Gjør Troll rikere

Kollsnes: Da Kvitebjørn-feltet ble besluttet utbygd, ble det samtidig bestemt at gassen skulle ilandføres til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes.

Gassen fra Kvitebjørn-feltet kan kalles en rikgass. Den består av langt flere tyngre komponenter enn Troll-gassen, som hovedsakelig er ren metan.

Ved å ta ut de tyngre komponentene øker Troll-lisensen inntjeningen med rundt 900 millioner kroner årlig, samtidig som investeringen i Vestprosessrøret og anlegget på Mongstad kan utnyttes bedre.

I plan for anlegg og drift var tanken å bruke prosesskapasiteten på Kollsnes for å tørke Kvitebjørn-gassen og sende den videre i eksportrøret for Troll, som en rikere gass med flere forskjellige gasskomponenter og ikke bare metan.

Men deltagerene i Troll-lisensen så at det måtte være mulig å utnytte rikgasen fra Kvitebjørn bedre. Derfor tok de initiativ til å etablere et NGL-anlegg (Natural Gas Liquids) på Kollsnes for Troll-lisensens regning.

- Lisensinnehaverne så at et NGL anlegg ville svare seg. Sammen iknet med tradisjonell tørking av gass, får vi tredoblet verdien av gassen ved å ta ut de tunge komponentene i gassen - propan - butan og nafta, forteller prosjektleder Olav Melhus.

Ekstraksjonsanlegg

NGL-anlegget er et rent landanlegg. Gassen kommer inn til Kollsnes via et 30 tommers rør fra Kvitebjørn. På Kollsnes går rikgassen inn i et ekstraksjonsanlegg som tar ut de tyngre komponentene og sender disse i Vestprosessrøret til Statoils raffineri på Mongstad. Her omgjøres gassen til salgbare produkter.

Den behandlede tørrgassen går tilbake til Trolls eksportrør for salg til Europa.

Hele NGL-anlegget er kostnadsberegnet til tre milliarder kroner, hvorav selve det mekaniske anlegger ligger på 2 milliarder. Anlegget nedbetales over kort tid etter at Kvitebjørn-gassen kommer til Kollsnes. Merverdiøkningen som ligger i prosjektet er beregnet til 900 millioner kroner årlig.

I det samme prosjektet inngår et nytt MEG (Metyl Etyl Glycol) behandlingsanlegg. I dette avsaltes og regenereres all glykol som brukes på landanlegget. Tidligere har det vært store problemer knyttet til glykolhåndteringen på grunn av korrosjon og saltutfellinger. Dette har stoppet igjen kjølere og gitt saltavleiringer i prosessutstyret. Med det nye MEG ionebytte- og regenereringsanlegget regner de med at glykolets renhet er under kontroll og at de slipper tidligere driftsproblemer.

Til Tyskland

Da prosjektet ble bestemt i juni for to år siden, fikk tre konkurrerende firmaer gjennomføre hvert sitt betalt forprosjekteringsoppdrag. Melhus forteller at dette oppdraget endte opp i et at hvert selskap gav tilbud på en videreføring av prosjektet som en EPC fastpriskontrakt.

- Linde i München hedde den beste løsningen og tilbudet og fikk kontrakten for å bygge NGL-anlegget, forteller Melhus.

Til tross for at alle kontraktene til underleverandørene også har hatt norske anbydere, har en stor del av de mekaniske arbeidene havnet på utenlandske hender, fortrinnsvis i Østerrike og Tyskland. - Vi må bare akseptere at på denne typen arbeider er ikke norske leverandører for tiden konkurransedyktige, sier Melhus.

Arbeid knyttet til grunnarbeider og betong er gjennomført av norske leverandører. I tillegg har ABB kontrakten på prosesstyringssystemene. Det var en separat kontrakt og inngikk ikke i Lindes arbeidsomfang.