- Dette grenser til mobbing, sier en oppgitt Arne Skjelle, administrerende direktør i Byggevareindustriens Forening.
Foreningen har 2000 medlemsbedrifter som omsetter for nærmere 50 milliarder kroner.
- Har ikke mistet fotfestet
- Det er sterk kost å kalle det grådighet, og antyde at vi graver vår egen grav. Det er ingenting i de faktiske forholdene som betinger en slik språkbruk. Den største prisveksten har kommet på tresiden, og den har en klar bakgrunn i økte råvarepriser. Jeg ser ingenting som tyder på at noen har mistet fotfestet når det gjelder prisøkninger, sier han.
Skjelle legger også til at hvis varer til rørleggerne og elektrikerne trekkes ut av tallene, ligger prisøkningen bare litt høyere enn konsumprisindeksen.
Ikke for små
- Representerer import fra Kina en fare for norsk byggevareindustri?
- Om ikke en fare så i hvert fall en utfordring. Det er ikke noe nytt at det er konkurranse. Det eneste vi kan gjøre er å være flinke, sier Skjelle.
Han avviser at norske produsenter er for små med urasjonell drift. Han peker på at det har skjedd en omstrukturering i det stille og over tid.
- Se på gips, vi har to produsenter i Norge, begge med tunge internasjonale aktører i ryggen. Vi har to solide produsenter av isolasjon, en norsk og en med utenlandsk eier.
Økt eksport
- Men er det rasjonelt med 120 produsenter av vinduer i Norge?
- Mange er små og lever av sitt lokale marked. Men vi ser jo strukturendringer. Nordan skiller seg jo ut som en norsk produsent som omsetter for mer enn en milliard og eksporterer mye av produksjonen.
Prisøkningene til tross, eksporten øker. Norske byggevareprodusenter eksporterte for 5,5 milliarder kroner til og med tredje kvartal i 2005. Ett år senere hadde dette økt med 14,5 prosent, til 6,3 milliarder kroner.
Ringalm Tre
Ringalm Tre på Næroset, midtveis mellom Hamar og Lillehammer, øker prisene fra 14 til 22 prosent fra 1. april.
- Du må ta med at vi ikke hadde noen prisøkning fra 2005 til 2006, og at vi hadde svært moderat prisvekst i 2006. For trelast er det akkumulert et behov for prisøkning over flere år. Det er dårlig lønnsomhet i bransjen, sier daglig leder Thormod Bjerke.
Ringalm Tre hadde et resultat før skatt på henholdsvis 6,6 millioner, 5,4 millioner og 0,5 millioner kroner i årene 2005, 2004 og 2003.
- Trelast er kun ett av bena vi står på og definitivt ikke det mest lønnsomme, sier Bjerke.
- Jeg skjønner at kundene reagerer. Det er uheldig at vi over så lang tid har hatt et oppdemmet behov for prisøkning. Nå har våre kunder for kort tid på å tilpasse seg.
Frykter prisras
Bjerke antyder at hvis en kunde får problemer på grunn av prisøkningen, kan den diskuteres.
- Ingen priser i denne bransjen er absolutte, det avhenger av kundeforholdet og om de har signert utbyggingsavtaler med fastpris.
Hos Ringalm Tre frykter man ikke at strikken nå blir tøyd for langt og at et prisras kan komme.
- Det som er spesielt denne gangen, er at markedet er like hett i hele Europa.
Bjerke ser også for seg ytterligere prisøkning i tiden som kommer.
- Det er mange faktorer som avgjør råvareprisen, og vi ser at flere av dem peker i retning av ytterligere prisoppgang, sier Bjerke.
Moelven Wood
Også Moelven Wood skylder på økte råvarepriser for å forklare en prisøkning som strekker seg fra fem prosent for tørkede gulv og helt opp til 22 prosent for underpanel og justert forskaling. Selskapet økte prisene med syv-åtte prosent i oktober i fjor og elleve prosent ved årsskiftet.
- Råvaren inn i våre høvler er ikke tømmer, men skurlast. En svensk prisindeks vi bruker viser at prisen har økt med 27 prosent siden januar 2000 og fram til november 2006. Hele 22 av disse 27 prosentene kommer etter januar 2006. Etter november 2006 har skurlastprisen steget med 10 prosent og de stiger fortsatt. Ved utgangen av 2006 hadde vi samme pris på byggtre som i 1988, sier controller Haavard Trøen.
Økt etterspørsel
Moelven Wood Skandinavia gikk, ifølge Trøen, med et underskudd på 15 millioner kroner i 2003 og hadde et overskudd i 2004 og 2005 på 13 og 35 millioner kroner av en omsetning på over to milliarder kroner. En stor del av denne økningen kommer fra den svenske virksomheten.
Trøen sier det er økt internasjonal etterspørsel på skurlast som har ført til situasjonen, og manglende kapasitet, spesielt tørkekapasitet, gjør at tilbudet på skurlast ikke kan øke tilsvarende.
- Kundene skjønner at det er varemangel. De er mer bekymret for ikke å få varer enn de er for prisen. Det kan føre til forsøk på hamstring som igjen forsterker prisspiralen, sier Trøen.
Hunton Fiber
Hunton Fiber kommer ved første øyekast på Byggmakkers prisliste stygt ut. Opp til 40 prosent prisvekst på Hunton Sutak.
- Det er plater vi kjøper fra en svensk bedrift, og de utgjør mindre enn to prosent av omsetningen vår, sier administrerende direktør Knut Strand.
Han forklarer at den svenske bedriften har skfitet eiere og slått på prisen. Hunton vil nå se seg om etter andre leverandører.
- Skal leve med kundene våre
Hunton Fiber øker prisen på egenproduserte produkter med 4-4,5 prosent.
- I de senere årene har vi holdt en prisvekst på drøyt to prosent. Vår policy er at vi skal leve sammen med kundene våre også i dårlige tider, vi ønsker ikke å utnytte de gode tidene til voldsomme prisøkninger, sier Strand.
- De prisøkningene vi har hatt har vi også kunnet dokumentere overfor kundene. Det er økte kostnader, ikke økt fortjeneste. Hunton Fiber hadde et overskudd før skatt på 13 millioner kroner i 2005, 12,6 millioner i 2004 og 4,9 millioner kroner i 2003.
Redusert tilgang
I perioden januar 2006 til januar 2007 økte tømmerprisen til sagbruk og annen norsk byggevareindustri med 50 kroner per kubikkmeter, eller 12 prosent.
- En kubikkmeter tømmer gir en halv kubikkmeter trelast, resten går enten til oppvarming eller til masse. Det er verdt å merke seg at prisen på masse er lavere enn på trelast, sier rådgiver Bjørn Håvard Evjen i Norges Skogeierforbund.
Evjen er tilbakeholden med å spå om prisutviklingen.
- Våre andelslag forhandler med sagbrukene, og det inngås forskjellige typer avtaler. Generelt forventer man underskudd på trevirke i hele Europa.
- Russiske myndigheter planlegger å innføre eksporttoll på tømmer. Myndighetene ønsker å redusere råvareeksporten og å videreforedle mer selv. Det er snakk om en tollsats på 50 euro per kubikkmeter. Det vil føre til stans av eksport av russisk tømmer. I tillegg er det for dyrt å frakte tømmeret ut fra Russland.
