OPTIMIST: Reserve og Ltesjef Odd Ragnar heum regner med at det finnes store petroleumsforekomster, særlig av olje rundt grevlingprospektet. ¿ Følg med den 18 i hver måned. Da vil vi komme med nye resultater, sier han. (Bilde: Anders J. Steensen)

Grevling større enn antatt

  • Olje og gass

Grevling:

Boret med boreriggen Mærsk Guardian

Sannsynlig størrelse på funet: 40 - 130 millioner fat olje

Rettighetshavere i utvinningstillatelse 038 D

  • Talisman Energy Norge AS (operatør) 40 prosent
  • Det norske oljeselskap ASA 30 prosent
  • Petoro AS 30 prosent

Grevlingprospektet ligger 16 kilometer nord for Varg og rundt 25 kilometer sør for Sleipner.

– Avgrensningsbrønnen bekrefter at det er et stort potensial former olje i område. Hittil har vi anslått at de finnes mellom 40 og 130 millioner fat olje i utvinnbare reserver, sier direktør for reserver og områdeutvikling i Det norske, Odd Ragnar Heum til Teknisk Ukeblad.





Flere boringer

Heum vil avvente resultatene fra en boring i et nærliggende område, Skardkollen, hvor Det norske har 100 prosent eierandel, før han kan si noe om en utbyggingsløsning.

– Prospektet i Skardkollen viser samme geologi som i Grevling. Området er større og vi har håp om å finne mer olje i dette feltet, sier Heum.





Store ressurser

Det norskes anslag er at det finnes mer enn 200 millioner fat olje i Skardkollen.

– Sannsynligheten for funn som bekrefter våre forhåpninger er mer enn 50 prosent, sier Heum.

Han antyder at dersom de finner olje i Skardkollen vil det høyst sannsynlig bli en selvstendig utbygging i området med et feltsenter som kan betjene flere felt

– Vi prioriterer å bore på Skardkollen framfor å bore ytterligere en avgrensningsbrønn i Grevling. Vi har ytterligere et prospekt i samme område, Storkollen, som vi også har store forhåpninger til. Dersom alle tre holder hva prospektene viser, så kan området bli en betydelig leverandør av olje med høy kvalitet, sier administrerende direktør Erik Haugane.





Må pumpes

Reservoaret er utfordrende fordi det er lite gass i oljen. For Grevling ligger mengden gass på tre prosent, mens den for andre reservoarer i området er enda lavere, ned mot en prosent.

– Det betyr at vi må bruke kunstige midler for å få oljen opp til overflaten, enten pumper, vanninjeksjon eller vi må skaffe gass fra andre steder for å sikre trykkstøtte og gjennomføre drenering med gassløft, sier Heum.





Lav utvinningsgrad

På grunn av den lave mengden gass i oljen, har Talisman og Det norske gjort sine bergninger med svært lav utvinningsgrad.

– Det er klart at vi har en stor oppside her, avhengig av hva slags teknologi vi skal bruke for å få ut oljen, sier finansdirektør Finn Øystein Nordam i Det norske.

– Kan det være aktuelt å se på injeksjon av CO 2 for å få ut mest mulig olje?

– Vi har ikke vurdert utvinningsstrategi ennå. Det er det Talisman som er operatør som må gjøre. Men foreløpig kan jeg si at vi vil vurdere alle muligheter, sier Nordam.





Store muligheter

Det norske har også andre prospekter i området som de venter mye av.

– Jetta-prospektet som vi skal bore i høst, regner vi med som et av de mest interessante på lang tid. Her er det høyst sannsynlig forekomster av petroleum, sier Haugane.

Prospektet ligger så å si under plattformbeina til Jotun-plattformen som tilhører ExxonMobil. De kan ikke bore denne brønnen med boreanlegget på Jotun.

Derfor har Det norske avtalt med ExxonMobil om å bore denne brønnen med en flyttbar innretning. Til gjengjeld får Det norske en andel i feltet.





Finne før selge

Det norske er nest største operatør på norsk sokkel. Per nå er selskapet i hovedsak et leteselskap.

Derfor vil de heller ikke selge andeler i prospekter de anser for sannsynligheten for funn er stor.

– Vi har mange beilere, særlig i området rundt Grevling. Men vi vil ikke forhandle om andeler i blokker før etter at vi har gjort eventuelle funn og skal starte produksjon. Det gjorde vi blant annet på Goliat, og fikk 1,3 milliarder kroner for denne andelen, sier Erik Haugan.

Staten betaler

Rent regnskapsmessig er det dessuten fordelaktig å sitte med så store andeler som mulig i letefasen.

Årsaken er at staten dekker 78 prosent av kostnadene ved leting.

– Jeg vil si det slik at nå er det fordel å være en stor aktør på norsk sokkel. Det er fortsatt mye å finne, for det finnes store uoppdagede ressurser på sokkelen, sier Haugane.