Tormod Haugstad er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad. (Bilde: Tove Breistein)

Grip mulighetene, ingeniører!

  • tumener

I over 25 år har sosialøkonomer og siviløkonomer, statsvitere og sosiologer dominert norsk samfunnsdebatt. Det har utvilsomt sammenheng med en utvikling hvor Norge har opplevd en økonomisk oppgang uten sidestykke. Oljen har gjort oss rike og selvtilfredse, men også sløve og late.

Realfagsutfordringen

Flere undersøkelser – også internasjonale – viser at norsk skoleungdom ikke gjør det like bra i realfag som andre land vi kan sammenlikne oss med, for eksempel Finland.

Dette problemet har ingeniørorganisasjonene NITO og Tekna pekt på overfor myndighetene og prøvd å gjøre noe med gjennom flere initiativ. Et av dem ble lansert denne uka da forskningsminister Tore Aasland var med på lanseringen av mattementorordningen Enter, finansiert gjennom Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering, RENATE.

Fortjener oppmerksomhet

Den verste finanskrisen siden 1930-tallet, konkurser og nedbemanninger i et stort antall industribedrifter, har gitt oss en tankevekker. Pengeflytterne med mange millioner i inntekt, bonus eller opsjoner har mistet noe av sin status.

Denne uka startet regjeringen sin kampanje «Samarbeid for arbeid», nok et eksempel på at det er gründerne og teknologene som fortjener økt oppmerksomhet. De som har evner til å skape noe på egen hånd og utvikle virksomheter med nye arbeidsplasser.

Inn i politikken

At det bare er til sammen tre ingeniører blant våre 169 representanter på Stortinget er en bekreftelse på at teknologene har vært for lite aktive i samfunnsdebatten. Problemet er ikke nødvendigvis at vi har for få politiske ingeniører, men for få ingeniørpolitikere.

Heller ikke blant rådgiverne som omgir politikerne kryr det av teknologer. Et annet eksempel er mediene. Et av de mest populære yrkene de siste årene har vært journalistyrket, men få journalister og enda færre medier er opptatt av teknologibasert næringsliv – med TU som et hederlig unntak.

Økonomer og kvoter

På en rekke områder har vi sett at økonomene ikke alltid er best til å løse kompliserte politiske problemer. Et eksempel er klimakrisen der økonomiske kvoter er et økonominitiert tiltak som ikke har redusert utslippene i betydelig grad.

Nå kan det se ut til at vi i Norge og flere andre vestlige land står overfor et tidsskifte. Næringsliv og industri må omstille seg når det gjelder nye klimakrav og skjerpet konkurranse fra Asia.

For å lykkes trenger vi flere kunnskapsrike og kreative teknologer som melder seg på i samfunnsdebatten.