(Bilde: Knut Falch)

Grande Røys lover større tempo i eID-arbeidet

  • IT

Fornyingsdepartementet ble stilt til veggs for manglende tempo da Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland tok opp saken i en interpellasjonsdebatt i Stortinget i går.

Han viste til Danmark, der 170 etater, bedrifter og frivillige organisasjoner godtar samme personlige underskrift på nettet.

– Over en million dansker har sin personlige e-signatur som gjør at de kan kommunisere med det offentlige 24 timer i døgnet. Alle danske kommuner er i samme nettverk og godtar samme ID. Når danskene har klart det, hvorfor henger vi etter i Norge, ville Helleland vite.

Lovforslag innen nyttår

Omtrent samtidig kunne Fornyingsdepartementet opplyse på sine hjemmesider at det nå opprettes et såkalt samtrafikknav, for elektronisk ID.

– Dette skal håndtere og verifisere både den felles offentlige eID og godkjente eID-løsninger som er i bruk i markedet. Navet skal også tilby felles pålogging til offentlige nettjenester. Direktoratet for forvaltning og IKT får nå i oppgave å etablere samtrafikknavet, sier Heide Grand Røys.

Justisdepartementet vil legge frem en lovproposisjon om et nasjonalt ID-kort i Norge innen nyttår, opplyser hun videre.

– Det nasjonale ID-kortet vil tilby innbyggere en offentlig utstedt eID på høyt sikkerhetsnivå, sier Røys.

Slutt på kaoset

I Norge er skatteetaten kommet langt på dette feltet, blant annet med innlevering av selvangivelse på nett ved bruk av en pinkode som er personlig. Men denne koden går altså ikke ved bruk av andre offentlige tjenester.

– Dette betyr at vi i framtiden kan bruke samme elektroniske signatur på flere offentlig nettjenester. Systemet blir mer avansert enn dagens, og pinkodekaoset går mot slutten, lovet fornyingsministeren, som er overbevist om at dette er et fornyingsgrep som vil merkes.

– Det blir enklere for offentlige etater å utvikle nye elektroniske tjenester som er teknologinøytrale, avanserte og framtidsrettede. Det blir enklere for den enkelte innbygger å bruke offentlige elektroniske tjenester. Og, det blir enklere og mer forutsigbart for IKT-næringen som skal utvikle løsninger for offentlige tjenesteytere, sier Grande Røys.