Hans Petter Bugge
er spesialrådgiver i San Francisco
hans.petter.bugge@ntc.no
@brd1:Kunnskapsoverføring mellom akademi og industri er en forutsetning i en kunnskapsbasert økonomi og blir stadig viktigere etter hvert som etterspørselen etter nye løsninger og nye produkter øker. Tradisjonelt har dette behovet blitt ivaretatt gjennom utdanning av kvalifisert personell og publisering av forskningsresultater - begge deler "fritt" disponibelt for samfunnet.
Etter hvert har det vist seg at dette ikke er tilstrekkelig. Industrien og næringslivet trenger ikke bare et stadig tilfang av kandidater og ideer; de trenger ideer som er presentert og "pakket inn" på en slik måte at de er utnyttbare. Mange gode ideer (resultater) fra forskningsmiljøene blir aldri fanget opp av industrien og mange gode ideer blir "ødelagt" fordi den intellektuelle eiendomsretten ikke er tilstrekkelig beskyttet. Den største hindringen for å gjøre noe med dette i Norge har vært mangelen på incentiver hos de impliserte partene.
Ved våre universiteter har til nå vitenskapelig personell hatt alle rettigheter til sine egne resultater - også rett til patentering og kommersiell utnytting -, men det har ikke vært systemer i institusjonene til å ivareta og pleie kommersielle ideer. Universitetene har simpelthen ikke hatt noe som helst igjen for å stimulere til økt grad av kommersialisering av forskningsresultater.
Dette ønsker man nå å endre. Fra og med 1. januar i år er det såkalte lærerunntaket i arbeidstakeroppfinnelsesloven opphevet. Med enkelte unntak er nå universitetene likestilt med andre arbeidsgivere; de kan kreve retten til kommersiell utnyttelse av oppfinnelser gjort av sine ansatte (forskerne) overdratt til seg. Og ikke nok med at de har en rett, de har også en plikt til å vurdere kommersiell utnyttelse av oppfinnelser som de overtar.
Amerikanske forhold
Kommersialisering har i mange år vært en integrert og naturlig del av virksomheten ved universiteter i andre land. Særlig i USA, hvor blant annet en lovendring i 1980 satte fart i dette arbeidet, har dette vært en av grunnene til næringsutvikling og økonomisk vekst. Norges Eksportråd har nylig, i samarbeid med Handelshøgskolen i Bodø, utarbeidet en rapport hvor vi har sett på noen viktige forutsetninger for kommersialisering av forskningsresultater og hvordan dette er håndtert ved noen større universiteter i USA.
Det absolutt viktigste vi fant var at god forskning alltid har førsteprioritet. Når dette er oppfylt, erkjenner universitetene et ansvar for at forskningsresultatene skal komme samfunnet til nytte. Ny teknologi blir overført til samfunnet på en slik måte at teknologien/resultatene kan utnyttes kommersielt; god forskning gir opphav til gode ideer som igjen blir til gode produkter til god nytte for samfunnet.
Konferanse i mai
Rapporten er del av et større prosjekt hvor de andre delene utgjøres av en nylig gjennomført studietur til Boston og San Francisco og en kommende konferanse over samme tema. Studieturen samlet 17 deltakere fra ulike forvaltnings- og forskningsmiljøer i Norge og gav et utfyllende bilde av kommersialiseringsarbeidet ved noen av de mest fremstående universitetene i USA. Konferansen arrangeres i samarbeid mellom universitetene, Forskningsrådet og Eksportrådet. Den vil finne sted på Blindern den 13. og 14. mai i år. Nærmere opplysninger finnes på program.forskningsradet.no/forny.
Les mer om rapporten på tu.no/fagartikler.
