PRISVERDIG: Merete Norli og Harald Kleiven med diplomet som viser at Cambi fikk Energigründerprisen for 2007. (Bilde: Anders J. Steensen)
PATENT: Cambis patenterte THP bioreaktor befinner seg i det grå feltet i flytdiagrammet for et biovfallsanlegg. (Bilde: Cambi)

Gjennombrudd for biogassteknologi

  • Kraft

Slik virker Cambi-prosessen

Våtorganisk materiale går først gjennom en sorteringstrommel, hvor ikke-organisk avfall sorteres ut. Avfallet/slammet føres gjennom en tretrinns prosess med først en enkel biologisk forbehandling hvor blandingen blir homogenisert og hygienisert, dvs. at massen er varmet opp til 70 0C. Deretter går massen over i en reaktortank hvor den tilføres overopphetet damp under trykk. Denne dampen metter det organiske materialet som deretter føres til en flashtank hvor det trykkavlastes og sprenges med damp (hydrolyse). Gjennom hydrolysen sprenges cellene i filler og biogass dannes mer effektivt. Dampen føres tilbake til formvarmingen.

Det sprengte materialet pumpes over i store tanker hvor hydrolysert slam danner biogass, som består av 35 prosent CO 2 og 65 prosent metan. Etter biogassgenerering avvannes gjenværende masse som kan selges til bønder som gjødsel.

Cambi AS

Etablert i 1989 av Per Lillebø

Omsetning 2007: ca. 200 millioner kroner

Overskudd: 10 millioner +

Antall ansatte 40

Kontorer i Danmark og Storbritannia

Hovedkontor i Asker

– Vi ble svært overrasket da vi fikk Energigründerprisen. I Norge er det mest snakk om vannkraft, vindkraft og pellets, mens det er et stort potensial for biogass, sier administrerende direktør Merete Norli i Cambi.





En del norske kommuner har imidlertid sett et potensial i biogass som fornybar energikilde. I Verdal, Lillehammer og på Hamar finnes anlegg som produserer elektrisitet på gass fra slam og våtorganisk avfall. Disse anleggene er levert av Cambi AS.





Størrelsen teller

Cambi har eksistert siden 1989, men markedet har stort sett vært internasjonalt for deres patenterte hydrolysebaserte slambehandlingsteknologi.

– Det krever en viss størrelse på anleggene når det investeres i denne typen anlegg, men vi ser nå at også interkommunalt samarbeid resulterer i nye anlegg. Store byer i Europa og i andre verdensdeler har slambehandlingsanlegg fra Cambi. De opplever en dobling av biogassproduksjonen og halvert slammengde, forteller markedsdirektør Harald Kleiven.





Samarbeid i Trøndelag

Om kort tid overleveres det hittil største anlegget i Norge, Ecopro, til Verdal. Her bygger 51 kommuner med til sammen 250 000 innbyggere et anlegg for å omdanne våtorganisk avfall og slam til biogass. Totalt 40 000 tonn kan behandles i Ecopro i året.

Anlegget skal produsere rundt 14 GWh elektrisk kraft i året og kan levere 15 000 tonn smittefri (patogenfri) organisk gjødsel.

– Fordelene med våre systemer er flere. Selve prosessen er lukket og luktfri. Anlegget har en smittefarlig og en ren sone. Sluttavfallet er mye tørrere og det er patogenfritt, noe som betyr at det kan brukes direkte som gjødsel i landbruket. Dessuten produseres et overskudd av elektrisk energi som igjen gir inntekter. I tillegg skaffer anlegget selv sin egen energi når det er i drift, sier Kleiven.





Vekst internasjonalt

Den store interessen har medført at antall ansatte har økt betydelig. Bedriften har nylig flyttet inn i nye kontorer med mer plass i Asker sentrum. Kontoret bar fortsatt preg av et lett flyttekaos da Teknisk Ukeblads journalist var på besøk.

Men det hindret ikke at ordrene tikket inn. Midt under samtalen kom det inn en beskjed om en ordre fra Dubai, gjennom et fransk entreprenørselskap. Ordren gjaldt bygging av et slambehandlingsanlegg i forbindelse med en av de kunstige øyene som bygges i den Persiabukta.

– I tillegg til datterselskaper i Storbritannia og Danmark har vi samarbeid med agenter som har et godt inngrep i vårt segment. Dermed har vi kommet med i store prosjekter, sier Kleiven.

En av årsakene til at Cambi har lyktes er at anleggene er kompakt og leverer overskudd av energi, problemavfall inn – elektrisk kraft ut.

– En annen stor fordel er at sluttproduktet ikke inneholder smittefarlige bakterier og tilfredsstiller alle krav til smittebrudd. Det avvannede sluttproduktet er et verdifullt gjødselprodukt med bundet karbon som ikke slippes ut i atmosfæren og ikke skader klimaet, sier Norli.





Trenger folk

Cambi har selv ingen produksjon av tanker og utstyr. Ved en leveranse står Cambi for innkjøp og oppfølging av utstyr og sammenstilling av anlegget. For Ecopro-anlegget i Verdal, hadde Cambi også ansvaret for bygg og skal drifte anlegget i tre år.

– Vi samarbeider nært med en rekke andre norske firmaer både innen instrumentering, elektro og for mekanisk utrustning. Når det gjelder gassmotorene som driver generatorene, er de østerrikske og spesiallaget for gå på biogass. Den økte oppdragsmengden medfører at vi må øke antallet ansatte, og vi ser for oss en betydelig vekst i løpet av de nærmeste to årene. I løpet av 2008 vil nærmere 50 personer være engasjert i selskapet, sier Merete Norli.