Gravitasjon og radioaktivitet.

  • forum

RADIOAKTIVITET: For 60 år siden, i kjølvannet av skremsel om kjedereaksjon i hydrogen,studerte jeg radioaktive grunnstoffers atomvolum i relasjon til deres halveringstid. Dette , og antatt spalting av transurane stoffer i energirike Van Allen belter,ga meg en hypotese om radioaktivitet, om novaer som gir stjerner sterkere stråling, om supernovaer som gir nøytronstjerner, og om gigantnovaer som resulterer i nøytrionstjerner (sorte hull). Men dette kunne ikke bevises.

For ti år siden fortalte TIME at romsonden Pioner 10s radioaktive generatoer hadde tapt effekt. Et spørsmål om årsaken ble henvist til professor Van Allen. Han fikk også en orientering om min hypotese - på norsk. Den ble oversatt. Svaret var:

1.Teorien strider mot vanlig oppfatning om radioaktivitetens makanikk.

2.Tapt effekt i økende avstand fra Solen er ikke oppservert.

3. I rommet øker stoffenes radioktivitet ved at de bombarderes av energirike protoner. Jeg hadde antydet at det skjedde ved kald fusjon. (Den teorien er nå begrenset til å gjelde snøkometer.)

For det fjerde mente Van Allens hjelper, professor Dàngelo, at min teori kunne prøves i sentrifuge. Jeg hadde tenkt stoffprøver sendt mot solen med registrering av endringer i stoffenes radioaktivitet.

Svaret viste at grunnlaget for min teori ikke stemmer. Men jeg hadde ikke spurt om spalting av transurane stoffer kunne forklare energirike Van Allen belter. De ligger langt inne i jordens gravitasjonsfelt. Gravitasjonen må der virke fra flere kanter på stoffets delpartikler, som har masse, og derfor kan bli revet fra hverandre. I de naturlig radioaktive skjer dette langsomt ved at deres struktur kommer i svak stilling ovenfor gravitasjonen. Samme prosess tenkes å forekomme i her stabile stoff under sterkere gravitasjon enn på Jorden. Dette forklarer alle slags novaer,som kaster ut nøytrioner og andre små partikler som ikke sender ut eller reflekterer lys. Astronomer har funnet at en stor del av universet består av slik usynlig masse.

Størrelsen av nøytrinoet er ikk ekjent, men astronomer mener at den kan være tusendeler av elektronets. En sfære av nøytrinoer vil derfor kunne oppta og forplante de bølger som oppstår i kjølvannet etter ktetsende elektroder.

Nøytrinoets bevegelse i bølgen møter motstand og bølgen tappes for energi til nøytrinoets delpartikler, I lysspekteret oppstår derved en virkelig frekvensforskyvning mot rødt. Denne er forvekslet med dopplereffektens tilsynelatende foeskyvning. Dette har resultert i en totalt uforklarlig teori om at universet ble skapt av intet i et stort smell.

Den virkelige frekvensforskyvning i lyset må føre til at det etter hvert svinner bort.

Vårt synlige univers er derfor tilsynelatende omgitt av tomt rom. Astronomer har observert dette. Men det er grunn til å tro at universet er grenseløst og fylt av evig sirkulerende partikler i en uendelig rekke størrelser.

Erik Ødegård