Trofast og nyttig, men ikke spesielt pen eller komfortabel, er gudmor og forsvarsminister Grete Faremos beskrivelse av de nye C-130J Super Herculesene som kompletterer den norske transportflyflåten. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Grete døpte «Siv» og «Nanna»

Gudmor Grete Faremo innrømmer at hun ikke synes dåpsbarna, to nye C-130J Super Hercules, er spesielt pene.

C-130J Super Hercules

Lengde: 34,37 m

Vingespenn: 40,38 m

Høyde: 11,81 m

Vekt uten last: 39 044 kg

Lasteevne: 21 701 kg

Maks takeoffvekt: 74 389 kg

Motorer: 4 x Rolls-Royce AE2100D3 turbopropmotorer à 4 591 hk med Dowty R391 seksblads komposittpropeller

Marsjhastighet: 660 km/t (355 knop)

Rekkevidde uten last: 6 852 km

Rekkevidde med last: 4 407 km

Marsjhøyde: 8 230 m

Video: Nye C-130J Super Hercules flyr i formasjon over Slottet

Se video:

GARDERMOEN: Forsvarsminister Grete Faremo hadde rollen som gudmor da de to sist ankomne C-130J Super Herculesene «Siv» og «Nanna» ble døpt hos 135. luftving på Gardermoen flystasjon tirsdag.

Gudmor tillot seg å være litt småfrekk med nykomlingene før champagneglassene ble knust mot skroget på tradisjonelt vis.

«Siv» og «Nanna» har fått navn etter de norrøne gudene Tor og Balders koner.

– Nanna gikk for å være trofast, mens Siv var svært vakker. Når vi betrakter flyene her i dag, er vel trofasthet den mest treffende beskrivelsen. Det er også den viktigste egenskapen, sa Faremo.

Verdsatt maskin

Med disse to maskinene er den norske transportflyflåten komplett. Ikke bare Hercules, men Super Hercules som produsenten Lockheed Martin kaller den siste J-versjonen (C-130J) som erstatter H-versjonen fra slutten av 60-tallet.

Idunn1 1008171723.jpg

– Det er ikke alle fly man kan kalle legendariske. Gamle flygere får gjerne et kjærlig, sentimentalt uttrykk i øynene når de snakker om dette flyet. Det er neppe komforten som gjør det legendarisk. Det er andre egenskaper som har bidratt til Herculesens status. Som for eksempel at det er en trofast arbeidshest med stor lastekapasitet, sier Faremo.

Nå står fem av de pensjonerte norske Herculesene lagret i USA i påvente av at noen vil kjøpe dem. I uke 38 er det visning (!) på flyene. Da må du riktignok være godkjent som kjøper av amerikanske myndigheter.

Les saken: Tror på budkamp om gamle Herculeser

Levert før tida

Faremo beskriver denne hurtiganskaffelsen som regjeringen vedtok så sent som i mai 2007 som en stor suksess. Trolig med en viss rett: Flyene er levert til avtalt tid og pris. Eller rettere sagt, det sist ankomne flyet ble faktisk levert fire måneder tidligere enn avtalt. Sjelden kost.

«Frigg» og «Idunn», ble levert i henholdsvis november 2008 og april 2009. «Siv» og «Nanna» ble levert fra Lockheed Martin-fabrikken i mai, og det siste flyet landet på norsk jord for første gang 30. juni.

– Nå har vi nye fly med langt større fleksibilitet enn de gamle. De kan utføre oppdrag med mindre risiko for mannskap på bakken og i lufta. De gir bedre støtte til spesialstyrker og takler dessuten begrensede rullebaner som for eksempel i Afghanistan, påpeker Faremo.

Må trene opp mer folk

Generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland, forteller at hans forsvarsgren allerede har rukket å bli glad i de nye og topp moderne flyene. Samtidig påpeker han at selve skroget bare er én del av å fase inn et nytt fly.

karlsen og nodeland1 1008171625.jpg

Blant annet handler det om å trene opp besetninger. Foreløpig er fem besetninger med piloter og lastemestere skolert i taktisk flyging med de nye maskinene, herunder å operere i mørke, navigere og droppe last i forskjellige høyder.

– Vår deltakelse i storøvelsen Red Flag i USA viste at våre besetninger har kommet langt på kort tid. De utførte taktiske oppdrag på en meget profesjonell måte, forteller Nodeland.

Totalt trengs ni besetninger som Nodeland mener skal være på plass ved utgangen av 2011. Luftforsvaret henter også mye erfaring fra allierte med samme transportfly via nettverket C-130 Joint User Group. Det tilsvarer samarbeidet med andre F-16-nasjoner.

Generalmajor Trond Karlsen, som er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), gir Faremo rett i at regjeringen fattet et riktig valg da de gikk for «spontanshopping» av nye C-130 for tre år siden i stedet for eksempel å vente på Airbus A400M.

Les også: Prestisjeprosjekt i fare

Grizzly tok endelig av

– En ny flytype ville tatt altfor lang tid og medført at Norge sto uten lastekapasitet i flere år, sier han.

Nye behov

Da Norge mottok de opprinnelige Herculesene på slutten av 1960-tallet, besto transportflyflåten av seks maskiner.

– Hvordan skal fire nye fly kunne erstatte seks gamle?

– For det første var vi nå de senere årene heldige om vi hadde 50 prosent kapasitet med den gamle Hercules-flåten. Slik sett vil 70-80 prosent kapasitet med de fire nye være en tilsvarende størrelse. Og et passe antall for forsvarets oppgaver i dag. Dernest er det viktig å huske at de seks C-130H-ble bestilt til et helt annet konsept. For eksempel med mobiliseringsforsvar der det var snakk om å forflytte tropper raskt mellom landsdelene, sier Nodeland til Teknisk Ukeblad.

Av forbedringer på de nye transportflyene i forhold til de gamle, trekker Nodeland fram nattkapasitet, oppdatert og mer integrert missilforsvar og mer presise posisjonerings- og droppegenskaper.

Utvendig er de nye motorene/propellene og skroget som er forlenget med 4,5 meter i forhold til gammelversjonen mest synlig. Innvendig er det altså helt ny avionikk.

– Du kan si at Super Hercules kan ta mer last i volum men ikke så mye vekt. Det som derimot teller mer, er at de nye motorene er i stand til å ta av og klatre raskere. Det er en stor fordel ved taktiske oppdrag, påpeker generalinspektøren.

Nye 40 år?

Flo-sjefen tør ikke spå levetiden for C-130J-maskinene. Men det kan fort bli nesten like lang tjeneste for Super Hercules som det var for Hercules.

– Jeg er i hvert fall sikker på at de siste pilotene som skal fly disse flyene og de siste teknikerne som skal skru på dem, er ennå ikke født, sier Trond Karlsen.

IMG_2544 1008171726.jpg