skulle dekkes av et fellesprogram for internasjonalt salg av en nedjustert (av sekretesse-hensyn) versjon av Aegis som LM og KDA har utviklet. Nå blir den ingen eksport av dette systemet og derfor må LM finne på noe annet. Men fortsatt har de offisielt ikke plassert noe store kontrakter som angår kampflykjøpet.

Stortinget har foreløpig satt av 16 milliarder kroner til kampflykjøpet. Dette er under halvparten av hva 48 JSF vil koste, men for beløpet får Norge "mange" Gripen, ifølge informasjonsdirektør Owe Wagermark i Gripen International.

Som alltid er slike priser et forhandlingsspørsmål. Prisen vil ikke minst avhenger av hva SAAB klarer å tegne av industrikontrakter i Norge, dvs. av i hvilken grad norsk industri makter å stille opp.